Kapital

Investor ·  Porteføljefokus:

Børsnoterte indeksfond revolusjonerer fondsindustrien i USA. Vil det samme skje i Norge?

© Hegnar Media
Publisert:19. mars 2020

Drevet frem av ny teknologi og produktinnovasjon retter nå internasjonale finansselskaper blikket mot det nordiske markedet, hvor børsnoterte indeksfond blir gjort tilgjengelig i stor skala. Dette er godt nytt for investorene, men utgjør en reell trussel for den etablerte forvaltningsindustrien, som blir tvunget til å endre strategi for å overleve.

I desember i fjor sendte pensjonskassen Calper ut en lite hyggelig førjulsmelding til sine forvaltere hvor de kunngjorde at de fremover ønsket å hånd-tere det meste av sin forvaltning in-house, hovedsakelig gjennom indeksforvaltning . Calper er en forkortelse for California Public Employees’ Retirement System, og er en gigant innen forvaltning av offentlige pensjonsmidler i USA. Selskapet terminerte samarbeidet med en rekke forvaltningsselskaper og kuttet dermed eksterne mandater til tre, tilsvarende en reduksjon på 28 milliarder dollar, rundt regnet 260 milliarder kroner, i eksternt forvaltet kapital.

Calper er en av mange institusjonelle aktører som erkjenner at det i dag er få forvaltere som oppnår en langsiktig meravkastning for sine fond basert på tradisjonell fondsforvaltning. Figuren med liggende søyler viser dette i klartekst: Under 15 prosent av aktivt forvaltede fond som investerer i store amerikanske selskaper har prestert bedre enn hovedindeksen S&P 500 siste ti årene.

Annonse
<?xml version="1.0" encoding="UTF-16"?><richtext version="1.0.0.0"><paragraphlayout><paragraph></paragraph></paragraphlayout></richtext>
Foto: Linus Sundahl-Djerf

Hvorfor er det så få aktive forvaltere som lykkes?

For 40 år siden stod institusjonelle aktører for rundt ti prosent av handlene på NY-børsen. I dag er tallet 95 prosent. For dyktige investorer var det tidligere store muligheter for å identifisere undervurderte selskaper gjennom bedre analysearbeid enn konkurrentene. I dag er det flere tusen analytikere og forvaltere som alle følger de samme selskapene og analyserer de samme nøkkeltallene. Siden alle aktører har tilnærmelsesvis lik informasjon, er det logisk nok vanskelig å skille seg ut fra flokken og oppnå meravkastning.

Les også

Røkke og Stordalen har nesten 30 biler til sammen:

Se rikingenes luksusbilpark

Globalt har indeksfond blitt en sterk konkurrent innen aksjer, obligasjoner og råvarer. I Norge står også forvaltningsindustrien overfor betydelige strukturendringer innen rådgivning og salg av fond til private og institusjonelle kunder. Forvaltere har så langt vært lite villige til å satse mye på indeksfond. Motstanden kan forklares ved at det er krevende å skape lønnsomhet for forvaltningsselskapene grunnet de ekstremt lave kostnadene på mange indeksfond. I USA snakkes det nå om et “race towards zero”. Indeksfond gjør det mulig for privatpersoner å administrere egne porteføljer med en årlig forvaltningskostnad helt ned til 0,05 prosent.

Et begrenset utvalg

I dag er norske private investorer mest kjent med et begrenset utvalg av indeksfond, kjøpt som et verdipapirfond fra et knippe norske forvaltere. Fremover vil dette imidlertid endre seg radikalt når selskaper som Vanguard, BlackRock og State Street entrer det nord- iske markedet i stor skala. Disse aktørene tilbyr børsnoterte indeksfond (Exchange Traded Funds – ETFs). Slike fond handles på tilsvarende måte som en aksje på verdens børser, gir bedre daglig likviditet og har et betydelig større utvalg av investeringsmuligheter enn de tradisjonelle indeksfondene vi kjenner fra før.

Ingen nordiske banker og meglerhus fremstår som sannsynlige kandidater til å kunne tilby børsnoterte indeksfond i stor skala, og kapitalforvaltere som vil tilby slike fond til sine kunder må derfor alliere seg med globale aktører.

En slik strategisk beslutning er krev- ende for eksisterende fondstilbydere, da man gir slipp på inntekter fra egne verdipapirfond. Det er lett å se for seg de utfordringer dette avstedkommer i komplekse organisasjoner der forvaltningsavdelingene står sterkt og det er betydelige drivere for å opprettholde status quo med eget produktsortiment. Nøkkelen vil være å finne nye inntektsmodeller hvor honorarene vris fra produkt til betalt rådgivning.

I USA har trenden vært klar i flere år, men har skutt voldsom fart de siste fem årene. Ifølge analyseselskapet Morningstar passerte indeksfond aktive fond i størrelse for første gang i fjor høst. Skiftet skjer i alle kundesegmenter fra små privatkunder til de største institusjonelle selskapene.

Vil velge likvide og kostnadseffektive indeksfond

I tiden fremover vil trolig norske fondsforvaltere i større grad fokusere på markedsnisjer for å skape en god avkastning for sine kunder. Vi ser allerede eksempler på dette hvor fondsforvaltere legger ned globale fond, og i stedet satser på hjemmemarkedet med større muligheter for å oppnå meravkastning. Men for aktive fond er det få steder å oppnå samme inntektsnivå, da indeksforvalterne også spiser seg inn på markedet for de mer spesialiserte investeringsstrategier. Gjennom indeksering kan det etableres investeringsstrategier som følger samme selskapsunivers som ethvert aktivt forvaltet fond, med betydelig lavere kostnad og bedre likviditet.

Les også

Rune Paulseth om tillit og krigen mot svindlere og useriøse aktører:

Mark Zuckerbergs norske portvokter

Så er det da håp for aktivt forvaltede fond, eller vil flere investorer følge California Public Employees’ Retirement System ved å sende likelydende beskjeder til sine hardt pressede fondsselskaper? For norske fondsforvaltningsselskaper som har et globalt investeringsmandat som skal skape meravkastning utenfor Norden blir det nok tungt, grunnet de klare konkurransefortrinnene til globale indeksfond. De institusjonelle investorene vil derfor i stor grad velge kostnadseffektive og likvide indeksfond, og smarte private investorer vil følge på. Mer spesialiserte aktive fond vil være bedre posisjonert til å konkurrere med indeksfond. Den eneste sikre vinneren er kunden som får flere valgmuligheter til en lavere kostnad enn tidligere.


Les også:

Kjendisinvestorenes favorittaksjer:

Bjellesauene på Oslo Børs

Når de mest profilerte investorene på Oslo Børs satser stort på nye aksjeinvesteringer, lønner det seg ofte for andre å henge seg på. Men kun de aller første dagene. Det viser casene Kapital har gjennomgått.

10 min lesetid

Gjestekommentar:

Coronakrise og markedsturbulens – hva gjør det med eiendom?

Den pågående coronaviruskrisen og smellen i oljemarkedet skaper kaos på børsen. For det norske eiendomsmarkedet er det fortsatt usikkert hvordan dette vil slå ut, og det er helt avhengig av hvor langvarig situasjonen blir.

4 min lesetid

Andre leser også: