Kapital

Investor ·  Porteføljefokus:

Nyfinans bokstavelig talt

Eivind Yggeseth
Publisert:7. november 2019

Det skjer for tiden en nyorientering i finans. Penger skal ikke lenger forvaltes helt som før. I stedet skal forvaltningen baseres på tre prinsipper som oppsummeres i de tre bokstavene E, S og G for henholdsvis Environment (miljø), Social (samfunnsmessige og sosiale perspektiver) og Governance (eierskapsrollen).

Skiftet bringer med seg nye indekser og fond. Da er det betimelig å reise to sentrale spørsmål til nyvinningene:

1) Vil de nye ESG-fondene gi høyere avkastning enn aksjemarkedet?

Annonse

2) Vil de nye ESG-fondene redde verden?

Svaret på det første spørsmålet er nei. I 1991 skrev William F. Sharpe om aritmetikken i aktiv forvaltning. På enkelt vis forklarte Sharpe, som ble tildelt Nobels minnepris i økonomi i 1990, at avkastningen i den gjennomsnittlige, aktivt forvaltede kronen må være lik markedsavkastningen.

Derfor kan ikke aktiv forvaltning i sum og i snitt slå markedet. Fordi ESG-forvaltning er en form for aktiv forvaltning, må man ha nobelprisvinnerens aritmetiske logikk i bakhodet når man vurderer slik aktiv forvaltning.

I 2016 advarte Campbell R. Harvey, daværende president i American Finance Association, mot oppblomstringen av all verdens faktorer som kilder til meravkastning i aksjemarkedet. ESG er et eksempel på nye faktorer.

I en oppdatering fra i år er han enda klarere: “Produksjonen av avkastningsfaktorer i akademisk forskning er ute av kontroll (…) Factor zoo synes å være et riktig bilde av det økende antall faktorer som foreslås av både akademikere og praktikere”, skriver han.

Klarere kan det ikke sies: Sharpe påpekte aritmetikken i aktiv forvaltning, og Campbell advarer mot å tro på regnemestre i finans som lager “bevis” for nye faktorer. Astronomen Carl Sagan ble kjent for uttalelsen om at ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis; slike bevis finnes ikke for ESG-forvaltning som kilde til meravkastning over markedsavkastningen.

Ingen vitenskapelige bevis

Vi kan ikke svare ja på det andre spørsmålet heller. Det finnes ennå ingen vitenskapelige bevis som taler for at ESG-ratinger eller ESG-aksjefond har gjort verden til et bedre sted. Hvis dette vitenskapelige beviset fantes, kan man være sikker på at ESG-industrien ville markedsført det.

Man kan ikke lukke øynene for at ESG fortsatt er så løst definert, og at det ikke finnes allment aksepterte målemetoder for ESG, at dette definisjons- og måleproblemet skaper utfordringer for en vitenskapelig tilnærming til temaet.

Nyorienteringen mot ESG-faktorene kan ses på som en reaksjon mot den gamle Friedman-doktrinen fra 1970-tallet. Ifølge doktrinen var foretakets eneste sosiale ansvar å øke profitten. Milton Friedman ble tildelt økonomiprisen til Nobels minne i 1976 til tross for åpenbar støtte til regimer som Sør-Afrika og Rhodesia, samt til regimet i Chile.

Det har alltid skurret litt når for eksempel en nobelprisvinner i litteratur kritiseres for sitt samfunnssyn, mens økonomer glattet over sitt prisvinnende idols problematiske holdninger til humanisme. Hvem har mest påvirkning på samfunnet, forfatteren eller økonomen? Sånn sett har tiden vært overmoden for å ta et oppgjør med gamle økonomer og økonomifaget slik Friedman definerte det.

Krever aktsomhet

Selv om Friedman-doktrinen er død, tar det tid å etablere alternativet. I dag spriker ESG-ratingene slik at ESG-skårene preges mer av kaos enn koherens og logikk. Inntil ESG vokser av seg barnesykdommene, er det dumt å betale mer for fond som er merket med store ESG-bokstaver, en svane eller lignende. Det er aldri smart å betale mer for en hardt markedsført vare som ikke kan bevise sin merverdi. Bare fondsselskapene, som lenge har tapt markedsandeler mot billige indeksfond, tjener på uopplyste forbrukere.

Inntil samfunnet enes om definisjoner og målemetoder på ESG-området i større grad enn i dag, synes det å være en klok- ere løsning å bruke sunn fornuft: Det vil si å innlemme miljø- og samfunnsmessige perspektiver i en intelligent finansanalyse for en dynamisk verden hvor det som var korrekt i 2010 er problematisk i 2020.


Les også:

Oslo Børs:

Fem aksjer for fredelige dager

Mange utbytteaksjer har blitt priset opp vel kraftig på Oslo Børs, men her er fem med minst fem prosent direkteavkastning, i hver sin sektor, som man kan shoppe inn til jul uten at det koster det hvite ut av øyet.

4 min lesetid

Kursbunnen nådd:

Kjempen vil etter hvert begynne å levere igjen

Aker Solutions’ kvartalstall var langt fra imponerende. Selskapets forsiktige guiding bidro også til å sende aksjekursen videre ned mot nye bunnoteringer. Men flere kontrakter er etter alle solemerker underveis – med andre ord er tidspunktet svært så gunstig for å kjøpe seg inn i det Aker-kontrollerte selskapet. Kjøp!

4 min lesetid

Andre leser også:

# Torsdag 5.desember 2019

Ukens vintips: Perlende trender

Følg med hver torsdag kl 13:00. Viner som begeistrer vinjournalist Svein Lindin legges til grunn for ukens vintips.

23 min lesetid