Kapital

Investor ·  Oljefokus:

Tid for stramhet

Foto: NTB/Scanpix AP
Publisert:28. juni 2018

Når oljekrisen er over, skal kriserenten bort, og en sterkere norsk krone vil da være rett rundt hjørnet, skriver Erica Blomgren og Bjarne Schieldrop i SEB.

Oljeprisen toppet på 80 dollar pr. fat i mai etter at USA gjeninnførte sanksjonene mot Iran, samtidig som oljeproduksjonen i Venezuela fortsatte å falle hurtig. OPEC og ti andre oljeprodusenter (inklusive Russland) har i snitt holdt tilbake 1,5 millioner fat olje pr. dag siden starten av 2017. Noen har økt, andre har redusert ufrivillig, mens det i bunn og grunn bare er fem land som har kuttet aktivt, hvorav Saudi-Arabia og Russland naturlig nok er de viktigste.

Erica Blomgren. Foto:SEB

Nå må imidlertid bufferen i OPEC+ på 1,5 millioner fat pr. dag plasseres tilbake i markedet og blir således “brukt opp”. Markedet går altså fra kunstig underskudd til naturlig underskudd. Resultatet er et stramm­ere marked med mindre reservekapasitet. Dette gir Saudi-Arabia spesielt, og OPEC+ generelt, enda bedre kontroll over nedsiderisikoen i oljeprisen.

Annonse

De lengre oljepriskontraktene har siden starten av 2016 i hovedsak blitt handlet mellom 50 dollar pr. fat og 60 dollar pr. fat. I slutten av april steg de endelig over 60 dollar pr. fat og handles i dag på rundt 65 dollar pr. fat, mens spotprisen ligger på 75 dollar pr. fat.

Makrogjest

En oljepris på 75 dollar pr. fat høres kanskje middels bra ut. Men hvis vi tar hensyn til at dollaren er langt sterkere i dag enn for fire–fem år siden, ser det annerledes ut. I norske kroner er oljeprisen i dag faktisk 610 kroner fatet. Vi får nesten like mye for oljen i norske kroner som vi fikk i perioden 2011 til 2014, da oljen i snitt var 110 dollar pr. fat og vi i snitt fikk 633 kroner pr. fat.

Norsk oljeindustri har kuttet kostnader og blitt langt mer konkurransedyktig siden 2014. Da er det ikke så rart at en oljepris på 610 kroner pr. fat nå drar i gang det “norske olje-toget”.

Dette får positive ringvirkninger for resten av norsk industri. Resultatet er en fastlandsøkonomi som vokser over trend, et stramt arbeidsmarked og et produksjonsgap som snart er lukket. Det er derfor bare naturlig at Norges Bank vil begynne å øke renten etter sommeren, den første økningen på syv år. At boligprisveksten på nytt har begynt å akselerere tyder dessuten på et altfor ekspansivt rentenivå.

Norske husholdninger kommer til å få høyere renteutgifter, men neppe noe rentesjokk. Kombinasjonen av rekordhøy gjeld og rekordlave renter gjør at renteøkninger vil bite kraftigere nå. Norges Bank behøver dermed ikke sette opp renten like mye som i tidligere høykonjunkturperioder for å oppnå samme effekt.

Dessuten handles kronen fortsatt på historisk svake nivåer.

Påvirkningen av en høyere oljepris på kronekursen har mildt sagt vært moderat så langt. Mens oljeprisen har steget nærmere 78 prosent fra bunnivået i januar 2016, så ligger EUR/NOK på omkring samme nivå. Nå som norsk oljeaktivitet igjen begynner å øke, og renten er på vei opp, er den forventede styrkingen av kronen sannsynligvis rett rundt hjørnet. Det vil dempe prisøkningen på importerte varer og redusere risikoen for inflasjon. En sterkere kronekurs vil gi Norges Bank fleksibilitet og redusere behovet for renteøkninger.

Festen i norsk økonomi er ikke over. Litt høyere rente og en sterkere krone er bare en bekreftelse på at pilene igjen peker i riktig retning. 


Les også:

Børs:

Opp, opp og opp?

 Det er fremdeles større sannsynlighet for at oppgangen fortsetter enn at den stigende trenden blir brutt

2 min lesetid

Oljeprisen mot 90 dollar?

Da den fallende trendlinjen og 50-nivået i RSI-chartet ble brutt i slutten av august varslet det ny opptur i oljeprisen.

2 min lesetid

Andre leser også: