Skattedirektør Hans Christian Holte

Riktigere skatt fra multi­nasjonale selskaper

Publisert:16. april 2018

Aldri før har det skjedd så mye og så raskt i det internasjonale arbeidet for beskatning av multinasjonale selskaper, skriver skattedirektør Hans Christian Holte

Foto: Scanpix NTB scanpix

I debatten om riktig skattlegging av multinasjonale selskaper er det flere stemmer som hevder at det skjer lite i det internasjonale samarbeidet, at det skjer for sakte, og at Norge bør innføre tiltak uten å avvente internasjonal enighet. I min rolle som både norsk skattedirektør og styreleder i OECDs skattedirektørnettverk, er min erfaring at det internasjonale skattesamarbeidet utretter mer og jobber raskere. Og på de fleste områder må tiltakene være internasjonalt koordinert for å være effektive.  

Min erfaring at det internasjonale skattesamarbeidet utretter mer og jobber raskere. Hans Christian Holte

 

Skjer mye internasjonalt

Internasjonalt samarbeid tar ofte lang tid. Det er mange land som skal bli enige, og det er ofte omfattende og saktegående prosesser. Men i arbeidet med det OECD kaller BEPS, base erosion and profit shifting, skjer det mye og raskt i regi av OECD, EU og G20.

Multinasjonale selskapers mulighet til å flytte inntekter og kostnader mellom land kan gi store skattefordeler og i noen tilfeller null beskatning. De har muligheter til å opprette grenseoverskridende strukturer og foreta transaksjoner som ofte ikke er tilgjengelige for selskaper som kun opererer nasjonalt. Praksisen er ofte lovlig, men vil være konkurransevridende og gi urettferdig beskatning siden nasjonale selskaper betaler mer skatt. Samtidig frykter flere at skattebelastningen på lønnsmottakere kan blir høyere som en følge av at multinasjonale selskaper øker i omfang og i mindre grad bidrar til å finansiere fellesgoder. OECD har estimert at uønsket overskuddsflytting og lignende aggressiv skatteplanlegging koster felleskapet til sammen 100-240 milliarder USD i tapt proveny hvert år. Det tilsvarer 4-10 prosent av all proveny fra selskapsskatten på verdensbasis.

Multinasjonale selskapers mulighet til å flytte inntekter og kostnader mellom land kan gi store skattefordeler og i noen tilfeller null beskatning. Hans Christian Holte

Skjer mye

Men nå skjer det mye. For eksempel publiserte OECD 16. mars en rapport om skattlegging av selskaper med digitale forretningsmodeller. Landene i OECD er enige om at de skal se nærmere på reglene om hvordan beskatningsretten bør fordeles mellom land. I tillegg til en langsiktig løsning drøfter rapporten et midlertidig tiltak i form av en omsetningsavgift på visse digitale tjenester. Rapporten konkluderer med at det ikke er enighet om å innføre midlertidige tiltak, de ønsker å jobbe mot en felles langsiktig løsning og gir derfor ingen anbefaling om å innføre slike. Heller ikke Finansdepartementet anbefaler en slik avgift.

EU-kommisjonen foreslo derimot en slik midlertidige avgift 21. mars. Forslaget er at avgiften skal være 3 prosent av omsetningen fra utvalgte digitale tjenester, men bare fra selskaper som omsetter for minst 750 millioner euro globalt og minst 50 millioner euro i EU. Det er langt fra sikkert at EU-kommisjonens forslag vil bli implementert siden flere land er skeptiske, blant annet fordi de ønsker global enighet.

Aggressiv skatteplanlegg

EU er også aktive innen andre deler av BEPS. Nylig ble det enighet om å kreve at skatterådgivere som lager eller markedsfører potensielt aggressive skatteplanleggingspakker skal rapportere disse. EU-landene vil deretter publisere denne informasjonen i en felles database slik at skatteadministrasjonene får et bedre grunnlag for å vurdere risiko.

 

Et annet konkret eksempel på internasjonalt samarbeid er OECDs International Compliance Assurance programme (ICAP). Det er en metodikk hvor multinasjonale selskaper forholder seg til én skatteadministrasjon som koordinerer dialogen med skatteadministrasjonene i de andre landene hvor selskapet opererer. Skatteadministrasjonene bruker blant annet informasjon fra land-for-land rapportering for å risikovurdere selskapene. I utprøvingen er det frivillig for selskapene å bli med i programmet, og de må være åpne om sine relevante disponeringer. Målet er å gi selskapene større forutsigbarhet og skatteadministrasjonene større informasjonstilgang. Det pågår nå en pilot med 8 skatteadministrasjoner som skal prøve ut denne metodikken i halvannet år før det blir levert en rapport til OECD om erfaringene.

Landene i OECD er enige om at de skal se nærmere på reglene om hvordan beskatningsretten bør fordeles mellom land. Hans Christian Holte

Nasjonale tiltak

Med en liten og åpen økonomi, er det viktig for Norge at man finner omforente løsninger internasjonalt for å skattlegge multinasjonale selskaper effektivt, samtidig som man reduserer mulighetene for uheldige tilpasninger og tilfeller av dobbeltbeskatning. Det vil også gi mer forutsigbarhet for skattepliktige.

Gjennom arbeidet med BEPS-prosjektet har OECDs fremmet 15 konkrete tiltak og anbefalinger for å utstyre myndighetene med verktøy for å bekjempe overskuddsflytting. Dette er tiltak som skal skape internasjonal sammenheng i selskapsbeskatningen og som skal innføre internasjonale standarder, samtidig som de skal sikre transparens, åpenhet og fremme forutsigbarhet. Flere av disse tiltakene har Norge allerede implementert, som for eksempel:

  • NOKUS-regler (siden 1992)
  • Begrensning av rentefradrag (innført med virkning fra 2014)
  • Innstramminger av fritaksmetoden, blant annet fra 2016 for hybride transaksjoner, slik at aksjeutbytte anses skattepliktig i den utstrekning utdelende selskap gis fradrag for utdelingen.
  • Begrensing av muligheten til å få fradrag for tap ved realisasjon i tilfeller hvor utbytte er fritatt for skattlegging etter skatteavtalen (innført høsten 2017)
  • Økt informasjonsutveksling, for eksempel land-for-land-rapportering for skatteformål, utveksling av bindende forhåndsuttalelser mv.
  • Oppdaterte OECDs retningslinjer for internprising (gjelder som norsk lov)
  • Oppnevnelse av offentlig utvalg som skal utrede skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt.

I tillegg jobber Finansdepartement med flere andre tiltak.

Til sammen er disse tiltakene en betydelig endring i retning av riktigere beskatning. Dessuten er det flere av tiltakene som vi enda ikke har sett effekten av.

Internasjonalt jobber vi hardt for å få enighet om nye tiltak. Men på dette området finnes få raske løsninger. Det må være en politisk vilje til effektiv nasjonal implementering av politikk for riktig beskatning av multinasjonale selskaper. Skal en slik politikk være effektiv, må den bygge på hva vi har blitt enige om internasjonalt.

 


Les mer