Kapital

Livsstil ·  Konfliktfylte arvetvister

Slik unngår du tabbene

Illustrasjon: Kevin O'Keefe Ikon Images
Publisert:7. mai 2018

Større formuer, økt levetid og stadig mer kompliserte familiemønstre skaper behov for å planlegge fordelingen av arv. God planlegging reduserer også risikoen for familiekonflikter mellom de etterlatte. Her er ekspertenes tips til et knirkefritt arveoppgjør.

Hvert år behandler norske domstoler en rekke rettstvister hvor arvingene krangler om arveoppgjør. Helt eksakt hvor mange er uvisst ettersom det ikke føres noen statistikk på området. Arveloven, som bestemmer hva som skal skje med en persons formue etter en persons bortgang, ble vedtatt i 1972. Siden den gang har konfliktnivået og antall saker for domstolene eskalert. Nordmenn har fått mer å rutte med, levestandarden har blitt høyere og samfunnet har gjennomgått store endringer. Det er ikke uvanlig at folk skiller seg, gifter seg flere ganger, eller får mer enn ett sett med barnekull. Samlivsformen samboerskap er fullt ut akseptert, og blitt vanlig. I tillegg lever vi lenger og er mindre homogene. Disse utviklingstrekkene kan også ha gjort fordelingen av arv langt mer kompliserte.

UGYLDIG:  – Når man skal opprette et testament, er det viktig at man passer på formkravene, sier lagdommer Per Racin Fosmark.
Ugyldig: – Når man skal opprette et testament, er det viktig at man passer på formkravene, sier lagdommer Per Racin Fosmark. Foto: Javad Parsa

Arv ved testament

Kort fortalt er det to rettslige grunnlag for arv. Man kan enten motta arv etter arvelovens regler, eller ved å være tilgodesett i testament. Hovedregelen er at et gyldig testament trumfer alt, og at testator står fritt til å fordele verdiene etter seg som det måtte behage. Men det er som kjent ingen regel uten unntak. For selv om det foreligger et testament som sier noe annet, kan hverken livsarvingene, dvs. direkte etterkommere som barn, barnebarn, eller ektefellen gjøres arveløse. Barna har alltid krav på 2/3 deler av dødsboet, men riktignok aldri mer enn én million kroner hver. Ektefellen har rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, rundt 375.000 kroner. I tillegg har barn som ikke har fått fullendt forsørgelsen sin, krav på arv. Utover dette står testator helt fritt til å gi bort sine verdier.

Arv ved lov

Hvis formuen ikke er disponert over i testament, fordeles den etter arvelovens regler. Her kommer det frem at det først er livsarvingene som arver likt. Dersom avdøde ikke har direkte etterkommere, er det foreldrene og søsken som får verdiene. Hvis det heller ikke finnes slike arvinger, er det besteforeldrene og deres etterkommere, som arver. Fjernere slektninger enn kusiner og fettere arver ikke. Dersom avdøde var gift og hadde barn, har ektefellen rett til en fjerdepart av arven. Hvis avdøde var barnløs, men har foreldre eller søsken i live, har ektefellen krav på halvparten av dødsboet, eller minst 560.000 kroner, som tilsvarer seks ganger grunnbeløpet. Ektefellen arver kun alt hvis avdødes foreldre og søsken ikke lenger lever. Etter loven arver også samboere hverandre, men det er kun hvis de har felles barn. Her er arvesummen satt til fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Selv om reglene ved første øyekast ser enkle ut, skaper de klingende mynt i kassen til landets advokater.

Slik skreddersyr du testamentet

Skriv klart og tydelig: Testamentet bør være utformet i et språk som er juridisk presist og samtidig forståelig for testator. Forklar eventuelle faguttrykk og unngå skjønnsmessige formuleringer. Mange av arvetvistene havner nettopp i retten fordi avdøde har vært utydelig. Selv om det ikke er et formelt krav å ha med formålet med testasjonen, kan det anbefales og være konfliktdempende, særlig når regjeringen skal komme med forslag til ny arvelov, hvor det kan komme endringer.


Beskriv familiære forhold: Testamentet bør i innledningen inneholde en beskrivelse av testators familiemessige forhold, ekteskap, samboerforhold, formuesforhold i ekteskapet (felleseie/særeie), barn, herunder adoptivbarn og bortadopterte barn.


