Kapitalt

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen

Moderasjon på børsen

Marie Sneve Martinussen. Foto: André Løyning/Rødt

Å vise moderasjon er en dyd, men nå er det kanskje på tide at noen andre enn arbeidstakerne viser moderasjon denne gangen, skriver nestleder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

Moderasjon. Når man forsyner seg forsiktig av kakebordet for at det skal bli nok til alle gjestene. Når man kutter ut den siste baconpølsa av hensyn til midjemålet. Eller når gjør mindre av det man vet er skadelig for miljøet. 

Å vise moderasjon er en dyd, en god egenskap som ofte handler om å sette hensynet til andre og fellesskapet framfor hensynet til deg selv. Det handler om å tenke langsiktig og bærekraftig, framfor kortsiktig og uansvarlig.

– Moderasjon er en dyd, som ofte handler om å sette hensynet til andre og fellesskapet framfor hensynet til deg selv. Marie Sneve Martinussen

Kreve litt mindre

Derfor skal man høre godt etter når noen oppfordrer til moderasjon. Tenke seg om og vurdere om det kanskje er på sin plass å forsyne seg litt forsiktig, kutte litt ned eller kreve litt mindre.

Og det er akkurat det norske arbeidsfolk har fått høre i flere år nå, fra NHO, politikere, økonomer og til tider også LO-ledelsen: At de må vise moderasjon i forhandlinger om lønn, pensjon og andre vilkår i tariffavtalene. Etter oljeprisfallet i 2013 har reduserte investeringer og økt arbeidsledighet truet den norske økonomien. Lønna, som er inntekt for de fleste av oss, er en utgift for bedriftseierne. Ved å presse lønn og andre utgifter ned kan norske varer produseres billigere og konkurrere bedre i utlandet. Med bedret konkurranseevne kan bedriftene investere mer og flere arbeidsplasser skapes. Sånn kan moderasjon i lønnsforhandlinger være solidarisk, fordi det sikrer at flere arbeidsledige kommer i jobb. For det er jo tross alt bedre med litt til mange, enn mye til noen få.

Fikk svekket kjøpekraft

Resultatet har vært fire år på rad med den laveste reallønnsveksten siden 1990. I 2016 opplevde norske familier et reelt fall i disponible inntekter, og fikk markert svekket kjøpekraft. Vi må tilbake til 1979 for å finne et like dramatisk reallønnsfall. Og ulikt situasjonen i 1979 veier ikke årene før og etter opp for fallet denne gangen. I perioden fra 2013 til 2017 har ei gjennomsnittlig norsk årslønn kun økt med 2 000 kroner, målt i faste 2010-priser. Det utgjør et snitt på 0,1 prosent reallønnsvekst i året.

At moderasjonsbudskapet har blitt tatt på alvor og fått høyst reelle konsekvenser for folk flest er tydelig.

– Kapitals liste over landets 400 rikeste har fortalt den samme historien hvert eneste år. Marie Sneve Martinussen

Formuene på toppen vokser

Men hvordan ser det ut på andre siden av forhandlingsbordet, på bedriftseiernes bankkontoer? Har de deltatt i samme moderate solidaritetsaksjon? Det er vanskelig å finne ett enhetlig mål for kapitalavkastning som tilsvarer reallønn for økonomien som helhet. Og dette er heller ikke en akademisk artikkel med mål om å lansere et slikt måltall. Likevel kan vi ta en titt på en rekke trender som kan peke oss i retning av et svar.

Fra oljeprisfallet i 2013 har flere piler pekt strakt oppover for aksjonærer og kapitaleiere. Hovedindeksen på Oslo Børs har for eksempel steget fra cirka 550 til over 800 poeng, noe som forteller oss at formuer plassert på børsen har økt mye i verdi. Kapitals liste over landets 400 rikeste har fortalt den samme historien hvert eneste år – formuene og konsentrasjonen på toppen vokser.

– Er det nå på tide at noen andre enn arbeidstakerne viser moderasjon? Marie Sneve Martinussen

Ingen moderasjon på utbytte

Utbetalt utbytte ser heller ikke ut til å være påvirket av noen moderasjons-bølge. På Oslo Børs er det satt episke rekorder, med historiens største totalutbytte utbetalt i 2014, på 150 milliarder kroner.  Akkumulert over de siste fem årene er det utbetalt 25 % mer i utbytte fra Oslo Børs enn i de foregående fem årene (beregnet i faste priser). Også i SSBs tall over utbytte til norske aksjonærer finner vi den samme veksttendensen. Den økonomiske nedturen i 2013 etterlater ingen nedtur, bare opptur, i utbyttestatistikken. 

Og sist men ikke minst kan vi ta en titt på rapporten fra det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU). Det partssammensatte utvalget leverer enhetlig datagrunnlag, hvor vi blant annet kan lese at lønnskostnadsandelen i norsk industri har falt markert fra 89 prosent i 2013 til 81 prosent i 2017. Lønnskostnadsandelen er det nærmeste vi kommer et mål på hvor stor del av verdiskapinga som tilfaller arbeidstakerne, resten tilfaller kapitaleierne.

Og så var det denne moderasjonen igjen. Når noen forsyner seg mindre blir det mer igjen til andre. Når arbeidstakerne har godtatt en historisk svak reallønnsvekst, har det blitt mer igjen til kapitaleierne. Nå står vi framfor nok en lønns- og tarifforhandling, er det på tide at noen andre enn arbeidstakerne viser moderasjon denne gangen? For det er jo bedre med litt til mange, enn mye til noen få?