KapitalReise

Dukker ikke ofte en følelse av nostalgi opp når man er ute og reiser, spesielt i fjerne strøk? Til og med på steder man aldri har vært – som om hukommelsen har lagret et ur-reservoir av synsinntrykk, flere tusener av år gamle, da vi mennesker begynte og utforske våre omgivelser? Sånn føles det ved ankomst til et sted som Galapagos. Øygruppen inviterer til både en ytre og indre reise.

Annonse

Så en tidlig morgen var vi virkelig på vei dit, mens vi observerte asfalten på Guayaquils runway, dirrende av hete, forsvinne fra flyvinduet. Kursen var rett vest, nesten på ekvatorlinjen. Fra cockpiten ønsket piloten oss en god reise til Galapagos, “it’s only 1.000 km away, and it’s a beautiful morning there. Say goodbye to South America’s mainland.” Snart gikk Stillehavets blå endeløshet i ett med horisonten. På atlaset lette vi forgjeves etter naboøyer. Den nærmeste var Påskeøya, nesten fem flytimer unna. Var vi i ferd med å forlate sivilisasjonen? Eller var vi på vei til en av dens aller siste utposter?


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gratis i uken eller bli fullt medlem fra 169,- måneden.

Prøv gratis Bli medlem Logg inn