Husk å fordele innbo og løsøre: Det er ikke bare eiendom og kontanter som skal føres opp. Ta innbofordelingslisten inn i selve testamentet og husk at også denne listen kan endres. Muntlig fordeling fungerer kun hvis de etterlatte ønsker å respektere utsagnet.


Testamentet bør være fremtidssikret: Dette bør gjøres på en slik måte at det tar høyde for at forholdene kan ha endret seg ved testators død, at testator får (flere) barn, inngår ekteskap og en arving dør før testator. Hvem er i så fall sluttarving – arvingens barn? 


Ta høyde for dødsfallsrekkefølger: Ektefeller som har inngått et gjensidig testamente bør klargjøre hvilken frihet den lengstlevende skal ha til å foreta testamentariske disposisjoner. Mange par har i dag arverett etter hverandre, og har dermed ikke tatt stilling til hvordan arven fordeles ved samtidig dødsfall. 


Ta forbehold: Er arven ment som testamentsarvingens særeie, og skal det i så fall på noe tidspunkt oppheves? Skal arv eller legat båndlegges? Opprett nytt testament når forholdene endrer seg. Unngå formuleringer som “min siste vilje“. 


Operer med kun ett originaltestament: Ta ikke flere kopier enn nødvendig. Opplys på kopiene, f. eks. ved en påtegning, hvor originaltestamentet befinner seg. Selv om det er det siste testamente som er gjeldende, kan glemte testamenter eller kopier som dukker opp i ettertid skape store problemer. Skriv testamentet tidlig og gjennomgå det årlig. Et testament kan endres eller tilbakekalles når testator ønsker det. Unntaket er testament som ikke kan endres (arvepakter).


Oppbevar testamentet på et trygt sted: Det kan være i en bankboks eller hos en advokat. Det beste kan være å oppbevare testamentet i tingretten. Innleveringen av testamenter til retten blir registrert i domstolenes elektroniske saksbehandlingssystem. Når et dødsfall blir meldt inn, vil tingretten se om avdøde har innlevert et testament til en av landets tingretter.


Livsarvinger har krav på arv: Dersom arvelater ikke har ektefelle eller livsarvinger (barn, barnebarn) står testator fritt til å fordele arven. Derimot må testator belage seg på at 2/3 av arven går til livsarvinger dersom avdøde har barn eller barnebarn.  Men pliktdelsarven kan i dag i testament begrenses til én million kroner til hvert av barna, forutsatt at det er nok penger i boet. Ektefelle etter avdøde har krav på en fjerdepart av arven når avdøde har livsarvinger. I dag er det vanlig at gjenlevende ektefeller sitter i såkalt uskiftet bo.


Avkortning i arv: Dersom en av arvingene har mottatt forskudd på arv, og arvelater ønsker at det skal trekkes fra for eksempel pliktdelsarven, er det tilstrekkelig for å avkorte arven at dette er arvelaterens ønske. Hvordan ønsket er kommet til utrykk, spiller ingen rolle. For å sikre seg at dette kommer frem etter testators død, bør avkortning bestemmes skriftlig – og det kan derfor være praktisk at dette bestemmes i testament hvor også andre disposisjoner evt. foretas. Det kreves ikke at giveren har tatt forbehold om avkortning da gaven ble ytet, og arvelater behøver ikke å underrette arvingen om hva testator har bestemt seg for å avkorte gaven i arvingens arvelodd. 


Vær åpne med barna om testamentet: Men dersom ett eller flere av barna prioriteres, er det ikke sikkert at det er like lurt å spille med åpne kort. Frykter testator konflikter etter bortgang, kan det være smart å få bistand fra advokat enten til opprettelse eller gjennomgang av testamentet.


Nødtestament: Hvis farlig sykdom eller annet nødstilfelle hindrer noen fra å opprette et vanlig testament, kan han eller hun opprette testament muntlig for to vitner som er til stede sammen. Hvis det er umulig for testator å opprette testament med vitner, kan testator opprette testament i et dokument som han eller hun selv skriver og underskriver. Arvingene har seks måneders frist til å bestride gyldigheten av et testament etter at testator har gått bort. Fristen løper fra arvingen har fått kunnskap om testamentets innhold og om grunnlaget for at disposisjonen er ugyldig.


Kilde: Syv enkle råd og 50 sjekkpunkter av lagdommer Per Racin Fosmark.
 

