KapitalVin

Vinene fra den lille appel­lasjonen Cornas i Rhone-dalen er ofte svært gode kjøp. Den måler bare 145 hektar, men slår ofte sine mer kjente nabokommuner Hermitage, St.Joseph og Côte-Rôtie. Området produserer ikke mye vin, men kvaliteten gjenspeiler håndverket mange produsenter legger i arbeidet sitt. Her finner man ærlige og flinke vinprodusenter som har små parseller i bratte skråninger, og som er opptatt av andre ting enn pris og markedsføring.

Annonse

 

Liten, men store viner

Cornas er den sydligste rødvins­appellasjonen i Nord-Rhône. Navnet Cornas er keltisk og betyr «brent jord» Den har også vært kjent som den mest rustikke, minst elegante og generelt å være på den maskuline og barske siden. Vinmarkene ligger for langt unna elven Rhône til å få noe av dens kjølende effekt, i tillegg nyter druen Syrah godt av de varmende vindene fra sør. Cornas er en kupert appellasjon, og mange av vin­markene er terrassert og ligger bratt i lendet. Granitt er temaet, i den råtne varianten som lokalt kalles gore, noen ganger med innslag av kalk, sand og leire.

Drue med mange navn

Den eneste druen som er tillatt i Cornas er Syrah. Syrah, eller Shiraz som det kalles i Australia. Forskjellen i navnet skyldes skotten James Busby som i 1831 brakte vindruer til Australia. Han kalte druen Scyras og Ciras som med årene ble Shiraz. Inntil 1990 ble druen i Australia ofte kalt Hermitage, stedet der druen opprinnelig kom fra i 1831. Etter hvert kom Frankrike på banen og protesterte over navnebruken og vinene måtte kalles noe annet. Etter en handelsavtale mellom landene falt valget på ett av synonymenee Shiraz. Australierne trodde de var lure. Lenge trodde man at byen Shiraz i Iran var opprinnelsen til druen. Bragt til Frankrike av fønikerne og fraktet til Marseille og Rhonedalen. Ofte blir også historien om ridderen Gaspard de Stérimberg trukket frem hvor han etter et korstog skulle tatt druen hjem til Rhonedalen der han plantet den ved sitt kapell i Hermitageåsen.
En DNA studie tar luften ut av begge historiene og avkrefter at druen er innført til Frankrike. Syrah nedstammer fra to originale franske druer i Rhonedalen. Den blå Dureza fra Ardèche-området og den grønne Mondeuse Blanche fra Savoy.

Nest størst i verden

Rhônedalen er det nest største området for dyrking av kvalitetsvin i verden etter Bordeaux, og er Frankrikes nest største vinregion etter Bordeaux. Rhônedalen har et varierende landskap hvor romere og paver har dyrket vin gjennom århundrer. Det er et område hvor flere av verdens mest etterspurte viner dyrkes. Noen mener dette var det første sted som ble beplantet under vindruens vandring nordover mot Bourgogne. I den nordlige delen av Rhônedalen er landskapet dramatisk, med bratte skråninger ned mot elven. Det er likevel mindre karrig enn i sør, med kirsebærtrær, fersken, kastanje og andre løvtrær. De fleste vinmarkene i Nord-Rhône lokaliseres langs et smalt bånd på den vestlige bredden av Rhône-elven.
 
Rhônedalens klima påvirkes av Middelhavet, men er også klart kontinentalt influert med sine mange soltimer. Dermed får man et klima med varme somre og kalde vintre. Den klimatiske faktoren som er felles for nord og sør er den isnende, kalde og nordlige Mistralvinden. På sitt verste kan den ha en hastighet opp mot 145 km/t og kan da blåse kvister, blad og druer av rankene. Vinmarkene beskyttes derfor av skjermer av poppel og sypress. Men aldri så galt at det ikke kan være godt for noe: Dersom det er fuktig i innhøstningstiden, kan vinden ha en velkommen tørkende påvirkning.
 
Det er store klimatiske forskjeller i området fra Vienne til Avignon, hvor vi snakker om to konkrete områder: Nord-Rhône og Sør-Rhône. Den nordlige delen er vesentlig kjøligere med mindre soltimer enn i Sør-Rhône. Nedbøren er stort sett den samme, men i nord fordeler den seg stort sett over hele året, dersom vi trekker fra juli og vintermåneden som er relativt tørre.  Jordsmonnet består av granitt, gneis og glimmerskifer. Mer spesifikt beskrevet; av granittsand i Côte Rôtie, kalkaktig sand i Côte Blonde og rødlig, jernrik sand i Côte Brune, granittsand i Hermitage og Condrieu med fint topplag av forvitret flint, kritt og glimmer i Crozes Hermitage. Her ligger det store crus, som alle har gode vekstbetingelser. Enten det dreier seg om Condrieu, Cornas eller den berømte Hermitage, har det vært nødvendig å anlegge vinmarkene i terrasser i de bratte skråningene.

Vinmonopolet kan skilte med 29 viner tilgjengelig fra Cornas, de fleste ligger i bestillingsutvalget og man må vente noen dager før de dukker opp. Det er det verdt.  Prisnivået er fremdeles lavt med en snittpriser på ca 360 kroner flasken.  Vinene fra Cornas er lagringsdyktige og spesielt gode til viltretter om de brukes når de er drikkemodne etter 5 til 7 år i kjelleren.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gra-tis i uken eller kjøp abonnement fra kr. 169,- pr. måned.

Prøv gratis Bli abonnent Logg inn