Kapital

Investor ·  Makrofokus:

Er rentetoppen i USA nådd allerede?

Publisert:21. januar 2019

I rentemarkedene prises det nå ikke inn flere hevinger fra Fed i løpet av denne oppgangsfasen. Ifølge markedet blir neste renteendring heller et kutt.

Rett før jul hevet Fed sin styringsrente for niende gang i inneværende oppgangsfase. Det bragte rentenivået opp til 2,5 prosent. Startskuddet for hevingene gikk tre år tidligere, men det tok et helt år før renten ble satt opp for andre gang. Mye markedsuro i 2016, særlig i Kina, gjorde at Fed nølte lenge med å sette renten opp. I 2017 bedret stemningen seg, og Fed fulgte opp med tre hevinger. I september det året tok sentralbanken en pause fordi den samtidig varslet at en gradvis nedbygging av balansen ville starte. I fjor fortsatte Fed som kjent med sine hevinger, i alt fire stykker i løpet av året. I rentemarkedene prises det altså nå ikke inn flere hevinger fra Fed i løpet av denne oppgangsfasen. Ifølge markedet blir neste renteendring heller et kutt. Mange analytikere ser også ut til å redusere sine anslag for videre renteoppgang. Troen på flere hevinger har fordunstet raskt, til tross for at veksten i økonomien fortsatt fremstår som sterk og kraftig nok til å senke arbeidsledigheten ytterligere fra et allerede lavt nivå (3,9 prosent). Om rentetoppen er nådd allerede, er det i så fall den desidert laveste rentetoppen i etterkrigstiden.

Innstramming via aksjemarkedet

På rentemøtet i desember indikerte Fed selv at det kan komme to hevinger til i år og ytterligere én heving neste år. Markedene har lenge vært skeptiske til Feds indikasjoner på rentehevinger fremover. Det er nok likevel all markedsuroen mot slutten av fjoråret som har ført til et mer markert skift i forventningene. Fall i aksjemarkedet og høyere kredittpåslag har ført til strammere finansielle vilkår (“financial conditions”). Dette har i seg selv en innstrammende effekt på økonomien, og det blir dermed mindre behov for at sentralbanken strammer til gjennom høyere renter. Fed har lang tradisjon for å ta hensyn til utviklingen i finansmarkedene. Dilemmaet for sentralbanken er at man ved å ta slike hensyn kan bidra til økte finansielle ubalanser og en større nedtur på et senere tidspunkt. Sett at korreksjonen i fjor høst var sunn, etter mange år med sterk oppgang og høyt prisede aktiva. Hvis Fed nå avstår fra planlagte videre rentehevinger, kan det bidra til ny oppgang i markedene og en kraftigere korreksjon i neste runde.

Annonse
Les også

Porteføljefokus:

Året det snudde

Normalrenten i økonomien er den renten som sikrer full kapasitetsutnyttelse og stabil inflasjon nær målet på to prosent. I desember nedjusterte Fed sitt anslag på normalrenten til 2,75 prosent. Det har vært en nedadgående tendens gjennom flere år. Om anslaget nå er riktig, er rentepolitikken nesten normalisert. Inflasjonen er nær målet, mens arbeidsledigheten nå ligger under Feds langsiktige anslag, som er 4,4 prosent. Dette tilsier at pengepolitikken burde være innstrammende, og dermed at renten må heves mer. Dette argumentet styrkes dersom ledigheten faller videre i månedene som kommer.

Fed: Moderate inflasjonsutsikter

Samtidig består ikke Fed sin pengepolitikk bare av rentehevinger, men også av utviklingen i sentralbankens balanse, som nå reduseres. Etter en opptrappingsplan som varte i ett år, slankes nå balansen med 50 milliarder dollar pr. måned. Mens Fed i mange år økte balansen gjennom kvantitative lettelser (QE), er vi nå i en fase med kvantitativ innstramming (QT). Ifølge Feds planer vil nedbyggingen fortsette til balansen er redusert med mellom tusen og to tusen milliarder dollar, det vil si i minst ett år til. Nedbyggingen av balansen påvirker det globale finansmarkedet ved at likviditet inndras. Effekten forsterkes ved at ECB fra årsskiftet stoppet sine kjøp av verdipapirer og fremover kun vil reinvestere kuponger for å holde balansen stabil. I en tale nylig sa Fed-sjef Powell at nedbyggingen av balansen kunne justeres dersom det ble påkrevet. Trolig skjer ikke dette før økonomien bremser kraftigere opp. Det synes likevel klart at Fed vil kunne ta en lengre pause fra videre renteoppgang. Sentralbanken synes overbevist om at inflasjonen i USA ikke vil øke noe særlig fremover. I så fall er det liten grunn til å heve renten mer. Dersom den økonomiske veksten bremser opp fremover som følge av handelskrig og mindre budsjettstimulanser, kan Fed slippe å bremse ytterligere. Tar Fed feil, og inflasjonen likevel stiger videre, vil ytterligere renteøkninger kunne bli nødvendig senere. Lønnsveksten er nå kommet opp i rundt tre prosent, som med en produktivitetsvekst på en prosent er konsistent med en inflasjon rundt målet.

 


Les også:

Vinnernes vinnertips:

Her er Norges beste aksjeråd

De ble i forrige utgave kåret til Norges beste analytikere. Nå gir de deg sine beste aksjetips for 2019.

15 min lesetid

Andre leser også: