Kapitalt

Statsminister Erna Solberg

Skatt for et bærekraftig velferds-samfunn

Velstand og aktivitet skapes ikke gjennom skattlegging. Derfor må vi ha et skattesystem som belønner arbeid og aktivitet, skriver statsminister Erna Solberg.

Velstandsnivået i Norge er høyt, både privat, og i form av offentlige ordninger og goder. Det gjør oss til et av verdens beste land å leve i. Det skal vi ta vare på. Men velstand og aktivitet skapes ikke gjennom skattlegging. Den må skapes hver dag. Den må skapes av folk som går på arbeid og gjør noe som har verdi for andre, enten de jobber i eksportindustrien, i helsevesenet eller med kommuneadministrasjon. Målet på om skattesystemet vårt fungerer er altså ikke hvor store verdier som går gjennom statskassen til enhver tid. Det avgjørende er hvilken verdi og velferd vi sammen klarer å skape gjennom arbeidet vårt.

Velstand og aktivitet skapes ikke gjennom skattlegging. Den må skapes hver dag Erna Solberg

 Derfor må vi ha et skattesystem som belønner arbeid og aktivitet, og et system som er rettferdig ved at alle bidrar. Det er viktig for både den økonomiske og den sosiale bærekraften fremover. Sammen med en nødvendig miljøsatsing, er dette forutsetninger for det jeg kaller et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi må bygge opp under arbeid og investering

Det arbeidet vi sammen gjør i Norge, hver dag, hvert år, skaper velferden vi alle nyter godt av.

Men hvilket arbeid vi gjør er i stadig endring. Norge og verden er i omstilling, og omstillingen fortsetter i møte med den teknologiske utviklingen. Digitalisering betyr endring for produktiviteten, for konkurranseforhold, og for utformingen av politikken. 

Men det vil uansett fortsatt være arbeidet vi lever av. 

For meg er velferd og arbeid to sider av samme sak. Skal vi fortsatt ha det godt her i landet, må vi holde oss i arbeid. Vi trenger flere bein å stå på, og flere jobber. Derfor investerer regjeringen i forskning, ny teknologi og digitalisering. 

Og det mangler ikke på oppgaver. Store endringer som berører bransjer eller yrkesgrupper vil stille nye krav til utdanningssystemet vårt, og til ordningene som skal hjelpe oss i overganger i arbeidslivet. Vi må legge bedre til rette for livslang læring og at folk kan trenge både påfyll og kanskje helt ny kompetanse underveis i yrkeslivet. Denne jobben er vi i gang med. 

Det er også for mange som står utenfor arbeidslivet. Når behovet for arbeidskraft endrer seg er oppgaven vår å bidra til at arbeidstakerne kan tilpasse seg og få nye jobber, - ikke å sende arbeidsføre voksne ut i en passiv tilværelse på trygd fordi de tilfeldigvis var i feil bransje på feil tidspunkt.

Skattesystemet må derfor fortsatt oppmuntre folk til å jobbe, til å investere og skape ny virksomhet. De siste årene har vi gjennomført en skattereform i Norge. Vi har senket skatten for bedrifter og lønnsmottakere og på arbeidende kapital. Samtidig har vi forenklet og fjernet fradrag og ordninger som ikke oppmuntrer til arbeid. Vi har også forbedret opsjonsbeskatningen og fjernet maskinskatten. Fremover vil vi fortsette å endre systemet med mål om at arbeid, investering og verdiskaping skal belønnes.

Økonomisk aktivitet som skjer i Norge, skal beskattes i Norge. Erna Solberg

Det som skjer i Norge, skal beskattes i Norge

Økonomisk aktivitet som skjer i Norge, skal beskattes i Norge. Våre norske bedrifter skal ikke konkurrere på ulike rammevilkår i sitt hjemmemarked fordi konkurrentene unndrar seg skatt eller opererer utenfor regelverket. 

Med internett og nye handlemønstre har sammenhengen mellom en bedrifts fysiske tilstedeværelse og kundegrunnlaget endret seg. Det skaper nye utfordringer når butikker og mediebedrifter som for ganske få år siden først og fremst forholdt seg til konkurrentene på den andre siden av gaten, må slåss om markedsandeler med Amazon og Google. Det må vi ta høyde for og reflektere i vår politikk. 

Norge bidrar i det internasjonale arbeidet for å få på plass felles regelverk og løsninger blant annet i spørsmålet om et selskap kan anses å drive økonomisk aktivitet i et land, uten å være fysisk tilstede. Samtidig tetter vi hull i regelverket her hjemme for å motvirke overskuddsflytting. Regjeringen har allerede lagt frem en rekke slike tiltak. Vi vil styrke rentebegrensningsregelen og hjemmehørendebegrepet for selskaper. 

Vår felles konkurransekraft avhenger av kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet vi gjør. Erna Solberg

Konkurransekraften er et felles ansvar

Et godt skattesystem er viktig for å oppfordre til arbeid, investering og verdiskaping, men det er ikke nok. Det er vel så viktig hvordan skattepengene brukes. I politisk debatt får man ofte inntrykk av at konkurransekraft er noe privat sektor driver med alene, slik har vi ikke råd til å tenke. 

Vår felles konkurransekraft avhenger av kvaliteten og effektiviteten på det arbeidet vi gjør. Offentlig sektor må stille like høye krav til seg selv som den private. Samtidig bidrar en god, effektiv og moderne offentlig sektor til konkurranseevne. Et godt utdannings- og helsetilbud, gode transportsystemer, politi, rettsvesen og et solid sosialt sikkerhetsnett er ikke bare til glede for alle oss som bor her, det bidrar også til konkurransene og verdiskaping. Forutsetningen er at det drives godt, slik at våre samlede ressurser brukes effektivt og skaper verdi.

De siste årene har norsk konkurransekraft styrket seg. Effektivisering og omstilling i bedriftene, moderate lønnsoppgjør og en godt tilpasset finanspolitikk har bidratt til at vi nå er over den verste kneiken etter oljeprisfallet. Omstillingen skjer også i det offentlige. Gjennom omfattende reformer i blant annet kommuner, regioner, politiet og universitets- og høyskolesektoren har vi de siste årene sørget for større fagmiljøer og lagt grunnlaget for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i årene som kommer, og arbeidet fortsetter. 

Vi skal fortsette å fornye og forbedre offentlig sektor gjennom digitalisering, organisasjonsendringer og nye måter å jobbe på, slik at vi kan løse våre felles oppgaver bedre uten å legge en større byrde på bedriftene våre.