Kapitalt

Ber om opprydding i statens verktøykasse

– Smarte offentlige virkemidler utløser nyskapning og næringsutvikling

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha mer effekt ut av de næringspolitiske virkemidlene. Det er bra – og nødvendig for å gjøre det lettere for kunnskapsintensive bedrifter å vokse og skape arbeidsplasser. Han bør ha blikket stivt festet på målet, og innrette virkemidlene deretter, skriver Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

Norge er ikke en udiskutabel ledernasjon når det gjelder innovasjon og internasjonal oppskalering av gründerbedrifter. Heller ikke når det gjelder å utnytte forskningsbaserte gjennombrudd til

– Begrepet “virkemiddel­apparat” vekker assosiasjoner til byråkrati, nærings- og distriktsstøtte, og ser vi på historien, er dette langt på vei riktig.

nyskapning og nytt næringsliv. Det vi har, er noen stjerneeksempler i både akademia og næringsliv. Fremover vet vi at vi trenger et mer mangfoldig næringsliv, flere vekstbedrifter som tar skikkelig av og mer nyskapning i etablert næringsliv. Det må til hvis vi skal skape nye arbeidsplasser som tåler et norsk kostnadsnivå og bidrar til skatteinntekter når oljeinntektene gradvis reduseres. Virkemidlenes formål er å hjelpe bedriftene med risikoavlastning og finansiering, og på den måten bidra til at vi lykkes bedre på alle fronter.

Begrepet “virkemiddelapparat” vekker assosiasjoner til byråkrati, nærings- og distriktsstøtte, og ser vi på historien, er dette langt på vei riktig. Samtidig kan smarte offentlige virkemidler utløse mer risikofylt nyskapning og næringsutvikling som private investorer ikke vil støtte i stort nok monn fordi den privatøkonomiske risikoen er for høy. For samfunnet ser regnestykket annerledes ut, og derfor har alle sammenlignbare land offentlige virkemidler. Men utformingen av virkemidlene er ikke likegyldig – de kan gjøre skade, være overflødige eller til nytte.

For bedriftene kan alle ordningene i Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva fremstå som både uoversiktlige og lite brukervennlige. Til tross for forsøk på å stramme opp, øke effektiveten og få ned saksbehandlingstider de siste årene er det vanskelig å se spor av det i selve målbildet: flere kunnskapsintensive bedrifter som vokser.

Les også

Statlig kapitalfloke mot en løsning?

Dette må til hvis Norge skal hevde seg

Vi må heller ikke glemme det internasjonale konkurransebildet. De siste ti årene er det to sentrale endringer som bør påvirke norsk næringspolitikk: fremveksten av en global digital økonomi og Asias, særlig Kinas, fremvekst som stormakt også innen forskning og innovasjon. Det betyr at nyskapningstempoet øker samtidig som konkurrentene blir flere, mer kapitalsterke og av høyere kvalitet enn før. Spørsmålet som må stilles er derfor: På hvilken måte kan og bør det offentlige intervenere og investere med begrensede ressurser?

Abelia har liten tro på at det holder å flytte på folk mellom statlige virkemiddelaktører og tegne om på kartet gjennom å fusjonere deler av apparatet. Vi har enda mindre tro på det et offentlig utvalg nylig foreslo: å flytte brorparten av administrasjonen av virkemidlene til 11 fylker. Det vil ha motsatt effekt og skape en mer uoversiktlig jungel, mindre konkurranse om midlene, lavere kvalitet, variabel brukervennlighet og økte administrative kostnader.

Etter vårt syn er det behov for endringer forankret i den tydelige målsettingen om flere internasjonalt konkurransedyktige og kunnskapsintensive vekstbedrifter:

 

  1. Kommersialisering: fra idé til produkt, fra produkt til marked

Det er forskjell på “oppfinnelser” og innovasjoner som er klare for introduksjon i et marked. Ordninger må utformes slik at man unngår lange utviklingsperioder uten at harde kommersielle spørsmål er stilt. Har produktet/teknologien et marked, hvem er de første kundene, og har teamet bak riktig miks av kompetanse når det gjelder forretningsmodellering, salg, merkevarebygging og skalering? Virkemidler som bidrar til at flere lovende prosjekter kommer kommersielt i mål bør oppskaleres.

Les også

Forslag om nytt statlig milliardfond

- Argentum har abdisert

 

  1. Kapital: De beste prosjektene må finansieres lenge nok

Kapitaltilgangsutvalget har slått fast at det mangler tidligfasekapital i såkorn- og venturefasen. Det betyr at altfor mange offentlige og private millioner som investeres i utvikling dessverre ikke resulterer i vellykkede vekstbedrifter, og at de mest vellykkede vekstbedriftene som likevel klarer å hente kapital i Norge selges til mer kapitalsterke utenlandske investorer for tidlig. Da glipper mye av verdiskapningen for Norge, noe som er både uheldig og unødvendig i et kapitalrikt land som vårt. Vi foreslår derfor et stort og langsiktig fond-i-fond på minimum 5 milliarder kroner som skal samarbeide med de beste private investeringsmiljøene for å sikre at vi ikke bare sår, men også høster fremover.

 

  1. Kvalitet: i global konkurranse

Det næringspolitiske virkemiddelapparatet har mange oppdragsgivere med sammensatte sektorpolitiske og distriktspolitiske mål. Alt velment og historisk begrunnet, men også medvirkende årsak til at virkemiddelapparatet oppleves som både uoversiktlig og lite logisk oppbygd. Vi må ta innover oss at hovedmålgruppen for næringspolitiske virkemidler er bedrifter, sammen med kunnskapspartnere i forskningsinstitutter og akademia. Det bør derfor ikke være noe annet enn prosjektkvalitet, gjennomføringsevne og resultatorientering som styrer tildelingen av midler. Grunnen er enkel: Det er slik både offentlige aktører i andre land og private aktører fordeler sine midler. Løper en mot to eller flere mål samtidig, havner en midt imellom. De næringspolitiske målene kan i verste fall undergraves av andre mål. Den politiske bestillingen bør være entydig: Bedriftene og prosjektene med størst potensial for innovasjon og verdiskapning er viktigst.

Hvis oppryddingen av virkemiddelapparatet gjennomføres for å styrke kommersialisering, langsiktig risikokapital og kvalitet, har vi tro på at resultatet blir et mer konkurransedyktig og fremtidsrettet norsk næringsliv. Og dermed samsvar mellom mål og midler.