Robin ØvrebøODIN Forvaltning Foto: Odin
Finn Kinserdal har skrevet godt om dette i artikkelen “Vekst – men lønnsomt?” (NHH Bulletin/Kapital 16. mai 2019). Det er lønnsom vekst som driver rentes rente-effekten i gode selskaper over tid. Lønnsom vekst kan brytes ned i to viktige byggeklosser. Den ene er god avkastning på investert kapital, altså lønnsomhet. Den andre er mulighetene til å reinvestere overskuddet for å øke den fremtidige kontantstrømmen. Begge byggeklossene er nødvendige for å oppnå lønnsom vekst. Mangler du en av byggeklossene, bryter grunnmuren sammen.
Jeg skal gi tre eksempler fra virkeligheten for å illustrere hvorfor dette er så viktig.
Amerikansk emballasjegigant
La meg starte med det amerikanske selskapet Ball, som er verdens største produsent av aluminiumsemballasje til mat- og drikkevareindustrien, som eksempelvis Coca-Cola. De produserer mer enn 100 milliarder aluminiumsbokser i året. Bransjen består av få aktører, og selskapet har over 40 prosent markedsandel i USA. Dette gir skala i produksjonen og god lønnsomhet på fabrikknivå. I tillegg vokser etterspørselen etter aluminiumsbokser, så markedet har behov for mer produksjonskapasitet. Helt sentralt i selskapets kultur er prinsippet om Economic Value Added (EVA). Dette innebærer at alle investeringer må klare et avkastningskrav på ni prosent. Den høye lønnsomheten på produksjonsnivå i kombinasjon med lønnsomme investeringsmuligheter i ny produksjonskapasitet har resultert i god langsiktig verdiskapning for aksjonærene. Omsetningen har vokst fra 7,6 milliarder dollar i 2010 til 11,7 milliarder dollar i 2020. Gjennomsnittlig egenkapitalavkastning har vært 24 prosent for perioden. 100 kroner investert 31.12.2010 ville blitt 597 kroner 31.12.2020. Dette er et typisk eksempel på selskaper vi leter etter i ODIN.
Kilde: Factset
Vokser, men uten lønnsomhet
Det finnes også selskaper som vokser raskt og som har store reinvesteringsmuligheter, men hvor veksten ikke er lønnsom. Et eksempel på dette er Norwegian. Norwegian opplevde lenge fantastisk vekst. Selskapet vokste fra 8,4 milliarder kroner i omsetning i 2010 til rundt 43 milliarder kroner i omsetning i 2019. Problemet var at veksten ikke var lønnsom. Det var ikke nok drivstoff i kapitalavkastningen til å finansiere den raske veksten. Gjennomsnittlig egenkapitalavkastning for perioden var negativ, med -14,5 prosent. De som endte opp med å finansiere veksten, var aksjonærene og gjeldsinvestorene. 100 kroner investert i Norwegian 31.12.2010 ville krympet til 1,3 kroner 31.12.2020.
Vekstproblemer, men lønnsom
Det amerikanske børsnoterte reklamebyrået Omnicom har blitt negativt påvirket av skiftet mot mer digitale reklamekanaler, hvor Facebook og Google har vært vinnerne. I 2010 hadde selskapet en omsetning på 12,5 milliarder dollar. For året 2020 hadde selskapet en omsetning på 13,2 milliarder dollar. Sistnevnte var riktignok et svakt år, men selskapet har uansett hatt problemer med å vokse de siste ti årene. Lønnsomheten er det imidlertid ikke noe i veien med. Egenkapitalavkastningen har vært 38 prosent de siste ti årene, som en følge av negativ arbeidskapital og lave kapitalbehov. Problemet er at manglende vekstmuligheter gjør at overskuddet må betales ut til aksjonærene, istedenfor å reinvesteres. Slikt blir det ikke like sterk rentes rente-effekt av, og 100 kroner investert i Omnicom 31.12.2010 ville blitt 182 kroner 31.12.2020.
Selskaper som reinvesterer overskuddet sitt i lønnsom vekst gir, over tid, den gode rentes rente-effekten som skaper aksjonærverdier. Dette er selskaper vi ønsker å eie i ODIN. Tiden er din venn i slike selskaper. Det blir som med god vin – bedre jo lenger du eier den.