Kapital

Investor ·  Makrofokus:

Sommerhilsen fra rentemarkedene

Åserud, Lise NTB scanpix
Publisert:27. juni 2019

Rentene skal ikke mer opp, de skal ned.

Markedene priser nå inn rentekutt fra alle de vestlige sentralbank-ene, med unntak for Norges Bank og Riksbanken. Størst nedgang ventes i USA, der markedet tar høyde for fire–fem kutt à 0,25 prosentpoeng. I Australia, der sentralbanken allerede har senket renten én gang, samt i Canada og i New Zealand, prises det inn en nedgang på rundt en halv prosent.

Selv i eurosonen og i Sveits, der styringsrentene allerede er klart på minussiden, tas det høyde for enda noe lavere renter fremover. Her hjemme tror ikke markedet at rentene skal ned, men antyder at toppen er nådd i denne omgang.

Annonse

Aksjemarkedene trigges

Flere toneangivende sentralbanker har vært ute med nye signaler om mulig rentenedgang den siste tiden. Budskapet er at signalrentene vil bli justert ned dersom det blir behov for det. Dette for å hindre oppbremsing av økonomiene som følge av handelskrigen mellom USA og Kina, og for å hindre at inflasjonen blir for lav.

Fed senket ikke renten på sitt møte i juni, men åpnet for å gjøre det relativt raskt dersom økonomien svekker seg. ECBs Draghi sa nylig at dersom inflasjonen ikke beveger seg mot målet, vil nye stimulanser bli nødvendige.

Unntaket er Norges Bank, som hevet renten i juni, og som indikerer muligheten for ytterligere en rentehøyning utpå høsten.

Aksjemarkedene oppfatter rentenedgang som positivt. Signaler og forventninger om lavere renter sender kursene opp til stadig høyere nivåer. Lavere renter øker neddiskontert verdi av selskapenes fremtidige kontantstrøm, og tilsier isolert sett høyere verdsetting. Rentekutt kan bidra til å holde den økonomiske veksten oppe og forhindre fremtidige tilbakeslag.

Historien viser imidlertid at det er sjelden pengepolitikken greier nettopp det kunststykket. Markedets forventninger om rentenedgang kan bære bud om at nye nedgangstider nærmer seg. I USA har oppgangen var i nøyaktig ti år, og er den lengste i etterkrigstiden. Det er neppe et spørsmål om, men når, neste tilbakeslag kommer.

Fed: Også kvantitative grep

Det er bekymringsfullt at rentene i liten grad har kommet opp før de må senkes igjen fordi mulighetene for å stimulere økonomien er begrenset. Selv i USA, der rentene har blitt satt en god del opp, har sentralbanken i etterkrigstiden aldri startet å senke renten fra et lavere nivå enn fire prosent, noe som skjedde i 1959.

Samtidig har renten blitt satt ned med i overkant av fire prosentpoeng i snitt. Noe tilsvarende vil ikke skje denne gangen, men vi kan ikke utelukke betydelige kutt dersom økonomien skulle bremse opp raskt. Selv om Fed har begrenset rom for å sette ned renten, vil sentralbanken kunne supplere med nye kvantitative lettelser.

Andre sentralbanker har enda mindre handlingsrom, men kan også ty til andre virkemidler om nødvendig. Selv om inneværende opptur har vart lenge, kan utsiktene til rentenedgang synes overraskende, siden arbeidsledigheten er rekordlav mange steder og lønnsveksten har kommet opp på et i det minste moderat nivå. Ledighetsraten i Storbritannia har for eksempel ikke vært lavere siden 1974, mens den amerikanske er på det laveste på 50 år. Også i eurosonen har ledigheten kommet ned til et historisk sett lavt nivå, på 7,6 prosent. Om veksten bremser opp, vil arbeidsmarkedet svekkes og inflasjonsimpulsene avta. Lav ledighet er derfor ikke noe som hindrer rentekutt, men normalt vil man se en viss oppgang i ledigheten før rentene settes ned.

Varsel om lave renter lenge

Rentekutt nå vil gi klare signaler om at fremtidige renter også vil holde seg lave. Nivåene på lange statsrenter varsler et svært lavt rentenivå fremover. Tysk tiårs statsrente falt nylig til minus 0,3 prosent. Aktørene i økonomien vil tilpasse seg lave renter, noe som tilsier at gjeldsopptaket vil øke, både i privat og offentlig sektor. Når nominell ti års statsrente er lavere enn nominell BNP-vekst, vil gjeldsraten avta over tid uten at budsjettunderskuddet reduseres.

Husholdninger som venter lave renter i lang tid, vil kunne ta opp mer gjeld for å finansiere boliginvesteringer. Dette er neppe gunstig med tanke på finansiell stabilitet, men den risikoen er det ikke lett for sentralbankene å ta hensyn til innenfor dagens pengepolitiske regime. 


Les også:

Kapitals eiendomspanel:

Antydning til sprekker i fasaden for næringseiendom

Festen i markedet for næringseiendom har vart en evighet. Markedet er fremdeles hett, men ekspertene i Kapitals eiendomspanel mener det kan være grunn til å forberede seg på trangere tider.

11 min lesetid

Andre leser også: