<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Henger etter: Gitt stabile børser er det slett ikke utenkelig at flertallet av kommende års børsvinnere blir å finne på listen over de mindre selskapene på Oslo Børs, som så langt i år gjennomsnittlig henger klart bak det brede markedet.     Foto: Maggern/Dreamstime

Comeback for miniputtene?

Både i år og i et lengre tidsperspektiv har småselskapene på Oslo Børs gjennomgående levert svakere avkastningstall enn de største børsselskapene. Er det derfor blant miniputtene man finner de virkelige børsjuvelene når renteuroen etter hvert legger seg og børsen tar sats mot nye rekorder?   

Så langt i år har de mindre selskapene på Oslo Børs, målt ved OSESX-indeksen, i snitt kommet ned med rundt fire prosent. Utviklingen for småaksjeselskapene er dermed betydelig svakere enn om man sammenligner med det brede markedet, representert ved Hovedindeksen, som har steget med litt over to og en halv prosent i år. Indeksdifferensen er dermed på rundt seks og et halvt prosentpoeng. Med andre ord har investorene så langt i 2022 valgt å tone ned sine engasjementer opp mot selskaper som har en klart lavere markedsverdi enn det øvrige snittet.

Så hva skyldes dette avviket? Har de høye inflasjonstallene sammen med en stigende rentefrykt i seg selv bidratt til å sende mer av investorenes aksjeinvesteringer over mot de større og mer likvide selskapene på Oslo Børs, eksempelvis? Eller er tilsiget av fondskapital såpass sterkt rundt de billige indeksfondene, fond som utelukkende plasseres i et typisk utvalg større selskaper for i størst mulig grad å kunne matche avkastningstallene til det brede markedet? Faktorene spiller nok inn, men andre årsaker er åpenbart også med på å kunne forklare indeksskjevhetene.  

Her forteller Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Investment Management, og Petter Slyngstadli, analysesjef i Norne Securities og med bred erfaring også fra forvaltningsbransjen, hva de tenker ligger bak det store indeksavviket. Og om de mener rammene nå er gitt for at interessen rundt småselskapene vil ta seg opp i tiden som kommer.  

Elendig statistikk

– Det har jo vært en snart 15 år lang nedtur for småaksjene på Oslo Børs. Fra utgangen av juli 2007 og frem til i dag har de falt i verdi, dog bare én prosent. Men den brede indeksen ved Oslo Børs er i samme periode opp med 159 prosent. Amerikanske aksjer, målt ved den brede S&P 500-indeksen, er opp med 318 prosent når man regner i egen valuta, mens den brede verdensindeksen MSCI World’s Developed er opp med 287 prosent, målt i norske kroner, påpeker Næss. 

Det har jo vært en snart 15 år lang nedtur for småaksjene på Oslo Børs. Fra utgangen av juli 2007 og frem til i dag har de falt i verdi, dog bare én prosent. Men den brede indeksen ved Oslo Børs er i samme periode opp med 159 prosent.
Robert Næss, Investeringsdirektør Nordea Investment Management

Men tilsvarende utviklingstrekk som på Oslo Børs finner man ikke globalt, eller i Europa, forteller Nordeas investeringsdirektør videre.

– Nei, det er riktig, her har ikke den generelle småaksjefaktoren slått inn, ettersom de mindre aksjene i verdensindeksen er opp med 334 prosent i nevnte periode og således har gjort det bedre enn den brede indeksen. I Europa ser man samme tendens, da den brede europeiske indeksen er opp 91 prosent, når man regner i euro, mens de europeiske småaksjene er opp med 145 prosent.

Så langt i år ligger altså indeksavviket mellom Hovedindeksen og OSESX-indeksen på mellom seks og syv prosentpoeng. Og trenden har altså vart over flere år.      

–  Jeg tror den viktigste grunnen til at norske småaksjeselskaper har vært så svake, er at vi opp gjennom årene har sett noteringer av mange umodne selskaper i kombinasjon med en for høy verdsettelse. I tidligere år så man dette mest innenfor sektorene offshore og shipping, men vi har også hatt noen optimistiske teknologicases som har bidratt til den utviklingen vi har sett, mener Nordea-toppen. 

Flere attraktive småkandidater 

Men til tross for den signifikante historiske mindreavkastningen som har blitt generert av de mindre børsselskapene her hjemme, er Næss likevel litt optimistisk med tanke på veien videre for denne aksjeklassen.  

