Wolland får ikke fjernet skamplett

Steingrim Wolland har tapt både i tingretten og lagmannsretten i sitt forsøk på å få et gammelt forbud mot å drive rettshjelp kjent ugyldig. Men den tidligere bedrageridømte advokaten gir seg ikke. Kampen mot Advokatbevillingsnemnden handler ikke bare om penger – det er et spørsmål om ære.

Et spørsmål om ære: Advokat og medeier i Advokatfirmaet Rogstad, Steingrim Wolland, fører en innbitt kamp mot Advokatbevillingsnemnden og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Foto: Eivind Yggeseth
Jus

- Absolutt alt er galt med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden. De har i årenes løp gjort alle feil som er mulig å begå: De har konsekvent brutt forvaltningsloven, arkivloven, lov om statens pensjonskasse, lov om offentlige anskaffelser, Grunnloven og så videre, raser advokat Steingrim Wolland til Kapital.

Absolutt alt er galt med Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden.
Steingrim Wolland

Institusjonene Wolland peprer løs mot, har på sin side fått rettens medhold. Wolland har ligget i strid med dem i årevis, og i februar led han nok et nederlag i Borgarting lagmannsrett. Retten ga Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden (Tilsynsrådet) medhold i at de ikke gjorde noe lovstridig da de i 2017 ga Wolland forbud mot å drive rettshjelp.

Vold- og bedrageridømt

Steingrim Wolland er et aldri så lite paradoks i den norske advokatstanden. På den ene siden er han en profilert advokat, medeier og styreleder i Advokatfirmaet Rogstad og har møterett for Høyesterett. På den andre siden er hans personlige historie like broket som mange av dem han representerer.

Wolland ble i 2006 dømt for vold mot tre offentlige tjenestemenn fra Oslo kemnerkontor i forbindelse med en utleggsforretning. I 2009 gikk han personlig konkurs og mistet retten til å jobbe som advokat. I 2013 ble han funnet skyldig i grovt uaktsomt bedrageri overfor DNB.

Vil ha erstatning

I 2009 ble Wolland fratatt retten til å praktisere som advokat. I 2016 ba han Tilsynsrådet om å bli registrert som rettshjelper, men fikk isteden et forbud mot å drive rettshjelp. Til tross for dette fikk Wolland tilbake advokatbevillingen i mai 2017. Umiddelbart etterpå stevnet han Tilsynsrådet. Striden står om 10 måneder hvor Wolland var avskåret fra å drive rettshjelp. Han mener vedtaket var ugyldig og lovstridig, og anslår at han har tapt opp mot 1,5 millioner kroner i arbeidsinntekt i perioden.

– Saken handler ikke bare om omdømme, men om at den gjengen hindret meg i å jobbe som rettshjelper i 10 måneder uten lovhjemmel, og i strid med lovpålagt plikt til å registrere meg. Vedtaket var ulovlig, men det ga de (red.anm.: Tilsynsrådets sekretariat) ganske enkelt blaffen i. Det følger av Grunnloven at alle offentlig ansatte plikter å legge til rette for at enhver kan arbeide eller drive næring, sier Wolland.

Nå Wolland her sier “den gjengen”, mener han at de to institusjonene i praksis er samme organ som styres av sitt felles sekretariat. Han hevder dette organet har fått altfor mye makt, uten å måtte svare for noen.

– Samtlige er lite kompetente og latterlig overbetalt, påstår han.

Vil renvaske navnet sitt

Tilsynsrådet anførte i lagmannsretten at det ikke lenger har noen betydning for Wolland om forbudet skulle bli kjent ugyldig, da han har adgang til å drive rettshjelp i kraft av sin advokatbevilling. De stiller spørsmål ved om han har behov for å prøve saken overhodet. Det sagt, viste de til til både voldsdommen og bedrageridommen som bakgrunnen for forbudet.

Wolland påpekte på sin side at karakteristikkene som er brukt om ham i forbudet er sterkt ærekrenkende. Det har betydning for hans renommé, anseelse og omdømme, og følgelig hans virke som advokat.

Borgarting lagmannsrett ga som sagt Tilsynsrådet medhold, og Wolland ble idømt å betale 49.000 kroner i saksomkostninger. Samme dag som dommen ble avsagt, gikk Tilsynsrådet til aksjon mot Wollands nye arbeidsplass.

Aksjonen kom som en reaksjon etter en reportasje i VG hvor firmaet ble koblet til bedrageridømte Afzzal Ghauri (38). Ifølge avisen bygget Ghauri opp firmaet via stråmenn mens han satt i fengsel. Firmaet representerer flere av de tiltalte i den såkalte Lime-saken, og i den forbindelse har de fakturert millionbeløp for bruk av tolker. Wolland har bestridt alle påstander om klanderverdige forhold i forbindelse med VG-saken.

– Må mene hva han vil

Assisterende direktør i Tilsynsrådets sekretariat, Dag Eriksen, påpeker at Wolland må mene det han vil, og at det står ham fritt å anke avgjørelsen fra Borgarting. Han påpeker derimot følgende overfor Kapital:

– Saken er nå blitt prøvd i to rettsinstanser, og vi registrerer at vi har fått medhold i begge. Avgjørelsene i rettssystemet viser klart at Wollands påstander om oss faller på sin egen urimelighet.

Avgjørelsene i rettssystemet viser klart at Wollands påstander om oss faller på sin egen urimelighet.
Dag Eriksen, assisterende direktør i Tilsynsrådet

Wolland opplyser at for ham handler ikke saken om penger, og forbudet har som nevnt ingen praktisk betydning for ham. Dette er personlig, og han vil ikke gi seg.

– Jeg føler en plikt til å forfølge dette, og har anket til Høyesterett. Om nødvendig vil jeg klage saken til Strasbourg. Den økonomiske risikoen står grelt i et misforhold til tapet jeg krever erstattet, men hvis ikke en som meg gjør det, hvem skal da gjøre det?

Inside
Jus