Kapital

Investor ·  Makrofokus:

På vei mot stagflasjon i norsk økonomi?

NTB scanpix
Publisert:19. februar 2020

Omslaget i norsk økonomi har kommet tidligere enn de fleste hadde ventet på forhånd. Holder vi den volatile kraftforsyningen utenom, viser nasjonalregnskapstallene at BNP-veksten har avtatt i fire kvartaler på rad. Men avmatningen var særlig tydelig mot slutten av fjoråret. Samtidig har inflasjonen skutt fart. Kjerneinflasjonen, målt ved KPI-JAE, steg til så mye som 2.9 prosent i januar, opp fra 1.8 prosent i desember. Riktignok har vi sett høyere inflasjon tidligere. Men januartallet markerte den største endringen i tolvmånedersveksten vi har observert gjennom seriens historie. Betyr dette at vi går mot stagflasjon i norsk økonomi? En situasjon hvor veksten bremser ned, ledigheten stiger, samtidig som inflasjonen skyter fart? For å si som Øystein Olsen: Det korte svaret er nei.

Mye er endret

De med noen år på baken vil gjenkjenne stagflasjonsbegrepet fra 70-tallet, og trolig forbinde det spesielt med oljekrisen fra 1973–74. Men mye har endret seg siden den gang. Ikke minst har sentralbankene fått inflasjonsforventningene under kontroll. Det innebærer at aktørene i økonomien ser gjennom ymse utslag i relative priser. Skulle for eksempel én priskategori øke voldsomt og dermed presse opp totalinflasjonen i en periode, fører ikke dette til en spiral hvor samtlige aktører begynner å skru opp sine lønns- og prisforventninger. Norges Banks Forventningsundersøkelse viser nettopp at inflasjonsforventningene til partene i arbeidslivet har holdt seg relativt stabile i hele perioden med et definert inflasjonsmål. Til tross for at vi i perioder har sett store ut-slag i den løpende kjerneinflasjonen. Ut ifra dette burde vi heller ikke denne gangen forvente at den siste inflasjonsoverraskelsen fører til et tiltagende lønns- og prispress i norsk økonomi.

Annonse

Vil trolig falle tilbake igjen

Det andre forholdet er at kjerneinflasjonstallene er svært volatile. Over historien har vi gjerne sett at store utslag den ene veien har blitt etterfulgt av markerte korreksjoner allerede den påfølgende måneden. For å presisere: Ser vi på endringen i tolvmånedersveksten i KPI-JAE, viser den, ikke overraskende, at gjennomsnittet over tid har vært nær null. Men de enkelte observasjonene har selvfølgelig svingt rundt dette snittet. I perioder har avvikene vært spesielt store; ikke minst var dette tilfelle i januar i år. Men da viser også historien at neste måned gjerne fører med seg en skarp korreksjon. Det er nettopp dette vi viser til når vi sier at det er mye støy i kjerneinflasjonen i Norge. Store endringer i tolvmånedersveksten er ikke nødvendigvis starten på en ny trend. Det kan heller “blåse over” i løpet av en måned. Gitt at utslaget i januar i år var såpass ekstremt, vil vi nok se noe av det samme allerede i februar; KPI-JAE vil trolig falle et godt stykke tilbake igjen. Det tredje forholdet er at vi er et stykke unna å kunne hevde at det pågår en alvorlig vekstbrems i norsk økonomi. Vel har BNP-veksten bremset ned, men det skulle da også bare mangle. Nettopp fordi vi kom fra en situasjon hvor økonomien måtte hente seg inn igjen etter oljenedturen. Noe som fordret en periode med spesielt sterk vekst. Men så straks kapasitetsutnyttingen var oppe igjen, og Norges Bank hadde fått rentene opp mot et mer nøytralt nivå, skulle man forvente å se gradvis avtagende BNP-vekst igjen. Ned mot antatt normale nivåer. Det er der vi er nå.

Går det som vi tror, vil kjerneinflasjonen falle en god del tilbake igjen allerede i februar. Men skulle vi mot formodning ta feil og heller se at inflasjonen biter seg fast på høye nivåer, vil Norges Bank få en mer krevende oppgave. Skal den da fokus- ere mest på å få inflasjonen ned igjen, noe som krever høyere rente, eller holde renten lav nok til å stabilisere veksten? Vi tipper at vektskålen tipper i retning sistnevnte, og at utfallet uansett blir at renten blir liggende i ro i tiden fremover. ↔


Les også:

Amerikansk økonom om USAs utfordringer:

– Trump har som Hitler en viss karisma

Den amerikanske økonomen Daron Acemoglu mener at med Donald Trump som president er ikke USA godt nok rustet til å holde følge med Kina i kampen mellom to politiske systemer. 

9 min lesetid

Andre leser også: