Kapital

Det er middagspause etter en lang dag, og hun står foran heisen i 15. etasje i Supreme Court i New York. Donna Rotunno har på seg en stor brille med sort kant som dominerer ansiktet, mens beltet rundt hoftene domineres av en stor Hermes-H. Neonlysene i rettssalen gjør at alle andre virker trette og utslitte, men ikke Rotunno. Hun har sminket ansiktet så omhyggelig at hun alltid ser frisk ut. På kloss hold ser make-up’en hennes nesten ut som en maske.

Annonse

– Jeg tror ikke at Harvey har voldtatt en eneste kvinne. #MeToo tar de fundamentale rettighetene fra mennesker, og det er rett og slett latterlig at man må tro på alle som kommer med en beskyldning.

Stresstest for #MeToo

Rotunno virker avslappet. Egentlig bør ikke advokater snakke med pressen mens saken pågår, men Rotunno har sagt ja til en kort samtale – selv om hun hele tiden føler seg misforstått.

44 år gamle Donna Rotunno er forsvarer i en av de mest omtalte rettssakene dette året. Sakene mot Harvey Weinstein. Den nå 67 år gamle amerikanske filmprodusenten som skal ha voldtatt eller seksuelt misbrukt mer enn 80 kvinner. Blant disse finner vi kjente skuespillere som Gwyneth Paltrow og Uma Thurman.

Sakene skal gå helt tilbake til 1980-tallet, mange av dem er foreldet, og mange har ikke skjedd i New York. Juridisk er det ikke mye å hente fra flere av anklagene, men siden 6. januar har Weinstein stått for retten i metropolen på den amerikanske østkysten.

I den konkrete saken handler det om beskyldningene fra to kvinner, Miriam Haleyi og Jessica Mann. Anklagene går ut på voldtekt, seksuell tvang og “predatory sexual assault”. Predatory, rovdyraktig, er blitt et av stikkordene for #MeToo, det skal sette fokus på det systematiske jaktaspektet i handlingene til de anklagede. Det er også dette siste punktet som kan bli farlig for Weinstein. I verste fall venter det en livslang fengselsstraff.

Men i denne rettssaken er det ikke et spørsmål om Harvey Weinstein er moralsk skyldig. Vitnemålene, fakta i saken, gjør det svært sannsynlig. Spørsmålet er om det kan bevises juridisk og om rettssystemet er klart for dette tilfellet.

Til slutt er saken også en stresstest for #MeToo. Siden oktober 2017, da anklagene mot Weinstein ble gjort kjent, har tusenvis av kvinner over hele verden via internett fortalt at de er blitt seksuelt misbrukt. #MeToo ble et stikkord for en bevegelse der ofrene for første gang ble hørt når de fortalte om sine opplevelser. Hvis denne så langt mest profilerte saken for #MeToo ikke fører til en dom, kan det oppstå et skille mellom juridisk rettferdighet og oppfatningen av rettferdighet.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Bli abonnent fra kr. 169,- pr. måned.

Bli abonnent Logg inn