Kapitalt

Bransjesjef i Designindustrien, Egil Sundet

Verdien av norsk design

Bransjesjef i Designindustrien, Egil Sundet.

Visste du at norsk design- og ferdigvareindustri er større enn både oppdrett, jordbruk og skogbruk? Ingen fare, det gjør åpenbart ikke myndighetene heller.

Design- og ferdigvareindustrien i Norge utgjør rundt 60.000 ansatte fordelt på 7.700 bedrifter, og hadde en produksjonsverdi på 121 mrd. kroner i 2016. Halvparten av produksjonen eksporteres. Og etterspørselen etter norske produkter bare øker. Det er på høy tid at myndigheter og virkemiddelapparatet tar innover seg hvor viktig bransjen er for norsk verdiskapning.

Vekst i høykostlandet

– Myndighetene har lett for å se seg blinde på antall ansatte i industrien, mens den reelle verdiskapningen ofte er knyttet til marginene, blant annet ved eksport.

Design og ferdigvare har ikke naturgitte forutsetninger som eksempelvis havbruk, olje og gass og til en viss grad reiseliv har. Norge er heller ikke det billigste landet å produsere varer i. Det som kunne vært et konkurransehinder, har i stedet fått industrien til å satse på utvikling av produkter med unike egenskaper og design.

En høyt utdannet befolkning med stor design- og teknisk kompetanse gir økt konkurranseevne når digitalisering og effektivisering for alvor slår om takten. Både i produksjon og mot kunde. Produksjonsbedrifter i Norge er langt fremme på å ta ny teknologi og automatisering i bruk. Samtidig er norske produsenter i verdensklasse hva gjelder bærekraft og miljø. Her ligger et varig fortrinn i konkurransen mot utenlandske aktører. Det skal vi være stolte av.

Likevel er ikke bransjens verdibidrag utelukkende knyttet til produksjon. Tvert imot. Myndighetene har lett for å se seg blinde på antall ansatte i industrien, mens den reelle verdiskapningen ofte er knyttet til marginene, blant annet ved eksport. Når et norsk selskap selger varer i utlandet, tjener Norge penger, både i form av tilførsel av penger på mikronivå og som skatter og avgifter. Marginene skapes gjennom gode og unike produkter til sluttbruker og effektiv produksjon, men i stor grad også gjennom merkevarebygging og kvalitet i design og funksjonalitet.

Skal sette Norge på kartet

Veien til å bli en internasjonal suksess er lang. I anledning designuken i Milano er både etablerte og nye selskaper og designere hvert år til stede for å gi verden et innblikk i noe av det som utvikles og lages i Norge. Den norske paviljongen ble trukket frem av New York Times som en av de aller beste.

Les også

Produsenter som Northern har brorparten av salget sitt utenfor Norges grenser, og utemøblene til Vestre pryder nå Times Square. Norsk er hot, og vi bør smi mens jernet er varmt. Og det er nå. For mens ferdigvaresektoren i Norge står for 6 prosent av vareeksporten, er tilsvarende tall i Sverige og Danmark rundt 25 prosent. Derfor blir begreper som skandinavisk design i større grad forbundet med våre naboer.

Alle er skjønt enige om at Norge trenger flere inntektsben å stå på. Da er den manglende viljen til å satse på en godt etablert vekstbransje rett og slett pussig. Industrien er avhengig av at myndighetene tilrettelegger for økt eksport. Bare se til våre naboer! I Danmark får produsenter statlig utviklingsstøtte for å etablere seg i nye markeder. Dette gir danske aktører en enorm fordel mot sine norske konkurrenter. Og da blir også bidraget til statskassen større.

Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge i spissen gjør mye bra, men for å øke bidraget til norsk økonomi trengs nye virkemidler til produsenter som har verden som sitt marked og svært mange ulike kjøpere av eksportvarene. Dette er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, men et spørsmål om hva mange lever av i dag. Bransjen har mål om å doble sitt bidrag til norske inntekter innen 2030. Det begynner med at myndighetene får øynene opp for viktigheten av bransjen og dens potensial for norsk verdiskapning. Verden er i hvert fall klar for mer Norwegian Design.