Vær nøye med formkrav

En som får se konfliktene på nært hold er lagdommer Per Racin Fosmark i Borgarting lagmannsrett. Han holder foredrag om hva advokater bør ha i bakhodet når en klient vil sette opp testament. De enkle grepene kan kanskje være med på å dempe gemyttene når avdødes siste vilje blir gjort kjent for arvingene.

– Når man skal opprette et testament, er det viktig at man passer på formkravene. Blant annet må de to vitnene være til stede samtidig når testator signerer testamentet og vitnene deretter underskriver som vitner, er hans beste råd til personer som skal lage et testament.

Dommeren legger til:

– Dersom testator for eksempel underskriver testamentet og deretter ordner med vitnepåtegningen uten at vitnene er til stede sammen, blir testamentet ugyldig. Disse strenge kravene til testament gjelder også når to ektefeller eller samboere oppretter et gjensidig eller felles testament.

Et raskt søk i Lovdata viser at flere av sakene som havner i retten, handler om testators psykiske tilstand. Det kan derfor være lurt å skrive testamentet tidlig, og at testator for eksempel i forbindelse med skattemeldingen vurderer om det er grunn til å gjøre endringer.

Arv og særeie

Kapital har fått tilsendt Racin Fosmarks foredrag som han har holdt på Advokatenes fagdager.

Her trekker han blant annet frem følgende punkter som det er viktig at testator har tenkt gjennom når testamentet skrives eller endres:

• Skal arv og legater tilhøre mottagerne som særeie?

• Skal særeieklausulen kunne oppheves senere, og til hvilke betingelser? Det bør gå klart frem av testamentet om arvingen senere skal kunne oppheve særeieklausulen ved ektepakt.

• Skal arv eller legat båndlegges (private beslagsforbud)?

• Skal det innsettes testamentfullbyrder?

• Hvilken frihet skal lengstlevende ha til å foreta testamentariske disposisjoner?

Se for øvrig egen tekstboks om krav til testator og testamentet.

MANGE VIL HA HJELP: Etter at arveavgiften ble fjernet i 2014 har advokatfirmaet Bull & Co, her ved advokatene Randi Birgitte Bull og Eivind Bergo-Eriksen, hatt så stor pågang at de har opprettet en egen gruppe som spesialiserer seg på generasjonsskifte.
Mange vil ha hjelp: Etter at arveavgiften ble fjernet i 2014 har advokatfirmaet Bull & Co, her ved advokatene Randi Birgitte Bull og Eivind Bergo-Eriksen, hatt så stor pågang at de har opprettet en egen gruppe som spesialiserer seg på generasjonsskifte. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

– Gi bort i livet

Tross alle råd skaper reglene grobunn for misforståelser og krangler, hvilket også gir mye advokatmat. Kapital har derfor alliert seg med flere eksperter på området som gir sine beste råd.

– Gi bort midlene i levende live, da beholder du all kontroll og står fritt, råder leder for Advokatforeningens lovutvalg for Familierett, arv og skifte, advokat Simon Ladderud Stende i advokatfirmaet Næss, Lærum, Lier & Stende.

– Gi bort midlene i levende live, da beholder du all kontroll og står fritt. Advokat Simon Ladderud Stende i advokatfirmaet Næss, Lærum, Lier & Stende

Han minner også om at det er tillatt å begrense pliktdelen til inntil én million kroner, for så å kunne fordele arven ulikt dersom man har behov for det.

– I den grad det lar seg gjøre, er det en fordel å behandle arvingene likt. Det er ingen tvil om at det er konfliktdempende, før egen død og etter død når testamentet foreligger, fortsetter han.

Advokaten anbefaler også alle å vurdere om det er behov for testament, og stille spørsmål ved om det vil hjelpe eller skape splid.

– Bruk advokat

Ståle Kihle, som tidligere er kåret til en av landets beste arveadvokater her i bladet, anbefaler alle å innhente ekspertise ved arveplanlegging.

– Jeg snakker for mine syke barn, men bruk advokat. Du kan for relativt sett lite penger få det akkurat som du vil. Tenk gjennom på forhånd hvordan du vil ha det, sier Kihle.

Advokaten råder også foreldre til å være åpne med barna om hva de har tenkt og hvorfor de har kommet frem til fordelingen. Det vil være konfliktdempende.

– Gjøres dette i skjul, og først kommer frem i etterkant, kan det bli et mareritt, fortsetter han.

Kihle kommer ofte opp i saker hvor ektepar har funnet hverandre sent i livet, og som ønsker å sikre lengstlevende, og samtidig sine barn fra første ekteskap.

