Grubler om natten

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr.19/2019.

– Hva betyr tid for deg?

– Kreativitet. Å skape noe håndfast, som ulike eiendomsprosjekter. Jeg er kanskje litt mer fantasifull enn gjennomsnittet. Da jeg praktiserte som advokat brukte jeg mye av min kreativitet på å finne løsninger for klienter, men det er jo mye morsommere å bruke den på eiendom. Da ser du hele utviklingen, fra idé til at bygget faktisk står der.

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja, veldig. Jeg vil faktisk si at jeg har et anstrengt forhold til tid, fordi jeg hele tiden har for lite av den – noe som er veldig frustrerende. Jeg kan ligge våken hele natten og gruble over hvordan jeg skal få tidskabalen til å gå opp. Det skjedde senest i natt, og er veldig slitsomt.

Orker ikke utenomsnakk

Krefting er, ifølge Kapitals 400-rike liste, Norges 158. rikeste person med en formue på 1,95 milliarder i 2019. Den tidligere forretningsadvokaten bygde sammen med Hans Petter Krohnstad og Runar Vatne opp et shoppingstrøk ved Egertorget gjennom Søylen Eiendom. Søylen-eiendommene ble solgt i 2015, og Krefting har siden den gang fokusert på egne prosjekter. I 2018 dro han inn over 300 millioner kroner gjennom sitt eiendomsselskap Carucel.

– Hvordan løser du tidsproblematikken?

– Jeg kansellerer noe og kutter ned på møtene. Så er jeg veldig konsentrert, presis og kort i mine telefonsamtaler. Da kan jeg ofte oppfattes som uhøflig, men jeg orker ikke utenomsnakk.

– Vil du som tidligere praktiserende forretningsadvokat si at tid er penger?

– I praksis blir det gjerne slik i advokatyrket. Du har et mål du skal nå, som går på hvor mange fakturerte timer du skal ha. I gamle dager var man derimot opptatt av resultatet og fakturerte en gang i året avhengig av det. Min far opererte slik.

– Har tidsforbruket ditt endret seg etter at du ble eiendomsbesitter?

– Jeg arbeider like mye som før, men det er mye mer inspirerende å jobbe nå.

– Hvor mye tid bruker du på jobb?

– Det blir fort 12–14 timer eller mer hver dag. Jeg står opp ved seks tiden og trener. Så er jeg på jobben rundt åtte, halv ni. Så drar jeg hjem ved syv-tiden på kvelden og fortsetter der jeg slapp. Nå tidfester jeg heller ikke hvor mye jeg jobber. Det er deilig. Men hva er jobb? Hvis jeg går en lang skitur og tenker, er det jobb? Kanskje. Hver dag våkner jeg klokken 04.30, og ligger våken til seks. Er det jobb? Ja, kanskje det også er en form for jobb. Vel, da bruker jeg nok farlig mye tid på mitt virke. Så jobben går helt klart på bekostning av venner og familie. Sånn er det. Nå arbeider to av tre barn i Carucel, og det er fantastisk.

Finner alltid lyset

– Du var presset økonomisk for endel år tilbake. Hvordan føltes tid da?

– Svært lang, og da ble det lite søvn. Dette er heldigvis lenge siden, men den gang vi hadde likviditetskrise i Søylen måtte jeg virkelig bruke tiden min på å finne gode og kreative løsninger. Da jobber man natt og dag. Badet var fullt av små gule lapper, men jeg var alltid trygg på å finne løsninger. Det ville bare ta litt tid. Jeg var hele tiden helt sikker på at det vi jobbet mot ville bli en suksess. Min styrke er at jeg prøver å finne løsninger, selv når alt både er og ser umulig ut. I slike situasjoner er det best å være alene. Jeg gikk mange lange skiturer uten egentlig å vite hvor jeg var før jeg så striper av lys. Da kunne det fort bli syv, åtte, ja, opptil ti mil.

– Har du sett mørket?

