I sommerutgaven av Kapital skrev vi artikkelen “Kontoret, hva nå?” om fremtiden til kontoret etter covid-19. Artikkelen tok utgangspunkt i svarene fra Leietakerundersøkelsen til Cushman & Wakefield Realkapital som ble gjennomført i mai. Nå har det gått fem måneder siden forrige undersøkelse, og vi har igjen undersøkt hva noen av Norges største virksomheter tror om kontoret etter Covid-19. Er det noen endringer siden mai, og hva har beslutningstagerne lært av de siste månedene? Kan vi si noe mer om kontorets fremtid allerede nå?
Større endringer i kontorhverdagen enn tidligere antatt
I mai svarte en av fem beslutningstagere at måten vi bruker kontoret på ville endre seg i høy eller svært høy grad, også etter at pandemien er over. Nå er det dobbelt så mange som mener det samme. Det er blitt tydelig at implikasjonene for hverdagen i mange virksomheter er omfattende på svært mange og ulike måter. Undersøkelsen viser også at flere ser at det tar lengre tid før kontoret er tilbake i normal drift. Lokale utbrudd, slik vi har sett både i Bergen og Oslo, skaper ytterligere usikkerhet. Bruken av offentlig transport reduseres, og tiltak med bruk av munnbind er innført. Akkurat nå ser det ut til at kun en vaksine kan stoppe denne pandemien. Men det er fortsatt mange spørsmål knyttet til en eventuell vaksine. Kan det faktisk skje at vi må forberede oss på nye årlige utbrudd på tilsvarende måte som influensa?
Fleksibilitet er det som etterspørres nå
Synet på fleksibilitet er uendret. Nesten alle beslutningstagerne mener at bygningsmessig og kontraktsmessig fleksibilitet vil bli viktigere fremover som følge av pandemien. Kontorhverdagen er vesentlig endret, og konsekvensene for alle virksomheter diskuteres løpende uten at noen sitter med fasiten. For det første er etterspørselen og behovet for kontorplass mer usikker. For det andre har bruken av kontoret endret seg så mye at flere er blitt usikre på hvordan kontoret bør utformes og brukes i fremtiden.
Mer eller mindre areal?
Flere virksomheter vil ha mindre arealbehov fremover enn de hadde før pandemien. Vår undersøkelse tyder likevel på at det ikke blir betydelige endringer hos de store toneangivende leietagerne i Oslo-markedet. De fleste har behov for like mye eller mer areal. De virksomhetene som har behov for mindre areal, har først og fremst behov for færre kvadratmeter pr. ansatt. Beslutningstagerne uttrykker lite behov for å redusere arealet som følge av et ønske om lavere kapasitet.
Nyansatte og bedriftskultur lider
“Kultur spiser strategi til frokost” heter det. Hvordan ivareta og styrke bedriftskulturen og ikke minst bringe bedriftskultur og kompetanse videre til nyansatte, har vært mange HR-sjefers hodepine under månedene med hjemmekontor og digitale møter. Tilbakemeldingen er massiv. Nær alle beslutningstagerne mener at nyansatte blir håndtert dårligere nå enn de ville blitt i en “normal” situasjon. Det samme gjelder bedriftskulturen, som lider under flere måneder med hjemmekontor og digitale møter. Behovet for å møtes fysisk og dele begeistring, engasjement og kunnskap er stort.
Kontorets fremtid – hva nå?
De siste fem månedene har gjort den positive betydningen av kontoret stadig tydeligere for beslutningstagere hos større private bedrifter og offentlige virksomheter. Tvungen bruk av hjemmekontor har fått kontoret som produksjonssted høyt opp på agendaen i mange styrerom. Kontoret har stor betydning for bedriftskultur, læring og som konkurransefaktor i kampen om de beste arbeidstagerne. Det gjør at virksomhetene samlet bare i mindre grad ønsker å redusere bruken av areal. Når beslutningstagerne likevel sier de vil legge økt vekt på arealkostnad i valg av lokaler, velger vi å tolke dette som at bevissthet rundt bruk av areal har økt. Vi vil derfor se en sterkere vektlegging av hvordan arealer skal støtte en mer fleksibel arbeidshverdag hvor digitale verktøy blir stadig viktigere i kommunikasjon og samhandel. Kanskje er det slik at kultur spiser arealeffektivitet til frokost?
