Kapitalt

Kristin Krohn Devold, NHO Reiseliv

Reiselivet skaper jobbene – hvis politikerne leverer på løftene

Turister på utsiktspunktet ved Ørnesvingen i Geiranger, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Foto: Samfoto

Vi går mot årets viktigste høysesong for norsk reiseliv. Etter noen år med sterk turistvekst i 2014, 2015 og 2016 begynte veksten imidlertid å avta i fjor. Det krever ekstra oppmerksomhet på reiselivets rammevilkår fremover, skriver Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.

 – 1 av 10 jobber globalt knyttet til reiseliv og 1 av 5 nye jobber det siste tiåret har kommet i denne næringen.  Kristin Krohn Devold

Reiselivet er en voksende næring som skaper arbeidsplasser i alle landets kommuner. Innen overnatting og servering har sysselsettingen vokst med 30 prosent de siste ti årene. Ifølge World Travel and Tourism Council er 1 av 10 jobber globalt knyttet til reiseliv og 1 av 5 nye jobber det siste tiåret har kommet i denne næringen. Internasjonalt spås næringen å vokse med 50 prosent innen 2030, ifølge Verdens turismeorganisasjon (UNWTO). Klarer vi å ta en god bit av den internasjonale turistveksten kan vi bli en enda større jobbskaper – og det trenger Norge. Norsk reiseliv har imidlertid noen utfordringer som det er viktig å ta tak i. 

Les også

Reiselivsgigant ber bransjen ta ansvar

Miljøet reddes ikke av mer miljøvennlige fly

Det haster å fjerne formueskatten!

Da regjeringen lanserte den svært etterlengtede reiselivsmeldingen i fjor våres, la de hovedvekt på gode rammebetingelser for næringen, slik at reiselivet kan fortsette å vokse. Ett år senere har vi fått en økning i reiselivsmomsen, men vi har foreløpig sett lite handlekraft hva gjelder vedtakene fra innstilligen til meldingen. Det haster å redusere formueskatten slik at våre norskeide, historiske og frittstående hoteller kan konkurrere på lik linje med utenlandskeide hoteller – som slipper å betale formueskatt. De frittstående og historiske hotellene har fått store utfordringer med økt verdsetting og dermed økt skattlegging av bygningsmasse. Dette må de betale uavhengig av om de har overskudd eller ikke. Derfor er løftet om lavere verdsettelse av hoteller, slik at formueskatten reduseres, avgjørende.

Kristin Krohn Devold. Foto: NTB scanpix
– Det haster å redusere formueskatten slik at våre norskeide, historiske hoteller igjen kan konkurrere Kristin Krohn Devold

Vi må også få slutt på at frittstående og historiske hoteller blir diskriminert i konkurransen om offentlige anbud. Det offentlige er en stor kunde. Når de har konferanser rundtomkring i Norge må det være like naturlig å legge konferansen til et frittstående hotell. Det er avgjørende at de gis en rettferdig mulighet til å komme inn på dette attraktive markedet, på lik linje med hotellkjedene. Det er jo nettopp disse unike opplevelseshotellene i distriktene som drar utenlandske gjester til Norge. Går disse hotellene dukken mister vi våre viktigste trekkplastre.  

Ett av tre hoteller går fortsatt med underskudd

Det er tøffe forhold for alle aktører i reiselivet. Ett av tre hoteller går med underskudd flere måneder i året. De siste fire årene har vi fått både flypassasjeravgift og økt reiselivsmoms som har gitt næringen godt over en milliard i økte utgifter. Regjeringen har varslet at de vil forenkle merverdiavgiftssystemet og redusere antall satser. Vi har nå overnattingsmoms i Europatoppen på 12 prosent, mange europeiske konkurrenter ligger mellom 5 til 8 prosent. Det betyr at det ikke er forsvarlig med flere særnorske momsøkninger.

Les også

Statlig kapitalfloke mot en løsning?

Dette må til hvis Norge skal hevde seg

Det vi derimot trenger er lik moms for kokkelaget restaurantmat og take away mat, såkalt «sit down» eller «ta med». Nå favoriseres hamburgeren og pølsa på bensinstasjonen foran norsk sunn kokkelaget mat. Å gi disse samme moms er overmodent.

Like konkurransevilkår 

En annen viktig sak for reiselivet er at det må være like konkurransevilkår for etablerte hoteller og nye aktører som Airbnb. NHO Reiseliv har vært en sterk pådriver for at de globale unnasluntrerne skal rapportere data til SSB og skattemyndighetene på lik linje med de etablerte hotellene. Det er derfor gode nyheter at Finansdepartementet har sendt et forslag på høring om at plattformselskaper som Airbnb skal plikte å gi opplysninger om utleieinntekter til skattemyndighetene. Dette lovforslaget vil bli et viktig gjennombrudd i arbeidet med å få mer skattemessig likebehandling av etablerte og nye aktører i reiselivsnæringen, men iverksettelsen haster.

Mer makt til hotellene 

Online Travel Agents (såkalte OTA’er) tar en stadig større del av reiselivskaka, vel å merke uten å bidra med sysselsetting eller skatteinntekter til Norge. Selskaper som booking.com tar seg godt betalt for at hotellene skal kunne markedsføre seg på deres plattform. Med en provisjon på opp mot 30 prosent legger OTA-ene beslag på en vesentlig del av verdiskapingen til norske overnattingsbedrifter. Reiselivsnæringen i Europa jobber nå aktivt for å regulere og dempe makten til disse aktørene. Gjennom vår deltakelse i HOTREC, den Europeiske paraplyorganisasjonen for hoteller, restauranter og kafeer, er vi tett på utviklingen og følger lovgivningen i Europa kontinuerlig. 

Høye skatteinntekter fra reiseliv

–  Altfor mange ordførere tror de lever av næringer som tradisjonell industri. Kristin Krohn Devold

Altfor mange ordførere tror de lever av næringer som tradisjonell industri. Det som kjennetegner mange industribedrifter, er at de har store overskudd, høy grad av automatisering, men gjerne færre ansatte. Kommunene får ikke overskuddsskatten fra disse bedriftene – det går rett til staten. Det kommunene får, er skatten fra de som jobber i bedriftene. Ifølge en fersk rapport fra Menon Economics*, får landets ordførere 4,4 milliarder kroner i skatteinntekter fra de som jobber i reiselivet. Det er større enn skatteinntektene fra hele prosessindustrien som er 3,5 mrd (kraftkrevende foredling av tre, metall, mineraler og ulik typer kjemisk industri). Inntektene fra reiseliv er nesten tre ganger så høye som skatten til kommunene fra de som jobber i sjømatnæringen (1,6 milliarder) – som inkluderer oppdrett, fiskeri og industriforedling. En kommune uten reiseliv vil slite med å holde på sine innbyggere. Det viktigste for kommunene er å få unge familier til å bosette seg der og bidra med skatt. Reiselivet skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil bli boende og flytte dit fordi det er trivelig å bo der og reiselivet har jobber til begge kjønn.
 

Hvis vi skal klare å ta vår del av den internasjonale turistveksten er vi helt avhengig av at norske myndigheter, inkludert alle landets ordførere, spiller på lag med oss. Det kommer et statsbudsjett til høsten, og det er ett år til alle landets kommuner går til valg. Nå er tiden inne for å levere løftene til fremtidens vekstnæring.

Les også

Professor Svein S. Andersen ved Handelshøyskolen BI

Slik kan næringslivet lære av idretten

 

*Rapporten «Reiselivsnæringens verdi» av Menon Economics ble lansert på NHO Reiselivs årskonferanse i Kristiansand, 23. mai 2018