– Ja, definitivt. Du klarer ikke å gå gjennom livet uten det. Privat eller i business, men jeg er opptatt av når man får store problemer enten på det ene eller andre feltet, er du nødt til å være løsningsorientert. Ikke gå rundt problemet. Det er jeg god på. Da er jeg litt sånn som et lite lemen. Gir meg ikke, og biter meg fast.

– Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

– Ja. Det har hendt at jeg har blitt veldig sliten og tenkt: Nå orker jeg ikke mer. Det jeg da gjør, er å gå inn i meg selv og prøve å tenke positivt som: “Du har et veldig godt liv. Du må komme tilbake på sporet ditt”. Alle kan spore av, og få dramatiske tanker om hvor vil jeg hen resten av dette livet? Du lever jo ikke et langt liv uten å ta vesentlige veivalg, og det er viktig å ta disse valgene om du føler det er riktig for deg. Så må man stå ved sitt valg, og ikke se seg tilbake. Vebjørn Sand kalte det nylig for et “Kristus-år” i et intervju i denne spalten. For meg var det et valg å endre karriere. Skifte spor. Det var skummelt og utrygt – men jeg måtte.

Klokkekjøp etter god forretning

– Ser du mye på klokken?

– Nei, men jeg vet jeg har et møte klokken tolv, sier Krefting og ser på klokken.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en IWC, International Watch Company, et sveitsisk ur. Jeg har flere klokker. Jeg er glad i ur og urverk.

– Hvor mange klokker har du?

– Jeg har rundt seks fine klokker, som jeg bruker forholdsvis jevnt. Tar du med sportsklokker har jeg veldig mange, men jeg liker å ha en pen klokke. Jeg har en Rolex som jeg har fått i gave av min kone da jeg tok juridikum. Resten har jeg kjøpt selv. Jeg kjøpte en gang, etter en viktig og god forretning, en Patek Philippe i gave til meg selv. Da er det hyggelig å se ned på klokken og minnes den dealen. Alle de klokkene jeg har symboliserer faktisk gode minner.

– Har du følt på at tiden har gått fra deg?

– Ja, for noen år siden. Vi skulle fusjonere et selskap. Plutselig oppdaget jeg at alle rundt bordet var yngre enn meg. Etter møtet tenkte jeg at nå er det på tide å skifte beite. Nå derimot observerer jeg til min store glede at personer jeg er sammen med, som for eksempel John Fredriksen og Trond Moen, er godt voksne mennesker. De har fortsatt stor glede av jobben. Før stoppet jo livet litt opp når du var 70. Nå kan du holde på, ha det gøy og være i en profesjonell hverdag til du er 80 eller 90 år. Sjekk Olav Thon! Han er still “going strong” og til og med nygift. Så alderdom trenger man jo ikke å være redd for lenger.

– Er du redd for noe?

– Nei.

– Dveler du ved tid?

– Jeg kan være irritert over noen tidligere beslutninger, men jeg henger meg ikke opp i det. Jeg konstaterer bare at jeg ikke var så smart som jeg burde vært. Det som tar nattesøvnen min, er beslutninger som jeg skal fatte fremover. Hvordan jeg skal planlegge neste skritt i en sak. Det er veldig mye gode ideer som kommer om natten, og da står jeg opp og skriver ned tankene.

Alltid presis

– Er du en person som sløser med andres tid ved å komme for sent?

– Nei, jeg er veldig bevisst på å komme presis, men klarer ikke alltid å være presis hjemme til middag. Jeg vil jo ikke at noen skal kaste bort min tid ved å komme sent. Så hvis noen kommer senere enn avtalt tid til meg, blir jeg ganske irritert, men du vet det er jo alltid de samme menneskene som er sene – ikke sant?

– Er du en dominerende leder?

– Ja, jeg er redd jeg er det, og det har noe med tid å gjøre. Jeg har ikke nok tid til å bruke tid på forklaringer. Det gjør at jeg kan virke dominerende, fordi jeg ofte er litt for rask, for konsis i det meste av det jeg sier. Jeg har heller ikke tid til alltid å lytte til alt som blir sagt rundt meg, og særlig hvis jeg synes noen bruker for lang tid. Da kan jeg dessverre være svært uhøflig og skjære igjennom.