– Det trenger ikke å bli like trist fremover. Nå har markedsplassen Euronext Growth tatt mange av de umodne selskapene. Så selv om det fortsatt finnes flere av de mer luftige selskapene i OSESX-indeksen, er det nå mange lønnsomme selskaper notert her, som Europris   , Protector Forsikring   , Bouvet   , KID   , ABG Sundal CollierAsc, Wilh. Wilhelmsen   og mange flere. De har en samlet prising med en P/E på 14. Det er på linje med Hovedindeksen på Oslo Børs. Mens prisingen av småaksjene målt ved P/E har vært høy i en årrekke, er de nå priset på linje med markedet; dette er en god nyhet.

Næss kommer med følgende råd til investorene:     

– Jeg vil oppfordre til å lete etter selskaper med grei verdsettelse og solid inntjeningsutvikling, og i motsetning til tidligere, er det nå en god del av dem på listen over de mindre selskapene på Oslo Børs. 

Optimistisk: – Jeg vil oppfordre til å lete etter selskaper med grei verdsettelse og solid inntjeningsutvikling, og i motsetning til tidligere, er det nå en god del av dem på listen over de mindre selskapene på Oslo Børs, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management. Foto: Iván Kverme

Bredere analysedekning til hjelp 

De mindre selskapene utvikler seg altså så langt i 2022 klart svakere enn det øvrige markedet. En viktig forutsetning, tror vi, for at selskaper tilordnet OSESX-indeksen kan få et bedre grep om de store investorkronene, er at meglerhusene vier disse selskapene nok oppmerksomhet i form av analysedekning. De store selskapene dekkes allerede av en mengde meglerforetak og investeringsbanker, som i sin tur bidrar til at den daglige aksjeomsetningen i selskaper som Norsk Hydro   , Yara   og DNB   , eksempelvis, blir så høy som den blir. God annenhåndslikviditet er for mange fondsforvaltere en helt kritisk parameter for at de i det hele tatt kan, og vil, investere i børsselskapet. Når så meglerhuset SpareBank 1 Markets nylig tok opp dekning på ABG Sundal Collier-aksjen, representerer kanskje dette et trendskifte ved at flere meglerhus etter hvert vil tilby sine kunder analysedekning også av flere av børsens mindre selskaper. Dette vil i seg selv bedre omsetningsvolumene på OSESX-indeksen, som igjen vil kunne trigge interessen fra flere kapitalforvaltere. 

Flere analyser vil hjelpe: Så smått tar analysedekningen seg opp av ABG Sundal Collier-aksjen, som kan gi den klart mer investoroppmerksomhet i årene fremover. Og skulle analysetrenden mer generelt bre om seg, vil det gi støtte til hele OSESX-indeksen. Her Peter Straume, leder for ABG Sundal Colliers norske virksomhet. Foto: Siv Dolmen

Avvik også på Wall Street

Også på Wall Street har de mindre selskapene, representert ved delindeksen Russell 2000, utviklet seg svakere om man sammenligner med de større børsselskapene, tilordnet den ledende børsindeksen S&P 500. Likevel – i skrivende stund er avviket målt i prosentpoeng  mindre enn hva man tilsvarende ser på Oslo Børs. Dette kan henge sammen med brede tilbakekjøpsprogrammer, også blant Russell 2000-selskapene. Nylig omtalte Financial Times, med bakgrunn i data fra den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs, at selskapene på Wall Street så langt i år har gjennomført tilbakekjøp av egne aksjer til en verdi av ikke mindre enn 320 milliarder dollar, tilsvarende vel 2.800 milliarder kroner. Et nytt fenomen var imidlertid at tilbakekjøpsiveren, som typisk iscenesettes når en selskapsledelse ønsker å signalisere til sine eiere at aksjekursen er for lav i forhold til bedriftens antatte lønnsomhetspotensial fremover, var særlig høy blant selskapene nettopp notert innunder Russell 2000-paraplyen.  

Om de mindre selskapene på Oslo Børs blir mer bevisste i å sette opp flere tilbakekjøpsprogrammer, vil dette, sammen med nye meglerhus som vier OSESX-selskapene mer analyseoppmerksomhet, støtte opp under hele småaksjeindeksen her hjemme. 

Flere historiske årsaksforhold  

Petter Slyngstadli er i dag analysesjef i meglerforetaket Norne Securities, men har i en årrekke også arbeidet på forvaltersiden, blant annet i Borea Asset Management. Han påpeker at seneste års børsrally har vært en børsoppgang særlig drevet av de større selskapene, i USA med de amerikanske FAANG-aksjene i førersetet. Det har også vært et marked for typiske indeksfond rettet inn mot børskjempene, heller enn et marked for aktive aksjeplukkere. Å ligge bredt investert innenfor småaksjesegmentet på Oslo Børs har rett og slett ikke fungert, mener han. 

– Hvorfor ikke, kan man jo så spørre om. Det skyldes flere forhold. Småaksjesegmentet i Norge var jo veldig bra frem til finanskrisen. Men superråvaresyklusens slutt sendte da mange av de mindre selskapene i en nesten endeløs nedgang, og mange har utviklet seg til nærmest å bli rene “zombie-aksjer”. Utvalget av populære vekstaksjer, for eksempel innenfor fornybarfeltet, har også vært forholdsvis lavt på OSESX-indeksen. Dessuten inneholder indeksen 150 aksjer, langt flere enn Hovedindeksen, og man ser at ikke veldig brede porteføljer har fungert når markedet har foretrukket store selskaper, sier Slyngstadli.

Hva forklarer 2022-avvikene? 

For inneværende år, isolert sett, har analysesjefen bitt seg merke i flere utviklingstrekk som kan forklare at OSESX-indeksen går svakere enn Hovedindeksen på Oslo Børs.  

– Småaksjer fungerer best tidlig i en syklus når rentene er lave og inntjeningsveksten sterk. Nå er vi sent i syklusen. De fungerer best som regel også før inflasjonen øker. Når inflasjonen er høy, har gjerne større selskaper mer prisingsmakt, og kan velte prisøkninger på innsatsfaktorer over på sluttkunden. Dette begunstiger de største børsselskapene, påpeker Slyngstadli. 

Skeptisk: – Småaksjer fungerer best tidlig i en syklus når rentene er lave og inntjeningsveksten sterk. Nå er vi sent i syklusen, sier analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities. Foto: Finansavisen

Han påpeker samtidig at Oslo Børs har steget kraftig som følge av de høye energiprisene. Dette har støttet børsgiganten Equinor   , som ligger høyt på listen over de aksjer her hjemme som har steget mest i verdi i 2022, med en oppgang på over 30 prosent. Andre større selskaper har også hatt et godt aksjeår, som Yara   , Hydro   , Aker BP   , noe som i sum bidrar til at de større selskapene har gått bedre så langt i år enn målt mot de mindre, gjennomsnittlig sett. 

Inntjeningsestimatene har dessuten steget sterkt for selskapene notert på Hovedlisten, men ikke for de som er tilordnet OSESX-indeksen, der de i beste fall er uendret, eller litt ned. Dette er også med på å forklare indeksskjevhetene, mener Slyngstadli. Han tilføyer at for inneværende år er OSESX-indeksen dyr målt mot det bred børsmarkedet, men billigere om man ser på inntjeningsforventingene til neste år. – Men det er viktig å understreke at når estimatene er såpass volatile, samtidig som de tidvis også har vært under press, er det vanskelig å legge stor vekt på neste års estimater, sier han. 

– En ytterligere forklaring bak årets svake OSESX-utvikling henger nok også sammen med at det er få mindre rene råvareselskaper, eller dypt sykliske, igjen på børsen. Og om det er det, er de små i forhold til den samlede markedsverdien på Oslo Børs. 

Norne-toppen tror ikke det er særlig sannsynlig med et snarlig og bredt oppsving for OSESX-indeksen. 

– Jeg tror nok dessverre at vi er for sent i syklusen nå til at en småaksjestrategi er den beste strategien. Stabile og store kvalitetsselskaper som er robuste, finansielt og operasjonelt sett, og som også kan skilte med prisingsmakt, har som regel et bedre utgangspunkt for å takle kostnadspress, renteoppgang og etter hvert resesjon, stikkord som ligger og ulmer over dagens børser. Men jeg tipper at neste bullmarked blir drevet av mindre selskaper og OSESX-indeksen, i alle fall i syklusens tidligste faser. Men før det er det sikkert noen skjulte, små perler som skal bli enda billigere, tror jeg, sier Slyngstadli. 

Jeg tipper at neste bullmarked blir drevet av mindre selskaper og OSESX-indeksen, i alle fall i syklusens tidligste faser. Men før det er det sikkert noen skjulte, små perler som skal bli enda billigere.
Petter Slyngstadli, analysesjef Norne Securities

Investor
Investeringsanbefalinger