– De er gjerne i 60-årene, har fortsatt relativt sett høye lønnsinntekter, hytte på fjellet og hus i Spania. De ønsker ikke at enden på visa er at fruen, som statistisk sett lever lengst, skal sitte igjen med alle verdiene, som hennes barn igjen vil arve når hun dør. Da blir det ingen farsarv på hans barn, forteller han.

Kihle råder derfor paret til å klarere formuesforholdene seg imellom og ta stilling til hva som skal deles.

– Gjerne ved en ektepakt. Et ekteskap opphører alltid enten ved død eller skilsmisse, så det må uansett gjøres på et ellet annet tidspunkt. Da slipper også arvingene enten seg imellom, eller med gjenlevende, å diskutere hva som tilhører dødsboet og ikke, fortsetter han.

Kihle understreker at paret må ta stilling til hvordan boligen skal fordeles.

– Den har ofte så stor verdi at det er vanskelig for gjenlevende å sitte med den, hvis hun samtidig skal skifte med barna, fortsetter han.

FØRE VAR: – Gi bort midlene i levende live. Da beholder du all kontroll og står fritt, råder Simon Ladderud Stende, leder av Advokatforeningens lovutvalg for Familierett, arv og skifte. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Føre var: – Gi bort midlene i levende live. Da beholder du all kontroll og står fritt, råder Simon Ladderud Stende, leder av Advokatforeningens lovutvalg for Familierett, arv og skifte. Bildet er tatt i en annen sammenheng. Foto: Johannessen, Sara

Uskifte til besvær

Ektefeller kan i stedet for arv velge å sitte i uskifte, som innebærer at skifteoppgjøret utsettes. Den gjenlevende ektefellen overtar da råderetten over avdøes formue, men den gjenlevende kan ikke gi bort større gaver. Etter arveloven har ektefeller bare rett til å sitte i uskifte med verdier som er underlagt formuesordningen kalt felleseie. Særkullsbarn av avdøde har krav på arven med en gang, men kan også ved samtykke gå med på uskifte. Det anbefaler ikke nødvendigvis Kihle særkullsbarna å gå med på.

– Hvis min far dør, og jeg gir min stemor rett til å sitte i uskiftet bo, gir jeg henne samtidig rett til å forvalte uskifteboet. Selv om stemor ikke kan gi bort fast eiendom, eller gaver som står i misforhold til boet eller vanskjøtte det, står hun utover det – innen rimelighetens grenser – fritt til å forbruke hele eller deler av boet, sier advokaten.

Han trekker frem at stemor kan gi bort pengegaver til sin datter, men ikke til sin stesønn.

– Har jeg godtatt at stemor skal sitte i uskifte, må jeg bare sitte pent å se på at farsarven brukes opp dels på tant og fjas og turer, sier han.

Helt eksakt størrelse på beløpet eller andre verdier som stemor kan gi bort er i skrivende stund ikke avklart av Høyesterett. Men Kihle anslår at det er snakk om mellom 15 til 20 prosent av boets størrelse til en enkelt mottager. Det kan fort bli store beløp.

– Hvis min stemor gir datteren gaver i størrelsesorden 200.000 kroner hvert år over fem år, blir det én million kroner. Hvis boet da var på åtte millioner kroner, er hun nok i faresonen. Samtidig viser det også hvor mye hun kan forvalte min farsarv med mitt samtykke. Det viser hvilken risiko jeg løper for at min stemor er en ordentlig dame og velger å forholde seg lojalt til hva man har tenkt. Det er ikke gitt, advarer han.

Advokaten viser til at det ofte oppstår problemer selv blant kjødelige, når for eksempel mor selger familiens hytte til langt under markedspris til ett av barna. Han setter det i perspektiv:

– Hvis en milliardær testamenterer én million kroner til den ene datteren, og sier at den andre får resten, føler nok datteren som fikk den ene millionen seg nokså arveløs, sier han.

– Hva hvis stemor velger å selge fars bedrift?

– Hvis hun selger til markedspris, er det helt uproblematisk. Jeg ville aldri latt stemor sitte i uskifte med bedriften til far. Da ville jeg begrenset uskifteretten til bolig, bankkontoer og annet, men at bedriften skulle arves av meg, eller avhendes. Ulempen ved å ha mye, er at det er mye å krangle om. Fordelen er at det er mye mer fleksibelt i forhold til hva man kan gjøre og arvelovens regler og pliktdelesarven som man har krav på, fortsetter Kihle.