– Er det politisk ukorrekt og være opptatt av penger og jobbe med penger?

– Helt klart. Det ser du du jo i NRKs “Exit”. Jeg har sett en episode og kommer ikke til å se flere. Jeg ble kvalm. Den var så langt fra virkelighetens verden at der gikk grensen for hva jeg skal bruke tid på.

– Er det slik at i store deler av finansbransjen hvor alt handler om penger, at man da lett kan bli opptatt av overfladiske verdier?

– Nå er det stor forskjell fra aksjehandel til eiendom, men forretningsfolk er opptatt av å bygge en virksomhet. Det er selve byggingen som er morsomt, så kommer pengene etter hvert. Det er ikke pengene som er målet.

– Men i advokatbransjen har timelistene fått større og større oppmerksomhet?

– Ja. Da jeg begynte, var det en annen atmosfære. I lunsjen la man vekt på kunst og kultur. Nå er det jobbdiskusjon. Det ble en holdningsendring, som jeg nok dessverre var medvirkende til. Mye har også å gjøre med utdannelsessystemet i Norge. I for eksempel USA kan man som undergraduate-student velge fag som historie og kunst før du begynner på jusstudiet. Kanskje noe å tenke på i Norge i stedet for fem–seks år med jus på studiet?

Netthandel forurenser

– Har du noen tidstyver?

– Aviser. Men når vi er inne på dette, har Miljøpartiet De Grønne fått meg til å ta T-bane fremfor bil til sentrum, og da sparer jeg – med dagens trafikk- kaos i Vika – ti minutter hver vei, hver dag. Jeg liker Lan Marie Berg og Hanna Marcussen veldig godt som personer, men de driver en propagandapolitikk som er uheldig. De skal lage bilfrie byer, som medfører at folk kjøper mer på nettet. Det er dokumentert at netthandel forurenser 2,5 ganger så mye som sentrumshandel. Netthandel forurenser mer fordi: Punkt 1. Varene blir sendt med fly fordi det skal gå fort. Punkt 2. Veldig mange av varene blir returnert. Punkt 3. Mange av varene blir da i stor grad destruert når de returneres. Likevel skal man kvele sentrumshandel. Dette er ikke godt nok gjennomtenkt, og et veldig alvorlig problem som ingen vil ta tak i.

– Leser du om deg selv i pressen?

– Nei. Da ville jeg brukt tid på å dvele, og tenke at dette kunne jeg ha uttrykt bedre. Når vi snakker om pressen, kunne jeg godt hatt lyst til å bruke mer tid på å være samfunnsengasjert. Jeg er veldig imponert av din redaktør Trygve Hegnar, og fatter ikke hvordan han klarer å skrive ledere hver dag. Hvor mange temaer han når over å skrive så innsiktfullt om. Det er helt rått.

– Hvis du skulle valgt deg et nytt liv, ville du ha gjort det samme?

– Nei. Jeg skulle gjerne ha startet på min eiendomskarriere ti år før. Det dveler jeg litt ved.

– Lever du i øyeblikket eller i fremtiden?

– Begge deler, for jeg planlegger mye.

– Tror du på Gud?

– Nei, jeg er ikke så reflektert.

– Hva med et liv etter døden?

– Når det er slutt, er det slutt. Men det har skjedd en holdningsendring hos meg. Før ble jeg veldig frustrert hvis jeg hadde et øyeblikk i livet hvor jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Nå er det omvendt, jeg blir lykkelig om jeg har en halv time “fri”. Problemet er bare at jeg faktisk er opptatt hver halvtime hele dagen.

– Så du vil være alle steder hele tiden?

– Ja. Alltid ha tid til å få med meg det beste av det beste.

Carl Erik Krefting havnet i 2019 på en 163. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en formue på 1,95 milliarder.