Gjestekommentar analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities.
Nå har vi takk og lov en såpass godt utbygd velferdsstat i dette landet, at det tilhører sjeldenheter at mislykkede tradere kaster seg ut av vinduer i høye bygninger og etterlater partnere og småbarn i den ytterste nød. Men som nevnt innledningsvis – internasjonalt har særlig japanske statsobligasjoner (“JGBs”) benevnelsen som “enkeskapere”. Andre mindre dramatisk anlagte har sagt at du ikke har gått læretiden ut som trader før du altså har brent både fingre og bonuser på å shorte japansk statsrenter.
Og på et konseptuelt nivå er det vanskelig å skjønne at et land der myndighetene synker stadig mer ned i en hengemyr av gjeld, skal ha statsrenter på +/- null, omtrent uavhengig av hva som måtte vederfare både den globale og den lokale økonomien. Kanskje kan den japanske erfaringen gjøre oss bedre i stand til å forstå kinesiske obligasjoner, også i lys av Evergrande-uroen, slik at vi unngår at unge tradere (og partnere!) møter en ublid skjebne?
Sentralt: NIIP
En av nøklene til det hele kan være i hva slags fordringsposisjon man har med utlandet: Skylder nasjonen utlendinger store summer, eller har nasjonen tilsvarende med penger til gode fra utlandet? Dette omtales som Net international investment position (NIIP). Det er noen land i verden som er store netto fordringshavere på utlandet. Og du gjettet kanskje hvem den største er: Japan. Landet har omtrent 3,6 trillioner USD utestående i utlandet. Tyskland er nummer to, Kina er på tredjeplass, men ettersom Hong Kong og Taiwan (og Macau!) også har store fordringer på utlandet, så er Kina “samlet” størst, med over 4.000 milliarder dollar. Her oppe blant befolkningsrike økonomiske supermakter, finner vi også en bitteliten petroøkonomi på rehab: Kongeriket Norge. Norge har NIIP – hovedsakelig gjennom “Oljefondet” – på godt over 1.000 milliarder dollar. Blant landene som skylder verden mest, finner vi naturligvis den famøse anglosfæren: USA, England og Australia – samt Spania.
Poenget er at dersom et land som er stor netto fordringshaver på utlandet skulle møte vanskeligheter, så vil penger repatrieres fra utlandet til å dekke nasjonale hull. Dette gjør nedturen mindre, og det kan også føre til at valutakursen styrker seg og at man får et rentefall for sikre renter (statsobligasjonsrenter). Et land som skylder utlandet penger, er i mye større grad sårbart overfor endringer i tilliten fra utlandet, og tap av denne tilliten kan føre til ekstreme utslag i renter, valutakurs og BNP. Dette så vi under Asia-krisen i 1998, samt stadig vekk i Russland og Argentina. Etter at Nikkei-indeksen toppet ut i 1989, styrket den japanske valutakursen seg videre i fire år, mot dollar. Også i andre kriser har japanske yen og “JGB”s vært sikre havner.
Men – det er forskjeller
I Japan er staten fattig, mens japanske bedrifter og husholdninger er rike. I Kina er staten og husholdningene rike, mens mange selskaper er gjeldstynget. Men uavhengig av hva som blir fasiten med hensyn til boligbyggeren Evergrande og high yield-markedet i Kina – de som venter en bredt fall i valutaen (CNY) og oppgang i risikopremien på Kina (høyere rentenivå), venter mest sannsynlig forgjeves. Faktisk kan en nedsmelting av boligmarkedet i Kina øke rentene internasjonalt mer enn i Kina, fordi kinesisk appetitt på utenlandske verdipapirer forsvinner: Pengene trengs hjemme. Utlendingers appetitt på kinesiske verdipapirer betyr lite, det aller meste eies av kinesere. Så er du trader, ikke løp og short hverken den kinesiske valutaen eller kinesiske statsrenter, selv om du tror på en kinesisk “finanskrise”.
Det er en tendens til at obligasjonsmarkedene til internasjonale fordringshavere er mer stabile enn de som skylder store penger til utlandet. En finans- eller boligkrise i Kina kan være en god kjøpsmulighet for kinesiske stats- og investment grade-obligasjoner. På stat eller gode kreditter får man faktisk også en ganske høy rente i Kina, en rente som sikkert skal ned – ikke det dårligste utgangspunktet for obligasjonsinvesteringer!
