På tide å sende opp helikoptrene?

For å motvirke fallet i økonomisk aktivitet, har verdens sentralbanker satt rentene ned til deres respektive nedre grenser, og bidratt med massive likviditetstilskudd. Til tross for sentralbankenes og politikernes tiltak, tyder alt på at den globale veksten i år blir vesentlig svakere enn vi så under finanskrisen.

Helikopterpenger

Er det ikke noe mer myndighetene kan gjøre for å holde de økonomiske hjulene i gang? En del velger også denne gangen å trekke frem sentralbankenes til nå uprøvde bazooka; helikopterpenger. Ideen her er en direkte overføring av penger fra sentralbanken til privat sektor. Det kan organiseres på flere måter, men i den opprinnelige formuleringen av begrepet ser en for seg at sentralbanken trykker penger kostnadsfritt og slipper dette ut over befolkningen fra helikoptre. Tanken er da at disse pengene vil føre til økt etterspørsel etter varer og tjenester, høyere produksjon og økt inflasjon. I praksis vil helikopterpenger mest sannsynlig fungere gjennom enten økt offentlig etterspørsel finansiert av sentralbanken, eller direkte overføringer til befolkningens bankkonti. Et viktig premiss for at dette skal fungere etter oppskriften, er at denne stimulansen ikke trekkes tilbake senere. Helikopterpenger vil dermed bety en varig økning i pengemengden i sirkulasjon. I den grad det finnes en økonomisk superkraft, må det være denne: Sentralbankenes mulighet til å skape penger kostnadsfritt og sette dem i arbeid i økonomien.

Så når alt ser mørkt ut, hvorfor ikke prøve dette? For at helikopterpenger skal fungere, må pengene som skapes brukes i økonomien. Det vil ikke være et problem dersom eksperimentet foregår gjennom økt offentlig etterspørsel. Men dersom du plutselig fikk 20.000 kroner av sentralbanken, hvor mye ville du brukt? Forskning fra Nederland tyder på at folk flest ville spart mesteparten, eller betalt ned gjeld. Det vil i så fall føre til at den direkte stimulansen inn i økonomien reduseres. I dagens situasjon er det enda større grunn til å forvente at lite ville bli brukt ettersom smittevernstiltak begrenser mulighetene for konsum.

Taler for finanspolitikk

Trolig vil derfor offentlig konsum finansiert av sentralbanken være den mest aktuelle mekanismen for helikopterpenger i dag. Finanspolitikken kan da stimulere økonomien uten at befolkningen vil måtte frykte at det vil bety høyere skatter og avgifter senere for å finansiere gildet. Sentralbanken må dermed skape penger, overføre til statens konto og aldri kreve disse pengene tilbake. En slik mekanisme vil effektivt viske ut sentralbankenes uavhengighet fra politiske myndigheter. Sentralbankene blir tvunget til å sette sine lovpålagte målsettinger som stabil inflasjon til side, og bli politikernes lakeier. Hvilke insentiver vil så dette gi politikerne? Ettersom man har demonstrert for publikum at man kan bruke mer penger uten at det fører til høyere skatter og avgifter, vil det trolig skape et press for å gjenta bedriften. Hvordan skal politikere argumentere for måtehold noensinne når man bare kan la sentralbanken ta regningen? Over tid vil dette trolig bety flere runder med helikopterpenger, stadig høyere pengemengde og inflasjon, samt en valutakurs som stuper.

Det finnes en rekke andre argumenter mot bruken av helikopterpenger. I akademia er effekten og de prinsipielle sidene av helikopterpenger svært omdiskutert. Det er noe veldig forlokkende ved ideen om at man kan stimulere en økonomi i krise uten at noen må ta regningen senere. I praksis vil noen måtte ta regningen, og det er grunner til å tro at tradisjonell finanspolitikk og forward guidance (lovnader om fremtidig pengepolitikk) kan fungere like godt eller dårlig uten de prinsipielle ringvirkningene beskrevet over. Ingen land har da heller så langt prøvd helikopterpenger. Å skape store verdier ut av ingenting, er for godt til å være sant.