Kapitalt

Samspill mellom offentlig og privat sektor:

Tre helsenøtter å knekke

Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli

Den norske helseindustrien vokser med 4,5 milliarder kroner i året og kan bli en global vekstnæring. Det vil kreve et annet samspill mellom offentlig sektor og næringslivet, skriver administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli

Tidligere i år presenterte Menon Economics rapporten “Helsenæringens verdi 2018”, som er laget på oppdrag fra de sentrale aktørene i den norske helsenæringen. Rapporten viser at veksten i næringen var på rundt 9,5 prosent i 2017, og at man forventer en vekst på 8,8 prosent i 2018.

Dersom helseindustrien bidrar til å øke produktiviteten i behandlingsleddet gjennom økt bruk av helseteknologi med ti prosent, konkluderer rapporten med at det vil frigjøre 21.000 ansatte eller øke verdiskapningen med 15 milliarder kroner.

Les også

Norge har gode forutsetninger for å utvikle en globalt konkurransedyktig helsenæring som både gir bedre helse for befolkningen og skaper kunnskapsarbeidsplasser og eksportinntekter. Vi har gode helsetjenester, fremragende forskningsmiljøer og unike data fra helseregistre, biobanker og store helseundersøkelser.

I arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen er det spesielt tre nøtter som regjeringen må knekke for å realisere potensialet i helsenæringen.

1. Pilotsyken

Mange vellykkede pilotprosjekter blir ikke rullet ut i større skala. Det som sparer én kommune for store kostnader, finner ikke veien over grensen til nabokommunen. Samtidig foregår det innovasjon i statlige etater uten at de gode erfaringene kommer andre deler av forvaltningen til gode. En del av utfordringen er at investeringer i innovasjon må skje andre steder enn der gevinstene kommer.

Skal vellykkede prosjekter skaleres, er det behov for et annet samspill mellom offentlige helsetjenester og næringslivet enn det vi som hovedregel ser i dag. Det må bygges tillit, og offentlige aktører må gis større rom for innovasjon. Innovative offentlige innkjøp og risikoavlastningsordninger vil være viktige verktøy. Frykt for å mislykkes må erstattes med forståelse av at ikke all innovasjon er vellykket – og at noe derfor også kan gå galt.

I tillegg er det viktig at offentlig sektor ikke bruker ressurser på å utvikle løsninger som allerede er utviklet i næringslivet. Det er ikke god bruk av skattepenger, og løsninger som utvikles uten at stadig nye, krevende kunder stiller krav til dem, representerer også risiko for innlåsing i noe som raskt blir utdatert.

Innovative helseteknologiselskaper er avhengige av gode referansekunder. Det viktigste bidraget det offentlige kan gi til utvikling av norsk helsenæring er ikke støtteordninger, men å være en krevende kunde.

Les også

2. Kompetent kapital

Menon Economics har dokumentert at mangelen på kompetent kapital er et av de største hindrene for vekst i helsenæringen. Myndighetene skal ikke finansiere all næringsutvikling på helseområdet, men de har en viktig oppgave med å legge til rette for mobilisering av privat kapital. Gode virkemidler og større samarbeid med næringslivet vil gjøre at gründerbedrifter kan skalere opp og bli større – og dermed bli i bedre stand til å erobre internasjonale markeder.

Produktutvikling innen helse er kostbart og risikofylt, og kan ikke basere seg på offentlig støtte. Andre land benytter skatteincentiver for å fremme private investeringer i bioteknologi og medisin. I Norge har vi de siste årene fått ordninger som sikrer risikoavlastning for selskapene i tidlig fase: FORNY, BIA, SkatteFUNN, etableringsstøtte og IFU/OFU-ordninger. Dette er gode ordninger som bør styrkes og koordineres for å betjene helsenæringen på en god måte.

3. Samarbeidsklima

Næringsvirksomhet innen helse møtes ikke alltid med begeistring. Enkelte mener til og med at helse og omsorg må holdes adskilt fra kommersiell virksomhet. Engasjementet for norsk helsenæring bør imidlertid være stort – uavhengig av ideologisk ståsted: Helsenæringen har potensial til både å gjøre de offentlige helsetjenestene bedre samtidig som den bidrar med skatte- og eksportinntekter som finansierer den norske velferden.

På en studiereise til Canada lot helseminister Bent Høie seg imponere over den positive holdningen til å investere i den offentlige helsetjeneste for å utløse næringsutvikling. Denne holdningen har Høie varslet at han vil hente hjem til Norge i den kommende stortingsmeldingen.

Penger brukt annerledes

Pilotsyken, kapitalmangel og samarbeidsklima er tre nøtter som ikke er kostbare å knekke. Det er snakk om å bruke de samme pengene på en bedre måte – ved å investere dem i tiltak som gir bedre avkastning.

Les også

Reiselivsgigant ber bransjen ta ansvar

Miljøet reddes ikke av mer miljøvennlige fly

Aller viktigst er det at nøttene kan knekkes gjennom bedre samspill mellom offentlig og privat sektor. Da eventyret i olje- og gassnæringen startet på 1960-tallet, ble representanter fra næringslivet invitert inn i strategiske diskusjoner med myndighetene om hvordan potensialet kunne realiseres. Det samme ser vi i regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om helsenæringen. Målet må være at det fortsetter etter hvert som de politiske tiltakene kommer.