Samboerfella

– Det ligger ikke i menneskehetens natur å gi fra seg noe man har krav på. Advokat Ståle Kihle i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co

Advokaten er også bobestyrer ved offentlig skifter ved Oslo byfogdembete. Han trekker frem skrekkeksempler som gjelder et samboerpar.

– Det er to samboere uten barn i 60-årene, som ikke har mye verdier, og de eier boligen med en halvpart hver. De har ikke skrevet testament, og hun har slektsarvinger langt ute i rekken. Så dør hun, og da arver ikke samboeren noe som helst, sier han.

Enden på visa er at han trolig blir prisgitt leiemarkedet i hovedstaden resten av livet. For penger til å kjøpe ut arvingene hennes det har han ikke.

– Samboere gjennom mange år vil trolig heller tilgodese hverandre enn fettere, kusiner og fandens oldemor i Finnmark. Så skriv testament til fordel for hverandre, råder han.

– Frasier ikke disse slektningene seg arven?

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er de færreste arvinger som gir fra seg noe som helst. Det ligger ikke i menneskehetens natur å gi fra seg noe man har krav på. Det er ikke tid og sted for almisser og milde gaver etter arveoppgjør, fortsetter han.

Det som også skaper utfordringer i arveoppgjør, er angivelige gaver gitt til ett av barna før mor eller far dør. Et eksempel er en mor som fortsatt bor hjemme, men med skrantende helse og nettbank.

– Det er et økende problem at den ene arvingen beriker seg før mor eller far dør. Vi har flere klienter som forteller at nå sitter bror og kontrollerer mors nettbank og at det er borte flere millioner kroner. Disse sakene ender ofte i retten, men kan være bevismessige utfordrende for den forsmådde parten, forteller han.

For partene må enten bevise at mor var fullt ut klar over hva hun gjorde, eller motsatt – dokumentere at mor er dement via en legeerklæring.

FÅ HJELP: – Jeg snakker for mine syke barn, men bruk advokat, råder advokat Ståle Kihle.
Få hjelp: – Jeg snakker for mine syke barn, men bruk advokat, råder advokat Ståle Kihle. Advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co 

Generasjonsskifte

Etter at arveavgiften ble fjernet i 2014 har advokatfirmaet Bull & Co hatt stor pågang av nye klienter. Disse ønsker å gjennomføre et foregrepet arveoppgjør mens de ennå er i live. Så stor har etterspørselen blitt at advokatfirmaet har opprettet en egen gruppe som spesialiserer seg på generasjonsskifte.

– Privatpersoner har et stort behov for bistand når det gjelder private rettsforhold, særlig knyttet opp mot arv, sier advokat Randi Birgitte Bull.

Bull trekker frem at folk lever lenger, har større verdier, mer kompliserte formuer i form av selskaper og gjerne også kompliserte familiestrukturer.

– Det er ikke bare mor, far og to barn lenger. Nå er det dine, mine og våre barn, gjerne i forskjellige aldersgrupper. Også har ektepar særeie på ting som er arvet. Det gjør at veldig mange har store behov for bistand, fortsetter hun.

– Privatpersoner har et stort behov for bistand når det gjelder private rettsforhold, særlig knyttet opp mot arv. Advokat Randi Birgitte Bull i advokatfirmaet Bull & Co

Bull trekker også frem at etterkrigsgenerasjonen nå nærmer seg pensjonsalderen, og at mange ønsker å fordele verdiene og ikke sitte på dem til de dør.

Det første Bull og hennes kollega, forretningsadvokat Eivind Bergo-Eriksen, ber klientene sine om å gjøre, når de vil ha bistand til et generasjonsskifte, er å kartlegge formuesforholdene.

– Deretter må familien identifisere målene som de ønsker å oppnå ved generasjonsskifte. Vi bistår deretter med å gjennomføre og sikre at målet oppnås og overlever fremover, sier Bergo-Eriksen.

Identifisere overgang

Et tenkt eksempel er en mann som eier en bedrift, og som har et barn fra første ekteskap og et fra andre. Han ønsker at barna og ikke nåværende kone skal overta bedriften.

– Hvordan går han frem?

