Norway's leading business magazine

Sakene som endret litt av Norge

“Det nystartede bladet Kapital har slått an nye toner i vår hjemlige finansjournalistikk” skrev jurist, forfatter og oversetter Fredrik S. Heffermehl i en kommentar i Dagbladet i november 1971.

Innlegget hadde han kalt “Om overtramp i Kapital,” hvilket forteller at det allerede den gang – kun åtte måneder etter at Kapital så dagens lys – var hett om ørene på den unge redaktøren Trygve Hegnar.

Banebrytende
Den hardtslående tittelen til tross: Heffermehl hadde sans for nyskapningen. På et tidspunkt da økonomiredaksjonene fungerte som næringslivets forlengede arm, bidro nemlig Trygve Hegnar – med sin fryktløse stil – til å skape en uavhengig og helt ny journalistikk i Norge, den kritiske næringslivsjournalistikken. Slik har Kapital på mange måter dannet skole for andre publikasjoner, og flere av magasinets mest kontroversielle saker de siste 45 årene har vært banebrytende på sine områder.
Ta for eksempel Otto Hauglin-saken fra 1975. Mens redaktør Trygve Hegnar den gang fikk bot på 5.000 kroner for å ha brukt falsk identitet da han avslørte hvordan stortingsrepresentant Otto Hauglin svindlet statskassen, fikk journalistene i Dagens Næringsliv, som brukte falsk ID da de kjøpte samme båtsertifikat som Kjell Inge Røkke i den såkalte “sertifikatsaken”, SKUP-prisen for sine avsløringer.

Smøring og korrupsjon
Slik sett er Kapitals 45-årige pressehistorie på mange måter også en påminnelse om utviklingen i rettsoppfatningen, fra en høyst motstrebende aksept for kritiske ytringer, til et langt mer åpent samfunn. I all beskjedenhet har Kapital gitt sin skjerv til denne utviklingen.
Et godt eksempel på dette er den mye omtalte artikkelserien fra 1976, der hovedinnholdet var korrupsjon, uregelmessigheter og smøring i OBOS. Boligselskapet innkalte i etterkant til styremøte og sendte ut en pressemelding som langt på vei bekreftet Kapitals påstander.
Likevel gikk både selskapet og navngitte personer senere til søksmål for ærekrenkelse med krav om mortifikasjon, oppreisning og straff. Saken endte i Høyesterett, der Hegnar tross delvis frifinnelse fikk en betinget dom på 24 dagers fengsel. Det ville neppe skjedd i dag …

Talentspotter
Også når det gjelder portretter av businesspersonligheter var Hegnars Kapital tidlig på banen. Før Kapital var det overhodet ikke vanlig å profilere næringslivstopper på denne måten. Kapital har dessuten vært flinke til å spotte talenter i business før alle andre. Vi nevner i fleng: John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Jan Haudemann-Andersen, Øystein Stray Spetalen, samt brødrene Wilhelm P. og Arne Blystad.
Førstnevnte, John Fredriksen, som i dag er Norges desidert rikeste med en formue på 97 milliarder kroner (2015-anslag), gav sitt aller første intervju til nettopp Kapital, og prydet magasinets forside allerede i september 1988. Likeledes var vi først ute med å omtale en av Norges i dag mest vellykkede aksjeinvestorer, Øystein Stray Spetalen, da han som ung student vant Kapitals Børs-NM, samt Jan Haudemann Andersen, som i løpet av bare syv år var blitt mangemillionær i en alder av 33.

Skrekk og Gro
Og med det samme vi er inne på portretter: Ingen som var myndige i 1993 kan glemme Niels Chr. Geelmuydens uforlignelige intervju med landsmoderen Gro Harlem Brundtland. Etter 32 forespørsler om intervju fikk Geelmuyden endelig napp hos statsministeren, som så stilte med informasjonssjef som vitne og verge samt egen båndopptager. I etterkant fulgte et hardkjør fra statsministerens kontor for å redigere intervjuet. Det provoserte Geelmuyden.
– Normalt mener jeg det er en intervjuers plikt å tolke objektet i beste mening. I Brundtlands tilfelle fant jeg dette umulig. Jeg har aldri i mitt liv hørt maken til tøylesløst ordskvalder, skrev han.
Dermed ble hele intervjuet gjengitt ordrett. Det viste en statsminister som var ute av stand til å formulere en sammenhengende setning. Snakk om journalistisk skup!

