Gjestekommentar Nicolai Hansteen, Lorentzen & Stemoco.
I november 2010 besøkte vi det kinesiske stålverket Nanjing Iron and Steel i Jiangsu-provinsen som på det tidspunktet produserte rundt ti millioner tonn stål på årsbasis, basert på store masovner med innsatsfaktorer som jernmalm og metallurgisk kull. Vi fikk en omvisning av formannen på verket som kunne fortelle at møllen produserte blant annet stålplater for shipping- og offshoreindustrien. Etterpå ga vi en markedspresentasjon, etterfulgt av drikkekonkurranse mellom formannen og undertegnede.
Kina – verdensledende
Kina er verdens største etterspørrer etter stål, og står for over halvparten av hele verdens konsum alene. I fjor var Kina det eneste landet som økte etterspørselen, mens resten av verden var negativt preget av pandemien. Som etter finanskrisen i 2008 valgte myndighetene å stimulere til økte investeringer i infrastrukturbygging, for dermed å holde hjulene i gang. Resultatet var større behov for stålprodukter, både til eiendomssektoren og til bygg og anlegg. Denne utviklingen har fortsatt også i år, dog med større vekst fra andre land som har kommet tilbake etter pandemikrisen.
I løpet av første halvår økte Kinas stålproduksjon med over en tidel, før myndighetene i løpet av sommeren bestemte seg for å feste grepet om produksjonen for å holde det totale nivået på linje med fjoråret. Begrunnelsen var å få ned utslippene av CO₂ fra en av verdens mest forurensende industrier. I ettertid var tanken kanhende å forberede seg på den forestående krisen rundt eiendomsutviklerselskapet Evergrande, som verden på det tidspunktet kjente lite til. På folkemunne ble det også sagt at myndighetene ønsket å ha blå skyer på himmelen når de olympiske vinterlekene i Beijing skulle starte i februar 2022.
Heftig kostnadsøkning
Uansett årsak har prisen på stål nesten doblet seg i løpet av året. I første halvår oppgav stålprodusentene priser til asiatiske skipsverft på 600 dollar pr. tonn for tykke stålplater. I annet halvår har prisen steget til 1.000 dollar pr. tonn, og går fortsatt opp. For bygging av en supertanker er dette dramatisk. Siden mars i fjor har stålkostnadene for ett skip gått fra 20 til 50 millioner dollar og drevet kostnadene til høyder som ikke lar seg forsvare i nybyggingsmarkedet. Dermed avstår verftene fra å akseptere nye ordre på tankskip, eller for den saks skyld bulkskip, og foretrekker heller å ta inn ordre på containerskip, som gir bedre marginer.
Dette er i stor grad med på å forklare hvorfor det er så få ordre på tank- og bulkskip, både i absolutte og relative tall, i forhold til containerskip, som etterspørres i rekordtall på boomen i containerskip-markedet. Andre faktorer er vurderinger knyttet til nye drivstofftyper og utviklingen i de respektive fraktmarkedene. Men viktigst er trolig stålprisutviklingen, som har hemmet ordre på nybygg og medført en historisk lav ordrebok sammenlignet med eksisterende flåte. I praksis betyr dette at flåten på tank- og bulkskip knapt vil vokse de neste årene. All vekst i etterspørsel etter skip vil dermed komme rederne til gode i form av høyere fraktrater.
Men ingenting er evig ...
De siste dagers nyheter kan tyde på at noe nytt er i emning. Kinesiske myndigheter melder at de vil betale for fossil energi til prisen det måtte medføre, i et forsøk på å unngå strømstans. Dette vil kunne øke produksjonen av stål, som er svært energikrevende i form av elektrisitet drevet hovedsakelig på kull. Samtidig ser Evergrande-krisen ut til at forbruket av stål er under press. Over 40 prosent av etterspørselen kommer fra eiendomssektoren og 20 prosent fra infrastruktur. Kun to prosent kommer fra skipsbygging. Lavere stålpriser vil unektelig legge en demper på nybyggingsprisene og igjen åpne for inntak av nye ordre etter tank- og bulkskip. Dog snakker vi om leveringer fra 2024 og utover.
Mest skadelidende vil trolig være skydekket over Beijing under vinter-OL neste år …
Nyhetsbrev:
Stigende inflasjonsfrykt
Investorer tar ned aksjeeksponeringen
Oslo Børs viser tiltagende svakhetstegn, til tross for en serie sterke kvartalsrapporter og en oljepris som fortsatt ligger godt over 80 dollar fatet. I løpet av den siste uken har hovedindeksen kommet ned med rundt en prosent, og viser at investorene nå er mer aktpågivende enn på lenge - den høye selskapsprisingen skaper bekymring, og med utsikter til en serie renteøkninger, tas åpenbart aksjeeksponeringen ned. En rekke tredjekvartstall er intet mindre enn imponerende lesning, men samtidig er mange av selskapene, som Norsk Hydro og XXL, mer og mer bekymret for langt fra velfungerende verdikjeder. Problematikken gjelder innenfor flere bransjer, og får analytikerne, tror vi, til å måtte ta ned flere av sine inntjeningsprognoser for 2022. Dette, kombinert med den i utgangspunktet stramme selskapsprisingen på Oslo Børs, gir utsikter til en mer tilbakeholden børsstemning kommende uker.
Stigende inflasjonsbekymringer
Råvareprisene skyter ytterligere fart, og bidrar sterkt til de høye inflasjonstallene som tikker inn, så vel globalt som her hjemme. Oljeprisen føyer seg inn i rekken av sterke råvarepriser, men ytterligere oppturer venter, utelukker ikke verdens største kapitalforvalter, amerikanske BlackRock. I en ny strategirapport mener de det er stor sannsynlighet for at oljeprisen kan stige til hundre dollar fatet. I tillegg meldte nylig toppsjefen i Saudi Aramco, verdens største oljeselskap, at begrenset global produksjonskapasitet er en stor bekymring og kan skap en enda høyere oljepris enn hva man ser i dag. I utgangspunktet er de høye råvare- og oljeprisene et klart gode for en rekke av selskapene på Oslo Børs, men senest tids børsutvikling viser nå at investorene heller ser gjennom dette i frykt for hva de vil bringe med seg av stigende inflasjonstall, og dermed flere renteøkninger, i nær fremtid. Inflasjonsfrykten tror vi også vil spille seg ut i førstehånsmarkedet, ved at tilsiget av nye børsnoteringer blir klart mindre nå i fjerdekvartal.
På Oslo Børs råder altså tilbakeholdenheten og fremover forventer vi at investorene fortsetter å ta ned eksponeringen sin. Deres forsiktige tilnærming henger også sammen med tilsig av ikke altfor sterke globale makrotall. Blant annet viser tall fra Kina at i tredjekvartal vokste BNP med 4,9 prosent målt mot samme periode i 2020, noe som var lavere enn hva markedet hadde forventet på forhånd.
