KapitalVin

De fleste har drukket vin fra området, men ofte er det svært kommersielle viner hvor merkevaren er mer kjent enn hvor vinene kommer fra. Det langstrakte vinområdet Languedoc tilbyr en av Frankrikes beste vekstvilkår for druer. Det har vært laget vin i området i svært lang tid, men det er først de siste ti årene at det er kommet noen virkelig gode produsenter. I all hovedsak er det produsenter med biodynamisk eller økologisk tilnærming. 

Annonse

 

Romenere fikk vin som lønn

Languedoc-Roussillon er et enormt stort vinområde på hele 235.000 hektar. Languedoc-Roussillon strekker seg fra Costieres de Nimes i nordøst, og helt ned til Côtes du Roussillon og Banyuls i den sydlige delen mot grensen til Spania. Languedoc-Roussillon nyter godt av rikelig med sol og årlig nedbørsmengde, for her er det vesentlig mer regnfullt enn i Alsace, Burgund og Champagne. Likevel forekommer det tørkeproblemer, ikke minst fordi det regner mest høst og vinter, og været på sensommeren kan sammenlignes med Syd-Rhônes til dels ustabile værtype med torden og regnskyll i samme tidsrom.
Vinproduksjonen i Languedoc-Roussillon nådde sitt høydepunkt under romerne. Amforaene med vin fra provinsen Gallia Narbonensis hadde godt ry, selv i Roma, og ble eksportert helt til Germania. Størsteparten av vinen ble også brukt som lønn og væskeforsyning til romerske soldater. Rent vann var en høyst ustabil faktor under erobringen av nye områder. Vin med et moderat alkoholnivå var betegnet som sikrere for å unngå sykdommer hos soldatene.

Usikre tider

Med Romerrikets fall mistet vinen fra Languedoc-Roussillon sin betydning. Selv om vinproduksjonen fra 800-tallet ble fremmet av de nye klostrene, dekket de i middelalderen bare det regionale forbruket. Først på 1600-tallet, da infrastrukturen ble avgjørende, med havnen i Séte, Canal du Midi samt ny viktig infrastruktur som jernbane og nye veier, blomstret vindyrkingen opp igjen. På 1800-tallet var vindyrkingen blitt så lukrativ at den fortrengte alle andre jordbruksprodukter i området.
Languedoc ble verdens største vinregion. Dermed var de bedre viners skjebne beseglet. Vinlus-katastrofe, depresjon og to verdenskriger – hva som enn skjedde, satset regionens vindyrkere på kvantitet. Først da overproduksjonens drastiske følger ble tydelige på slutten av 1990-tallet, tok man endelig til fornuft. Reguleringer og nedskalering måtte til. I mange år ble det laget så mye vin at det ikke fantes kjøpere, men man helte det ut ved hjelp av subsidier fra EU.  

Ny horisont

I dag begynner Languedoc- Roussillon å anta en helt ny, variert struktur på kvalitetsvin. Selv om det fortsatt vil ta lang tid  å få ned overproduksjonen, er man på rett vei. På slettene der det er mulig å vanne, blir vinmarker erstattet av lukrativ frukt- og grønnsaksproduksjon. Produsenter med vinmarkene i høytliggende skråningene som i løpet av historien hadde fremstilt svært god kvalitet, blir igjen oppfordret til å dyrke og selge vin av høyere kvalitet. Store EU-midler er brukt i dette arbeidet de siste årene. Det gir resultater. 

De aller beste har valgt å jobbe biodynamisk eller økologisk.

 En biodynamisk/økologisk filosofi gir en tilnærming som bevarer økosystemet i vinmarkene. Bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel, som påvirker naturen negativt, har skapt ubalanse i økosystemet og bidratt til at vinmarkene måtte ha førstehjelp i form at det ikke var næring lenger i bakken. På den andre siden gir biodynamisk eller økologisk tilnæring kombinært med gamle vinstokker og ideelt klima lav avkastning.  I vin­kjellerne gjelder spontan­fermentering og fravær av tilsetningsstoffer. Alt dette gir oss ­genuine viner med karakter og tydelig jordsmonnspreg.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gratis i uken eller bli fullt medlem fra 169,- måneden.

Prøv gratis Bli medlem Logg inn