SKUP-pris
Fra hyggelige – og mindre hyggelige – portretter til artikler som har skapt oppstandelse. Dem finnes det nemlig mange av i Kapital. Flere av sakene har dessuten resultert i at de involverte har mistet jobben. Eller enda verre: Endt i fengsel.
I den forbindelse er det naturlig å trekke frem en klassiker, nemlig Finance Credit-saken.
Allerede i oktober 2001 satte vi spørsmålstegn ved selskapet: “Når sprekker boblen?”
Siden kritiserte vi selskapet i artikler med overskrifter som “bløff på bløff”, “tikkende tapsbombe” og “råtne Finance Credit”.
Omtrent to år senere sprakk boblen.
– Du er fantastisk kreativ når det gjelder mulige finansielle operasjoner med skurkaktige hensikter! skrev Trond Kristoffersen til Kapitals journalist.
Senere fikk både Kristoffersen og Torgeir Stensrud strenge straffer i norgeshistoriens største svindelsak, og Kapital ble premiert med SKUP-pris.

Korrupsjon og fengsel
Også artikkelserien om millionbedrageriene i Norges Røde Kors endte i lange fengselsdommer for de involverte. Det hele startet i 2001, da Kapital kunne avsløre at økonomidirektør Odd Gunnar Ramfløy i Norges Røde Kors hadde gitt et stort byggeoppdrag til sin egen bror Peter A. Nielsen, og at broren hadde overfakturert hjelpeorganisasjonen for et tyvetalls millioner kroner. Pengene ble ført ut av landet til et nett av selskaper og kontoer i ulike skatteparadis.
Generalsekretær Sven Mollekleiv hevdet han først fikk vite om brødreforholdet da Kapital skrev om saken. Det bestrides på det sterkeste av Ramfløy.
De tre brødrene og en person til ble senere tiltalt og dømt til flere års fengsel for disse forholdene. Korrupsjon av sterkt samfunnsskadelig karakter, mente retten.
Også den såkalte Koffertsaken hvor åtte personer – deriblant to ledende advokater – ble dømt til heleri eller medvirkning til heleri for Norges største ransliga, ble avslørt her i bladet. Det samme ble Norges største personlige skatteundragelsessak. Det skjedde i forbindelse med en artikkelserie om en derivatmegler i det daværende meglerhuset Orkla Enskilda som drev ureglementert handel, og som i ettertid har fått mange års fengsel for skatteunndragelser.
Kapital har dessuten publisert en rekke artikler som har bidratt til at tøysete regelverk har blir satt under lupen og endret. Blant annet har vi i en artikkelserie siden 20015 avslørt hvilket paradis Norge er for privatpersoner i angivelig veldedige organisasjoner som beriker seg på pengeinnsamling ved å late som om pengene skal gå til trengende, mens de hovedsakelig går til innsamleren selv i form av utbytte, lønns- og administrasjonskostnader.
Det var tidligere ingen lovreguleringer for profesjonell pengeinnsamling her i landet, og Kapital avslørte blant annet at den offentlig godkjente Innsamlingskontrollen, som skal gi giverne innsikt i hvordan innsamlede midler brukes, godkjente organisasjoner med innsamlere som beriket seg på å ta 80 prosent av nødhjelpen.
I kjølvannet av denne artikkelserien (Grådigperer i veldedighetsham) fikk Kultur- og kirkedepartementet i oppgave å utforme et lovforslag for regulering av innsamlingsaksjoner. Lov om registrering av innsamlinger trådte i kraft i 2009, og det er nå opprettet et såkalt Innsamlingsregister. Et av kravene organisasjonene må oppfylle for å bli registrert, er at minst 65 prosent av innsamlede midler skal gå til formålet over tid (tre år).

Om du tenker: OBOS- og Hauglin-artiklene var da ingenting mot alle andre senere avsløringer, tar du feil. Dette var viktige forløpersaker, metodiske og tematiske forbilder. Medieprofessor Guri Hjeltnes

Bjørn Olav Jahr og Kapital skrev kritiske artikler om Finance Credit i et helt år før Økokrim og andre medier reagerte. SKUP-styret

Heller ikke bankene skuet hunden på hårene i Finance Credit-saken. Hvis de for eksempel hadde lest Kapital, ville de for over et år siden fattet mistanke om at de snarere hadde med en oppblåst kjøter å gjøre.Politisk redaktør Marie Simonsen

Hadde det ikke vært for den gravende journalistikken som Kapital har utført i Røde Kors-saken, hadde disse tre brødrene kommet unna med det meget alvorlige forholdet.Førstestatsadvokat Lars Stoltenberg

Jeg tror få tidsskrifter i Norge – aviser inkludert – har forandret så mye av norsk næringsliv som Kapital. Mye av den analytiske tankegangen til dagens investorer er basert på saker og vinklinger som Kapital tok opp allerede på 1970- og 80-tallet.Investor Øystein Stray Spetalen

Bladet var meget slagkraftig helt fra starten av, og dets provokative form fenget nysgjerrigheten og skapte engasjement hos en nybegynner i næringslivet.Investor Torstein Tvenge
Sentralbord
Abo. service
Besøksadresse
Hoffsveien 70 A
0377 Oslo
Postadresse
Boks 724, Skøyen
0214 Oslo