Kapitalt

Blogg: Nordmenn må innstille seg på krigsoverskrifter:

Pust rolig og slapp av, renten skal opp

Sentralbanksjef Øystein Olsen kaster en bunke med gamle 200-kronesedler i kvernen til Norges bank i Oslo. Foto: NTB/scanpix

I høst skal renten opp for første gang siden 2011. Det kommer til å skape unødig uro, skriver Trond F. Mellingsæter, Country Manager, Danske Bank i Norge.

For nordmenn er det bare å innstille seg på krigsoverskrifter de neste månedene og årene. Avisenes overskrifter kommer til å være preget av ord som «rentesjokk» og «dobling av rentekostnadene». Bakgrunnen er den ventede renteoppgangen fra Norges Banks rentemøte 20. september, hvor sentralbanken vil heve renten med 0,25 prosentpoeng, til 0,75 prosent. I tillegg venter vi minst to rentehevinger i 2019, og ytterligere økninger i 2020.

- Mange unge låntagere har aldri opplevd annet enn at renten har gått ned, ned og ned. Trond F. Mellingsæter, Danske Bank i Norge

Skremselspropaganda

Slikt skaper tilsynelatende uro i Norge. Spesielt urolige blir de mange unge låntagere, som aldri har opplevd annet enn at renten har gått ned, ned og ned. Og de titusener som har kommet inn i boligmarkedet etter 2011 har aldri opplevd en renteoppgang.

Det vil nok heller ikke hjelpe på mange frynsete boliglånsnerver at mange av de unge vil bli fôret med skremselspropaganda fra min generasjon. Vi som eide bolig på 80- og 90-tallet, husker dessverre altfor godt hvordan renten på boliglånet kom opp på 13–14 prosent. Riktignok var inflasjonen høy den gangen, slik at realrentene ble lavere, men rentekostnadene var svært tøffe for mange. Selv om det er en knakende god historie, så bør vi kanskje nyansere den når vi forteller den til våre barn. Altså: Ikke hør altfor mye på dommedagsprofetier fra 50- og 60-åringer.

Styrte renten etter valutakursen

De høye rentene på 70-, 80- og 90-tallet tilhører en tid da Norges Bank styrte renten etter valutakursen. Dette fikk den uheldige konsekvensen at man måtte sette renten opp når økonomien gikk dårlig. Heldigvis ble inflasjonsmålet innført i 2001. Nå gjenspeiler renten bedre temperaturen i økonomien og landene rundt oss. Derfor er det ganske usannsynlig at vi vil se rentenivåene fra 80- og 90-tallet igjen. Ikke så veldig spennende historie, men godt nytt for de fleste.

Men det er ikke den eneste grunnen til at nordmenn kan puste rolig når renteoppgangen kommer. Vi må nemlig ikke glemme hvorfor renten settes opp. Ressursutnyttelsen i økonomien er på vei tilbake til normalen, som vi sier på fagspråket. Enklere sagt, krisen er over i norsk og internasjonal økonomi, og renten settes opp for å begrense forbruket og hindre en overoppheting av økonomien.
 

- Vil norske forbrukere stramme inn forbruket etter hvert som renten går opp? Trond F. Mellingsæter, Danske Bank i Norge

Lønnsøkning på 3,5

En bedre økonomi betyr også økt lønnsvekst. Ifølge SSB er det ventet en lønnsøkning på 3,5 prosent i 2019. I gjennomsnitt vil nordmenns kjøpekraft øke med 2 prosent.


Det er faktisk slik at de mest forgjeldede husholdningene, dem med gjeld fem ganger inntekten, også vil få mer å rutte med fra dag til dag. Årsaken er at annuitetslån, som over 90 prosent av nordmenn har, innebærer at man betaler mindre avdrag når rentene stiger. I tillegg vil skattefradraget øke med høyere renter. Det betyr at ved to renteøkninger vil høygjeldshusholdninger få økt disponibel inntekt med 0,8 prosent neste år.

Makroøkonomer diskuterer også de psykologiske effektene av en renteoppgang. Er det slik at norske forbrukere og bedrifter vil komme til å stramme kraftig inn på forbruket etter hvert som renten går opp? Det er ikke sannsynlig, men et fullt mulig utfall. Men vi skal altså huske at renten blir satt opp fordi det går så bra i Norge. Et eventuelt tilbakeslag og brems i økonomien som følge av for kraftig renteoppgang, vil lett kunne føre til at renten settes ned igjen.

Les også

Pust rolig

Pust derfor rolig inn og ut neste gang du ser en rentesjokk-artikkel. Og er du fortsatt stresset etter pusteøvelsen, finnes det fastrenteavtaler. Det har sjelden vært lønnsomt å binde renten, sier du? Ja, det er riktig, men poenget med å binde renten er heller ikke at det skal lønne seg. Det er en forsikring som skal trygge mot uventede hendelser. Svarte svaner kan som kjent forekomme, men nordmenn flest står trygt på grunnfjellet.

Vi tror på å puste ut, planlegge slik at man sover godt om natten og å fortsette å fatte gode økonomiske valg. For det kommer til å blåse opp litt ekstra den kommende vinteren, rent økonomisk. Det skal vi være glad for.

Les også

Verden vil bestå av 600 superbyer:

– Verden vil bestå av 600 superbyer