Kapitalt

Styreverv:

Vi må utvide vårt syn på mangfold

Kiran Aziz

I Norge har diskusjonen om mangfold i styret stort sett vært begrenset til kjønn, skriver Kiran Aziz

 

Mangfold i styret er viktig, og de forretningsmessige fordeler er mange ifølge omfattende internasjonal forskning. En bred styresammensetning henger ofte sammen med bedre finansielle resultater og et positivt omdømme enn mer homogene styrer. 

Mangfold har et enormt potensial i seg, ettersom et sammensatt styre basert på ulike erfaringer og perspektiver kan bidra til større verdiskapning. Dette sikrer rom for å stille spørsmål, konstruktiv kritikk og ha en større debatt. Dermed vil avgjørelsene være basert på varierte perspektiver og ha høyere suksessrate. 

Kjønnsbalanse i styrerommene

I Norge har vi lykkes med å få bedre kjønnsbalanse i styrerommene. Det er imidlertid mindre fokus på etnisitet, nasjonalitet og alder. Verdifull erfaring kan også finnes hos folk som skiller seg ut på disse feltene. Eksempelvis er folk som har brukt sine formative år i forskjellige land, bedre i å løse komplekse problemer. Et multinasjonalt selskap som Starbucks har evnet å ha et styremedlem på 29 år med en fremragende teknologisk bakgrunn.

Den årlige styreundersøkelsen utført av lederutviklings- og lederrekrutteringsselskapet Spencer Stuart viser at styresammensetning og kvaliteten av styret er viktige fokusområder internasjonalt. Norge bør ikke være noe unntak, og dermed må vi heller ikke begrense oppmerksomheten til én form for mangfold.

Les også

I møte med andre kulturer:

Kommer man lenger med slips?

Det viktige spørsmålet

Det viktige spørsmålet i denne sammenheng er også hvordan bringe bredere perspektiver rundt styrebordet?

Rekrutteringer av styremedlemmer fører ofte til at styremedlemmene er ganske like. Likhetseffekten påvirker oss i større grad enn vi vil. For å øke mangfoldet, bør valgkomiteene i større grad ha dette på agendaen. De må sikre seg tilstrekkelig mangfold blant styrekandidater som foreslås. Dette først og fremst av hensyn til det forretningsmessige som skal bidra til større lønnsomhet. 

Noe er imidlertid i ferd med å skje. Ni universiteter og høgskoler skal ha nye styrer fra 1. august i år hvor de eksterne styremedlemmene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. I sin kommunikasjon til institusjonene har departementet eksplisitt etterlyst større kulturelt mangfold i styrene. På tilsvarende måte bør staten som viktig eier gjennom Nærings- og fiskeridepartementet stille større krav til valgkomiteene om at mangfold er hensyntatt. Næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen har ved flere anledninger uttalt at han er en stor tilhenger av mangfold som konkurransefortrinn i næringslivet. Dette utgangspunktet bør hans departement ta med seg i arbeidet med utformingen av den nye eierskapsmeldingen som kommer til høsten om hva de forventer av valgkomiteer.

Les også

Suksessen etter McKinsey:

Fra direktørskole til gründerfabrikk

Gode eksempler fra Norge

 DNB er et av de gode eksemplene i Norge som har satt mangfold på agendaen internt, og det utgjør en del av forretningsstrategien. I statens eierberetning for 2018 redegjøres det for hvordan de systematisk har arbeidet med dette. Tilsvarende fokus bør også vies til styrerommet i selskaper som DNB. 

Verden rundt oss fortsetter å endre seg raskt, og på måter det er vanskelig å forutse. Det som er sikkert, at vi må forholde oss til nye forretningsmodeller. Den digitale transformasjonen, og økende grad av kompleksitet stiller krav om nye egenskaper og endrer naturen av åmåten fatte beslutninger fattes på. Mer enn halvparten av verdens befolkning er under 30 og utgjør en stor del av forbrukermarkedet.  Norge trenger høy internasjonal kompetanse i årene som kommer. Vi trenger innovasjon i stor skala for å finne nye produkter og tjenester å leve av, etter hvert som olje- og gassinntektene vil bli redusert. Styrerommene må gjenspeile disse endringene slik at de er relevante for fremtiden som kommer.