Common prosperity skal øke Kinas velstand

Gjestekommentar av Gunnar Påhlson i Carnegie Fonder.

Kinas samfunnskontrakt de siste 40 årene har gått ut på at borgerne aksepterer at kommunistpartiet styrer landet som en ettpartistat, i bytte mot at landets økonomi vokser kontinuerlig, og at økt BNP-vekst skaper stadig stigende inntekter og økt velstand. Denne uskrevne avtalen har fungert godt for Kina de siste tiårene. Men nå står altså landet overfor flere utfordringer. BNP-veksten har avtatt de siste fem årene – og årsakene er godt kjent.

Foto: Dreamstime

Befolkningsnedgang 

En trussel mot fremtidig vekst er at Kinas befolkning nå krymper – for første gang på 40 år. Kina nærmer seg et “Japan-scenario”, med økende andel eldre, samtidig som det fødes for få barn til neste generasjon. 30 år med ettbarnspolitikk er den viktigste forklaringen på situasjonen. Fra i år av får familier lov til å få tre barn, men endring gir ikke en umiddelbar løsning på problemet med mangel på arbeidskraft i Kinas produksjonsledd.

Som en følge får Kinas regjering det stadig vanskeligere med å levere sin andel av den sosiale kontrakten, nemlig økt velstand. Den pragmatiske løsningen blir da å fordele rikdommen som skapes, mer jevnt over befolkningen: Common prosperity, eller klassisk omfordelingspolitikk om man vil. Alt for at kommunistpartiet skal kunne beholde makten og unngå en revolusjon.

Kinesiske familier har høye ambisjoner for barnas utdannelse og fremtidige karriere. Målet er akademisk utdannelse, jobb på kontor (eller innenfor IT- og databransjen), høy inntekt, leilighet og en ny bil for familien.

Dette er imidlertid ikke kommunistpartiets mål.

Budskap: Alle arbeidsoppgaver like viktige 

Budskapet er at man trenger arbeidere på alle nivåer i samfunnet. Alle arbeidsoppgaver er like viktige og må utføres også i fremtiden. Dermed bør ikke alle strebe etter høyeste utdannelsesnivå og fine jobber med høy inntekt. Kinas fremtidige BNP-vekst krever at det finnes mange mennesker som er villige til å jobbe i fabrikk.

Kina trenger borgere med tilstrekkelig høye personlige ambisjoner, klare til å bidra til utviklingen. Man har ingen tid å kaste bort på nettspill og sosiale medier. Slike medier blir sett på som en tidstyv for neste generasjon og en trussel mot landets produktivitet. Det er i dette perspektivet vi må forstå innskjerpingene som nå innføres i internettsektoren.

Kina trenger borgere med tilstrekkelig høye personlige ambisjoner, klare til å bidra til utviklingen. Man har ingen tid å kaste bort på nettspill og sosiale medier.

Kina har over en milliard mobile internettbrukere. Over 800 millioner mennesker bruker internett til e-handel, og 469 millioner brukere bestiller mat på nett. Over en halv milliard mennesker er aktive på internett for å spille online-spill, mens 900 millioner bruker internett til å se korte videoopptak (Tiktok og så videre). Samtidig benyttes internett som betalingsmiddel av 870 millioner brukere.

At de store internettselskapene har tilgang til en milliard kinesiske forbrukere i sanntid via mobiltelefonen, betyr at de er i en maktposisjon. De utgjør dermed en reell trussel mot kommunistpartiets makt.