Kapital

Investor ·  Porteføljefokus:

Unotert risiko

Eivind Yggeseth
Publisert:15. april 2020

Når børsnoterte aksjer faller mer enn ti prosent på en dag, er det fristende å lure seg selv til å tro at de unoterte investeringene - hvor de bokførte verdiene er de samme som i går - ikke har falt i verdi.

Risikoen i børsnoterte investeringer er lett å forholde seg til. Prisene oppdateres fortløpende i globale markeder, og prisene antas å gjenspeile investeringenes sanne risiko. Blant annet antas – enkelt sagt – at forventet avkastning i en investering med lave prisvariasjoner er lavere enn i en investering med høyere prisvariasjoner. Denne forståelsen av risiko skriver seg tilbake til 1950-tallet, da de to nobelprisvinnerne Miller og Modigliani argumenterte for at det var kapitalstrukturen i selskapene som forklarer hvor mye av avkastningen som tilfaller henholdsvis obligasjonseierne og aksjonærene. Miller-Modigliani er en påminner om at man ikke skaper mer verdier i sum og totalt sett selv om man tukler med kapitalstrukturen i selskapet. En enkel innsikt fra Miller/Modigliani er at aksjonærene krever en høyere avkastning på sin egen kapital hvis selskapet er tungt finansiert med gjeld. Med andre ord gir økt bruk av gjeld høyere risiko og høyere forventet avkastning til egenkapitalen, og vice versa.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Bli abonnent fra kr. 169,- pr. måned.

Bli abonnent Logg inn