I begynnelsen av desember stupte oljeprisen med nesten 15 prosent, en utvikling som i all hovedsak skyldtes investorenes frykt for en alvorlig knekk i den globale oljeetterspørselen om den nye virusmutanten ville bre om seg med full styrke.
Prisnedgangen til tross, nylig kom meldingen fra OPEC og dets samarbeidsland (OPEC+) om at de likevel holder seg til den opprinnelige planen om å øke produksjonen med 400.000 fat pr. dag i januar. I etterkant av møtet har oljeprisen styrket seg noe, et signal fra markedet, tror vi, om at de økte produksjonsvolumene ikke sees på som en trussel mot et underliggende godt balansert oljemarked, samtidig som frykten for brede økonomiske tilbakeslag i lys av det pågående virusutbruddet så smått slipper taket litt.
I 2022 tror vi oljeprisen, det vil si nordsjøoljen, finner god prisstøtte i området mellom 65 og 70 dollar fatet. Vi utelukker heller ikke sterkere priser, blant annet om de brennhete naturgassprisene fortsetter å være så høye som de er, ettersom de er med på å vri energikonsumet mer over mot olje.
IEA-tilbudsvekst demper prisene
Det internasjonale energibyrået IEA tror imidlertid utsikter til gradvis høyere oljeproduksjon vil legge en demper på videre oljeprisoppganger. I sin siste markedsrapport for november vurderer byrået det globale oljemarkedet som stramt, men en pause i siste halvårs prisrally kan være i sikte. Dette vil imidlertid ikke være utløst av noen fallende oljeetterspørsel, men heller av at oljeforsyningene øker. IEA viser i den forbindelse til at oljeproduksjonen i USA allerede er på vei opp.
Analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy tenker litt i samme baner. Rystad ser for seg snittpriser i 2022 i spennet mellom 60 og 70 dollar fatet, men understreker samtidig at dette er et anslag beheftet med høy usikkerhet.
Hos flere andre analysemiljøer tegner de nå opp et fremtidsbilde av det globale oljemarkedet tuftet på sterke fundamentale drivere, i sin tur støttende for høye priser.
– Oljemarkedet, og øvrige energimarkeder, har hatt en utrolig reise det siste året. Høsten 2020 var markedene fortsatt dominert av store ubalanser som følge av tidenes etterspørselskollaps etter pandemien. Spol frem ett år, og verden ser helt annerledes ut – oljeetterspørselen har nær innhentet hele bortfallet, oljelagrene er på de laveste på flere år og USA, sammen med øvrige konsumentland, er i harnisk over at OPEC+ ikke er villige til å forsere en allerede rekordstor produksjonsøkning, skrev Ole-Rikard Hammer, senioranalytiker i Arctic Securities, i en gjestekommentar i Kapital for få uker siden.
Han mener at høstens prisstigning illustrerer starten på et større skifte, basert på de fundamentale trendene i oljemarkedet.
– Overskuddskapasiteten som oppstod som følge av pandemisjokket er snart spist opp. Verdensøkonomien, der mange økonomier er inne i en energiintensiv fase, har påbegynt en ny vekstsyklus. Det er derfor all grunn til å tro på en vesentlig økning i globalt energibehov de neste ti årene, understreket Hammer videre.
Også SEB ser for seg sterke priser. I første kvartal antar de en gjennomsnittlig oljepris på 80 dollar fatet, særlig støttet av de skyhøye naturgassprisene som stimulerer oljeetterspørselen ved at disse er dobbelt så høye som oljeprisene.
Internasjonalt – voldsomme prisestimater
For få uker siden rapporterte Bloomberg at det i oljeterminmarkedet var tegnet en kontrakt som først ville være lønnsom ved en oljepris på 250 dollar. Blant enkelte profesjonelle råvareinvestorer råder altså en tydelig optimisme.
Det gjør det også blant en rekke internasjonale investeringsbanker. JP Morgan tror oljeprisen vil teste 125 dollar i løpet av neste år, og passere 150-streken i løpet av 2023. I en verden som fortsatt er svært avhengig av fossilt brensel, mener Jefferies priseffektene blir voldsomme når tilbudsbegrensningene er så dramatiske som de nå vurderes som. Banken mener derfor oljeprisen har potensial helt opp mot 150 dollar når verden gjenåpner for fullt.
Britiske Barclays har også nylig oppjustert sine prognoser og tror snittprisen i 2022 blir på 80 dollar, en økning på tre dollar fra bankens tidligere anslag.