– Først bistår vi med å identifisere hva slags overgang han ønsker. Senior har da fire alternativer. Han kan fremdeles eie og drive selskapet videre selv, eller eie det, men ikke drive det selv. De to andre alternativene er å fordele det til arvingene som et forskuttert arveoppgjør eller selge det i markedet, fortsetter Bergo-Eriksen.

Mange velger å fordele verdiene på arvingene, samtidig som de selv beholder kontrollen over virksomheten. Man lar en av arvingene drive den operative virksomheten som daglig leder.

– Da gir vi senior tre råd. Det første er å velge rådgivere som forstår familien og selskapet. Så må man sikre en god dialog om prosessen og resultatet, og ta seg god tid til å finne det korrekte målet. Vår erfaring er at prosessen i seg selv er konfliktreduserende. Så er det viktig at man ivaretar fundamentet som ligger i bedriften som man ønsker å videreføre, fortsetter han.

Til Finansavisen tidligere i år trakk forretningsadvokaten frem ulike aksjeklasser som et alternativ til de som ønsker å sette i gang et generasjonsskifte, men samtidig beholde kontrollen noen år til. Da sitter den ene aksjeklassen med kontrollen over virksomheten, mens den andre med de økonomiske rettighetene og kan ta ut utbytte. Eksempelet han gav var at senior sitter med én A-aksje og har full stemmerett på generalforsamlingen og kontrollerer styret, mens barna arver en stor andel av virksomheten uten at de får lov til å ta beslutninger.

Aktiv styreleder

Bergo-Eriksens klare anbefaling er å få inn en aktiv og standhaftig styreleder. Bakgrunnen er at styreleder både kan utfordre daglig leder og ikke minst eieren.

– Styrelederen fungerer som en slags megler mellom senior og junior. Har man et bevisst forhold til de tre rollene som overordnet finnes i et selskap, altså eierskap, styre og daglig leder, vil en ekstern og erfaren styreleder kunne redusere konflikter og sikre harmoni i familien, sier Bergo-Eriksen.

Et annet verktøy som Bull-advokatene bruker mye, er aksjonæravtaler. Her står eierne fritt til å avtale hva de vil, hvilken beslutningsrett og hvor stor kontroll senior skal ha.

– Avtalen kan også brukes som en måte å sikre at aksjonærene, som for eksempel arvingene i felleskap eller arvingene sammen med senior, har en omforent forståelse av selskapets strategi og virksomhet fremover. Ofte ser vi at når man først har diskutert disse temaene, som er nødvendig for opprettelsen av en aksjonæravtale, har man da også brukt det som et verktøy for å redusere konflikter og reddet søndagsmiddagen, fortsetter han.

Bull understreker at også senior må sikres økonomisk.

– Senior er ofte avhengig av utbytte fra selskapet fordi det er hans inntektskilde. Hvis aksjene overføres til ett eller flere av barna, vil også inntektskilden hans bortfalle. Senior kan for eksempel få utbytte på noen aksjer, eller at selskapet tegner en pensjon for ham, tipser hun.

Best egnet

Ved et generasjonsskifte bør også senior ta stilling til om bare ett av barna bør overta. Nøkkelen er å vurdere hvilken arving som er best egnet til hva.

– Tilbake i tid var det naturlig at skomakerens sønn skulle bli skomaker. I dag ser vi at selv om en investorsønn blir investor, betyr det ikke han skal drive virksomheten til senior. Det burde ikke nødvendigvis være slik at styreverv går i arv. Det er ofte verdireduserende for et selskap, fortsetter Bergo-Eriksen.

Han sier avslutningsvis at det er viktig at man tilpasser den forretningsmessige løsningen etter familiene, ikke motsatt.

Bull sier at dette er et sårt tema for mange og at det sitter langt inne for foreldre at arven ikke deles likt mellom barna.

– Rettslig sett har ingen av barna krav på mer enn en million kroner hver fra hver av foreldrene. Foreldre med store formuer kan skjevdele store deler av arven mellom barna. Vi opplever at foreldrene ikke ønsker det, fordi de er opptatt av at barna skal føle seg like verdsatt, sier hun.

Bull legger til:

– Det er da vi får disse utfordringene, med hvordan videreføre en virksomhet, uten at den som overtar virksomheten får så mye gjeld ved å løse ut søsken, at det ikke er mulig å drive videre, sier Bull.

Avslutningsvis sier hun at dersom ingen av barna er egnet til å overta virksomheten, er det beste grepet å selge virksomheten og fordele pengene.


Les også:

Andre leser også: