<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Historisk dyr børsjakt

Aldri før har PE-selskapene betalt mer i premie for å sikre seg et børsnotert selskap. For deres fondsinnskytere er det dårlig nytt, med tanke på PE-selskapenes evne til å levere konkurransedyktige avkastningstall over tid.     

Koster mer og mer: PE-selskapene, her representert ved konsernsjef i EQT, Christian Sinding, betaler skyhøye budpremier ved nye børsoppkjøp.  Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Investornytt

Børsfesten verden over har en åpenbar bismak – aksjeprisingen går i været. Resultatet blir at investorer søker seg mer og mer mot såkalte private investeringsselskaper, som ikke bare kjøper opp noterte aksjer, men som i enda større grad retter sitt hovedskyts mot ikke-noterte selskaper. Interessen for PE-selskaper, venture- og eiendomsfond, men også for de som tilbyr investeringer i unoterte infrastrukturprosjekter, øker dermed kraftig. Denne investeringstendensen ser man til fulle avtrykkene av også på Wall Street, der kursoppgangene til de fem noterte private investeringsselskapene i USA, Blackstone, Carlyle, KKR, Ares og Apollo, i snitt utvikler seg langt bedre enn markedet for øvrig.  

Men vil deres solide kursoppturer fortsette? Kanskje ikke – for data viser at aldri før har rendyrkede PE-selskaper betalt en høyere kurspremie for et børsnotert selskap enn hva som er tilfellet nå i 2021. De heftige premiene sender i sin tur investeringskostnaden deres til værs, og med stigende forrentningskrav i takt med utsikter til høyere renter, hemmer det direkte PE-selskapenes evne til å generere merverdier for sine innskytere.  

Størst budpremier i Europa 

PE-selskapene har altså hatt betydelig investorstøtte, kanskje særlig i 2021, nettopp med tanke på hvordan deres aksjekurser har utviklet seg. På Stockholmsbørsen har den svenske PE-giganten EQT nå en markedsverdi på ikke mindre enn rundt 480 milliarder kroner, etter en kursopptur bare siden årsskiftet på om lag 130 prosent – en opptur støttet av en serie sterke kvartalstall som viser knallvekst i honorarinntektene i takt med en stadig svulmende forvaltningsmasse. 

Men dette skal altså forvaltes, og det i et børsklima der PE-selskaper betaler rekordpremier når de vil sikre seg et børsnotert selskap. Ifølge Financial Times ligger premiene i Europa, så langt i 2021, på i snitt 45 prosent, mens de er litt lavere i USA. Ved flere tilfeller ligger de imidlertid på over 70 prosent, legger den britiske næringslivsavisen til – og viser i den forbindelse til EQTs nylige oppkjøp av den tyske dyreforkjeden Zooplus. På Oslo Børs har PE-selskapene enn så lenge ikke inntatt noen dominerende rolle, men et lite forvarsel om hva som kan være i gjære fikk man da KKR for få uker siden bød 41 kroner pr. aksje i det Kjell Inge Røkke-dominerte selskapet Ocean YieldOcr. Budet tilsvarte en premie på 26 prosent, målt mot siste omsetningskurs. 

Og den desidert viktigste driveren for de stadig høyere premiene PE-selskapene må ty til for å få tilstrekkelig akseptgrad? Kilder Financial Times har vært i kontakt med er ikke i tvil: skyhøy konkurranse PE-aktørene imellom, da deres svulmende kapitalbaser tvinger dem til å finne potensielle investeringer, også på børs, nær sagt koste hva det koste vil. Tilsvarende tilstander har ikke preget PE-bransjen siden tiden rett før finanskrisen, peker samtidig andre kilder på overfor avisen.   

I dette investeringsklimaet skal for øvrig AkerAkr og dets hovedaksjonær Kjell Inge Røkke nå gjøre sin debut i kraft av deres nye kapitalforvaltningssatsning, herunder etableringen av et eget PE-fond.

   

Ny PE-konge: Aker og hovedaksjonær Kjell Inge Røkke drar nå i gang en storstilt PE-satsning. Men Røkkes forvaltere må bare belage seg på å betale rådyrt om de jager børsjuveler. Foto: Iván Kverme

Mister evnen til verdiskapning? 

Miksen av raskt økende kapitalrammer, og stadig flere PE-selskaper som ser seg nødt også til å gå i det noterte markedet på jakt etter nye investeringsmuligheter, vil være utfordrende med tanke på den langsiktige verdiskapningen. Denne problemstillingen er tydeligvis ikke den gjennomsnittlige PE-investoren særlig bekymret for – tvert om: Nylig uttalte Blackstones toppsjef, Stephen Schwarzman, at dets fremtidsutsikter aldri har sett bedre ut enn de nå gjør.

Uttalelsene harmonerer ellers godt med hva investeringsbanken Goldman Sachs har beregnet, nemlig at de tidligere nevnte fem private investeringsselskapene i USA nå sitter på ledige investeringsmidler, herunder rene PE-innskudd, til en verdi av rundt 440 milliarder dollar, vel 3.700 milliarder kroner. Så høye frie investeringsrammer har Goldman Sachs aldri før registrert. Samtidig spår investeringsbanken Morgan Stanley at den samlede forvaltningskapitalen private investeringsselskaper verden over vil rå over innen utgangen av 2025, vil være nesten dobbelt så stor som den er i dag. Men igjen: Midlene skal investeres, også over børs, der PE-aktørene altså ikke lenger får noe som helst på billigsalg – tvert om.   

Er det dette toppene i EQT har sett? 

Oppkjøpsfondselskapet overrasket alle da det i starten av september meldte at mange av dets øverste sjefer og partnere hadde solgt aksjer for samlet sett 23 milliarder kroner. Blant de som valgte å selge, var konsernsjef Christian Sinding og partner Anders Misund. Og ingen kjenner et selskap og dets industriutsikter bedre enn hva innsidere gjør.