<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

– Utrolig billig profilering

På kjøretøyet skal storfolk kjennes. Og det oser neppe mindre storkar om du lar et superpopulært reisemål prege skiltplaten.

Førstemann til mølla: Stein Plukkerud, som samlet har solgt 1.200 hytter og tomter på Hafjell, sikret seg navnet på stedet som kjennemerket på bilen. Foto: Andreas Klemsdal
Jus

Siden 2017 har 9.000 personlige kjennemerker blitt reservert til kjøretøy i Norge. Mot en betaling på 9.000 kroner pr. kjennemerke gir det rettighet til skiltet i ti år. De fleste prøver seg med en litt gøyal bokstavkombinasjon som sier noe om eieren av kjøretøyet, mens andre tenker mer territorielt og går for stedsnavn. 

I forrige nummer av Kapital omtalte vi at den lokale entreprenøren og eiendomskongen på Hafjell, Senterparti-politikeren Stein Plukkerud, har sikret seg både “Hafjell” og “Øyer” som kjennemerker på sine to Mercedes SUVer. I tillegg har han kjøpt kjennemerkene “Skiline”, “Vy”, “Leve” og “Hytter” til andre kjøretøy, kjennemerker som reflekterer Plukkeruds øvrige næringsvirksomhet.

– Får du mange reaksjoner på at du har tatt eierskap til disse kjente stedsnavnene?

– Jeg får endel reaksjoner. Hafjell er jo en veldig kjent merkevare. Folk synes det er litt tøft, og mange gir “stille” reaksjoner ved at de snur seg og stirrer på skiltet. Er jeg i Oslo, får jeg ofte spørsmål: Er du fra Hafjell? forteller turboinvestoren.

Folk synes det er litt tøft, og mange gir ‘stille’ reaksjoner ved at de snur seg og stirrer på skiltet.
Stein Plukkerud, Hafjell-investor

– Tror du noen synes det virker litt vel selvsikkert å pynte seg med disse populære destinasjonene?

– Ingen har sagt det til meg, men fordi jeg er en stor utbygger på Hafjell, så synes jeg det er naturlig for meg. Hele mitt yrkesaktive liv har jeg brukt til å bygge opp Hafjell som merkevare, og Øyer er min hjemkommune, så jeg vet ikke hvem andre det skulle falle mer naturlig for, sier Plukkerud og legger til:

– Det er dessuten en utrolig effektiv og billig måte å markedsføre Hafjell på. Jeg er ute på skirenn hele vinteren og profilerer Hafjell overalt hvor jeg kommer.

Personlig touch: Den lokale eiendomskongen på Hafjell, Stein Plukkerud, sikret seg både “Øyer” og “Hafjell“  da ordningen med personlige bilskilt åpnet i 2017. Foto: Privat

Åpnet for stedsnavn

Ifølge seksjonssjef Heidi Øwre i Statens vegvesen kommer ikke kjennemerker à la Plukkeruds Hafjell og Øyer i konflikt med regelverket.

– De begrensningene vi har satt for personlige kjennetegn er at skiltet må bestå av minst to og maks syv tegn, inkludert mellomrom. I tillegg er du ansvarlig for at tegnkombinasjonen ikke er støtende, til ulempe for noen eller krenker varemerkerettigheter. Vi har også åpnet for navn og stedsnavn. Og når det gjelder mulige krenkelser av varemerkerettigheter, er man selv ansvarlig for å sjekke ut det hos Patentstyret. Det er ikke noe vi i Vegvesenet gjør, sier Øwre og fortsetter:

– Vi åpner ikke opp for krenkelser av merkevarerettigheter, men hvis vi skulle ha tatt feil, fordi det var ting vi ikke var klar over, så kan vi trekke tilbake kjennemerket.

Øwre forteller at stedsnavn stort sett ikke har varemerkerettighet.

– Flere stedsnavn går jo igjen flere steder i landet. Men – igjen – om vi skulle ha gått på en blemme, så har vi mulighet til å trekke det tilbake og gi deg mulighet til å velge en annen kombinasjon.

Delte meninger: – I det store og det hele synes folk dette er gøy og morsomt, men det finnes også de som synes personlige bilskilt representerer en veldig harry holdning, sier Heidi Øwre, seksjonssjef i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

Ikke merkevare

Også merkevareeksperten i Patentstyret gir grønt lys for kjennemerker av typen navn på kjente destinasjoner.

– Eksempler som Hafjell og Øyer og Hemsedal er fritt for alle å bruke, og det kan ikke registreres som varemerke, forklarer seksjonssjef Knut Andreas Bostad.

– På Hafjell har vi mottatt 19 søknader eller registreringer. Blant annet ble ordmerket Hafjell søkt om i 2010. Det ble søkt om som varemerke for spill, klær, bevertning, mat og drikke, øl og mineralvann, men søknaden er endelig henlagt, dermed har vi sagt at Hafjell ikke er et varemerke, sier seksjonssjefen.

Han viser til at det i saker om bilskilt er det prinsippet om “førstemann til mølla” som gjelder.

– Vi kan sammenligne personlige kjennemerker med domenenavn på internett. Det som kalles generisk domenenavn, som bare beskriver noe av type, for eksempel et sted eller produkt, er det førstemann til å ta, og det er ingen som har bedre rett til det enn andre, sier Bostad og fortsetter:

– For å få et stedsnavn registrert som varemerke må det være så innarbeidet at når man hører det navnet, tenker man bare på produktet og ikke på stedet, forklarer han.

For å få et stedsnavn registrert som varemerke må det være så innarbeidet at når man hører det navnet, tenker man bare på det produktet og ikke på stedet.
Knut Anders Bostad, Patentstyret

– Har du eksempler?

– Jordan er registrert for tannbørster og malerverktøy og Cuba for sjokolade. Vi har registrert Lerøy, stedet heter offisielt Lerøyna, for fiske- og fangstvirksomhet knyttet til fisk og sjømat, forteller Bostad.

Og om skulle noen bli inspirert til å legge en større norsk by under seg på skiltplaten, må vi dessverre skuffe: Både Oslo og Bergen er opptatt.