Gjestekommentar: Joachim Bernhardsen i Nordea
Det er flere måter å verdsette aksjer på. Jeg skal her konsentrere meg om en absolutt verdsettelse, der vi ser på hvor dyrt aksjemarkedet er i forhold til sin egen historikk gjennom Price/Earnings, og en relativ verdsettelse der vi ser på den løpende avkastningen i aksjemarkedet mot den løpende avkastningen i obligasjonsmarkedet.
Økte inntjeningsforventninger
Det globale aksjemarkedet verdsettes i dag til 17,6 ganger forventet inntjening de neste tolv månedene, såkalt Price/Earnings eller P/E. I januar lå tilsvarende verdsettelsesmål på 20,2. Fallet i verdsettelsen innebærer at aksjemarkedet har blitt 13 prosent “billigere”, samtidig som aksjemarkedet har steget 15 prosent.
Forklaringen finner vi i nevneren i P/E-brøken. Siden begynnelsen av året har den forventede inntjeningen de neste tolv månedene steget med 25 prosent. Det er en refleksjon av at inntjeningen vanligvis stiger i takt med at tiden går, men også at inntjeningen har steget overraskende mye i takt med at pandemien har mistet grepet. Selskapene har gang på gang levert langt sterkere inntjening enn analytikerne i snitt ventet ved begynnelsen av året.
En verdsettelse på 17,6 må fortsatt betraktes som høyt i et historisk perspektiv. P/E må imidlertid ses i sammenheng med verdsettelsen av andre aktivaklasser. Det ville vært urettferdig å sammenligne aksjer med kun sin egen historikk når andre aktivaklasser prises høyt.
Aksjer vs. obligasjoner
Det er mest naturlig å sammenligne aksjer med obligasjonsmarkedet. Lave renter gjør at obligasjoner er høyt verdsatt. Når rentene har falt, har også den løpende avkastningen i aksjemarkedet, såkalt earnings yield, falt. Den løpende meravkastningen i aksjer over renter, earnings yield i forhold til renten, er imidlertid lite endret og rundt snittet de siste 20 årene. Således har aksjemarkedet steget mye uten at det har blitt dyrere i forhold til rentemarkedet.
Sammenhengen over belyser også hvordan aksjemarkedet kan være sensitivt til høyere renter. La oss anta at rentene stiger med ett prosentpoeng over natten. Om meravkastningen i aksjemarkedet skal være den samme, innebærer det et 15 prosent fall i aksjer, gitt at inntjeningsestimatene er uendret.
Det er lite sannsynlig at rentene stiger på en slik måte. I takt med at vi legger pandemien bak oss, er det grunn til å tro på noe høyere renter. Sentralbankene har imidlertid varslet en gradvis tilstramming av pengepolitikken. Derfor er det grunn til å tro at oppgangen i de lange rentene også blir gradvis. Det vil etter alt å dømme aksjemarkedet tåle. I en tid hvor det er god vekst i økonomien, vil også selskapenes inntjening stige. På den måten kan verdsettelsen modereres ytterligere samtidig som aksjemarkedet stiger, slik vi allerede har sett så langt i år.
Derfor er det grunn til å tro at oppgangen i de lange rentene også blir gradvis. Det vil etter alt å dømme aksjemarkedet tåle.
Aksjemarkedet har steget samtidig som verdsettelsen har avtatt
Aksjemarkedet har steget samtidig som verdsettelsen har avtatt Foto: Kapital
