Kapital

Investor ·  Makrofokus:

Kraftløse klimakalkyler

© Hegnar Media
Publisert:11. desember 2019

Kloden varmes opp, og konsekvensene for menneskeheten kan bli store. Hvorfor gjør ikke politikere, selskaper og forbrukere mer for å forhindre den kommende katastrofen?

For å unngå at planeten skal bli et vesentlig varmere sted om et par generasjoner, må tiltak gjennomføres i dag. Her ligger også den største utfordringen med å løse problemet. Hvor store kostnader skal vi godta i dag for at generasjoner i fremtiden skal ha forutsetninger for gode liv?

Vanskelig å modellere

Makroøkonomer har det siste tiåret i stadig større grad forsøkt å analysere dette problemet. Ett entydig svar har kommet fra disse analysene: Den økonomiske veksten vil påvirkes negativt av klimaendringene. Dessverre spriker resultatene mye når det gjelder hvor negativ effekten vil bli. Slike beregninger preges av usikkerhet langs flere akser. Klimaforskningen har gitt oss en god forståelse av sammenhengen mellom utslipp av klimagasser og temperaturøkninger, men noe usikkerhet gjenstår. Mye verre blir det når en skal forsøke å estimere hvilken effekt temperaturøkningen vil få på verdiskapningen eller velferden. Her er usikkerheten stor, ettersom en da forsøker å modellere sammenhenger vi ikke har noen historisk erfaring med.

Annonse

For å kunne ta beslutninger som påfører dagens generasjoner kostnader, vil det være en fordel å ha en god forståelse av den fremtidige nytten. Pr. i dag er vi et langt stykke fra å kunne si så mye fornuftig om hvilke investeringer i reduserte utslipp som om femti år vil vise seg å ha vært samfunnsøkonomisk nyttige.

Slik usikkerhet skaper gjerne grobunn for apati.

Flere fagkonsepter nyttige

Selv om samfunnsøkonomien som fag så langt har begrenset verdi som rettesnor for klimatiltak, er flere konsepter fra faget nyttige for å forstå den manglende klimainnsatsen.

Investeringer i aktiviteter som reduserer klimagassutslippene kan analyseres som alle andre investeringsbeslutninger. En har utlegg i dag som en forventer vil få en avkastning på i fremtiden. Den fremtidige avkastningen må imidlertid diskonteres eller nedskrives til dagens verdi.

Skal velferden til de kommende generasjoner vurderes likt som velferden til dagens befolkning, eller skal den nedskrives? Svaret på dette spørsmålet kan gi vidt forskjellige implikasjoner for hvilken innsats vi bør legge ned i dag. De globale utslippene av klimagasser øker fortsatt. Implisitt tyder det på at vi legger mye mer vekt på egen velstand fremfor kommende generasjoners.

Gratispassasjer-problemet er et velkjent eksempel på markedssvikt. I denne konteksten er dette problemet høy-relevant. For enkeltstående land, selskaper og forbrukere vil det være en fordel at alle andre tar kostnadene ved å redusere utslippene av klimagasser. Jeg vil jo uansett nyte godt av tiltakene selv om jeg klarer å snike meg unna kostnadene. Gratispassasjer-problemet kan observeres i den virkelige verden innenfor klimaspørsmålet, og bidrar til at prosessen går saktere enn man kunne ønske.

Må erkjenne problemet

En undersøkelse fra analysebyrået YouGov viste nylig at ti prosent av nordmenn ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Den vitenskapelige konsensusen rundt menneskeskapte klimaendringer er minst like høy som for evolusjonslæren. Når en såpass stor andel av nordmenn allikevel velger å stole på sin egen “kompetanse” på dette området, er det fristende å påkalle et begrep fra adferdsøkonomien kjent som overdreven selvtillit. Å anerkjenne problemet er vesentlig for å gjøre noe med det.

Samfunnsøkonomien kan bidra med å vurdere kostnaden av ulike klimatiltak opp mot hverandre. Hvor stor innsats vi skal legge ned totalt sett, er trolig i første rekke et moralsk spørsmål hvor vi ikke finner noen fasit i høyst usikre kost/nytte-analyser. Klimaspørsmålet er også av en karakter som innbyr til å gjøre minst mulig selv om konsekvensene av nettopp det blir store. Det er som en tur til tannlegen: Veldig fristende å utsette, men til slutt må man – og da blir det gjerne både dyrt og ubehagelig. 


Les også:

Feilslåtte prosjekter, rettssaker og brutte lovnader:

Jakten på de mystiske Dubai-millionene

Selskapet Norsk Hummer har blitt lovet fem millioner euro fra et fond i Dubai, men pengene lar vente på seg. Samtidig selger dets tidligere daglige leder inn ikke-eksisterende Dubai-fond i Tyskland, der han er under etterforskning.

18 min lesetid

Negativ avkastning i ni av ti tilfeller:

Tapsbomber i Norse Securities

Mange investorer ligger an til å tape alt når warrants solgt av finans­selskapet Norse Securities forfaller. Eksperter er kritiske til både produktene og selskapet som selger dem, mens Norse viser til “dårlig timing” som forklaring på elendig avkastning.

11 min lesetid

Andre leser også: