En rekke analytikere har spådd at 2021 kan bli et godt år for bankpapirer, inkludert sparebankene.
– I 2021 tror vi utlånstapene vil komme ned, bankene vil normalisere utbyttene sine, og vi vil nærme oss renteøkninger fra Norges Bank. I tillegg klarer vi å regne hjem dagens prising i bank og finans uten å bruke noen veldig kreative kalkulatorer, så jeg synes det ser relativt bra ut, uttalte Håkon Astrup til Kapital i januar. DNB Markets-analytikerens spådommer for 2021 kom i forbindelse med at han med god margin vant Kapitals siste kåring over landets beste bank- og finansanalytikere. Og han er ikke alene om å ha spådd at inneværende år på mange måter kunne bli et rått et for bankpapirer. Fortsatt er det en klar overvekt av kjøpsanbefalinger i banker som Sparebank 1 SMN , Sparebank 1 Nord-Norge og Sparebanken Vest .
Men medaljen har en bakside som virkelig er verdt å notere seg for konservative sparebankinvestorer: Aldri før har egenkapitalbevisindeksen på Oslo Børs, OSEEX-indeksen, vært notert høyere. Dessuten har meravkastningen vært formidabel så langt i år. For mens Oslo Børs siden årsskiftet har steget med rundt elleve prosent, har egenkapitalindeksen gått rundt 17 prosent. Fallhøyden for egenkapitalbevisene er således klart stigende – og det av flere årsaker.
Alt er dyrt – også sparebankene
– Markedet er dyrt, og man er avhengig av sentralbankene og myndighetene, uttalte nylig aksjesjef Leif Eriksrød i Alfred Berg Kapitalforvaltning til Finansavisen. I fondet Alfred Berg Gambak legger han nå opp til en nøytralvekt i norske aksjer, i all hovedsak fordi usikkerheten er svært høy og da fortsatt store kurssvingninger må påregnes.
– Aksjemarkedene er dyre, og tiltagende dyre. P/E på Oslo Børs for i år er på rundt 20 og P/B på om lag 2,2. Dette er dessverre ikke tall som peker mot god langsiktig avkastning, poengterte analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities i en nylig markedskommentar.
Aksjemarkedene er dyre, og tiltagende dyre. P/E på Oslo Børs for i år er på rundt 20 og P/B på om lag 2,2.Petter Slyngstadli, Norne Securities
I dette børsklimaet skyter altså egenkapitalbevisindeksen fart og setter fortløpende nye rekorder. Dette drar jo umiddelbart sparebankenes prisingsmultipler opp mot nivåer de tradisjonelt sett ikke har hatt for vane å ligge på. Multiplene er høye, også om man måler dagens kurs mot de bokførte verdiene – noe en titt på den vedlagte prisingsmatrisen på en god måte illustrerer. Den voldsomme meravkastningen, de høye bankmultiplene kombinert med et aksjemarked som heller ikke er billig, gir egenkapitalbevisene langt fra like attraktive risk/reward-brøker som før.
Tynges av et hav forordninger
Kapitalmarkedene pepres med stadig nye forordninger, og særlig utsatt er kanskje finanssektoren – herunder sparebankene – som er underlagt tøffe kapitaldekningsregler. Bankene har de siste årene blitt pålagt å stille med stadig høyere egenkapital bak hvert utlån – dette akkumulerer deres kapitalbinding, noe som i sin tur er utfordrende for dem, særlig i en verden med lave renter, opp mot å levere en tilfredsstillende egenkapitalavkastning.
Hva så med rentenettoen?
Ett av analytikernes kronargumenter for å kjøpe egenkapitalbevis er utsikter til bedre rentenetto, under den forutsetning at Norges Bank gradvis kommer til å heve styringsrenten. Men vil de det, tatt i betraktning at de europeiske sentralbankene, og den amerikanske, toer sine hender?
Skulle vår egen sentralbank vise ytterligere varsomhet, blir det således vanskelig for bankene å drive frem bedre marginer – den desidert viktigste forventningsdriveren bak egenkapitalindeksens seiersmarsj siden årsskiftet. Og en reversering av bankens rentenetto er rimelig kritisk for dem alle – godt illustrert ved fjerdekvartalsrapporten til Sparebanken Sør , som det siste året har steget med rundt 70 prosent på Oslo Børs. Banken, som nylig utbetalte et utbytte på litt over ti kroner pr. bevis, leverte en rentenetto i fjerdekvartal 2020 på 467 millioner kroner, en reduksjon på over ti prosent målt mot tilsvarende kvartal i 2019. Kursoppturen har selvsagt blitt avledet av utsikter til økte bankmarginer, i likhet med oppturen til de andre sparebankene. Fortsatt tunge regulatoriske bestemmelser, og kanskje en fortsatt avmålt Norges Bank, er altså truende for egenkapitalbevisene når de nå er så høyt priset som de er.
Mot høyere utbytteskatt?
Om kort tid vil investorene på Oslo Børs måtte innse at det kan ligge an til et regjeringsskifte, der skatteinnretningen blir et helt sentralt tema. Eier du aksjer og mottar utbytte, vil dette som hovedregel være skattepliktig som alminnelig inntekt. Sparebankkursene kan være særlig utsatt for en innfasing av høyere utbytteskatt, da den gjengse egenkapitalinvestor alltid har blitt sjarmert av sparebankenes gode dividender.
Er det dette scenarioet som John Fredriksens nye stjerneforvalter, Vegard Søraunet, også innser? Den tidligere Odin-forvalteren skal nå bygge opp John Fredriksens investeringsselskap Aeternum Capital, der man bygger en portefølje basert på en relativt lav risikoprofil og der posisjonene kategoriseres innunder langsiktige investeringer. Fredriksen har i flere år vært en av de største eierne i Sparebank 1 Nord-Norge , en posisjon de til nå ikke har valgt å øke – muligens fordi de frykter kommende skatteskjerpelser kombinert med et egenkapitalbevis som ligger i kursspennet mellom 82 og 83 kroner, et nivå man aldri før har sett?
Vårt hovedbudskap blir: Ta en ærlig gjennomgang av dine egenkapitalpapirer. Det har vært en sparebankfest uten like både i 2020 og i 2021. Og ikke glem at mens børsene som sådan får støtte av utsikter til fortsatt lave renter, gjelder det stikk motsatte for egenkapitalbevisene på Oslo Børs.
