Kapitalt

I møte med andre kulturer:

Kommer man lenger med slips?

Obama's "Bow Handshake": Bilde av den amerikanske presidenten med dype bukk under møte med det japanske keiserparet ble for mange sett på som en leksjon for forretningsreisende. Foto: NTB scanpix

Mange norske selskaper snuser på ekspansjon utover Norges grenser. Men altfor mange forretningsfolk som forsøker seg i utlandet mislykkes fordi de gjør enkle, personlige feil. Derfor må menneskene som sendes ut profesjonaliseres, skriver Rolf A. Vestvik.

Som ung diplomat ved ambassaden i København arrangerte jeg for noen år siden en større konferanse om bioteknologi. Stedet var et fornemt lokale i København, og fra ambassadens side hadde vi satset stort på å få topper innenfor dansk næringsliv. Og de kom.

Da konferansen var i gang, så jeg utover i lokalet, og det var ikke vanskelig å skille dansker og nordmenn. Danskene hadde gjennomgående dress og slips – nordmennene var konsekvent slipsløse. Og med det var en liten, men viktig kulturforskjell oppstått. Danskene lurte på om nordmennene ikke var seriøse ettersom de ikke tok på seg slips til møtene, mens nordmannen syntes danskene var litt for stive.

Rolf A. Vestvik, partner i Comow – kompetansesenter for internasjonale relasjoner.

Rett og galt?

Hva som er rett og galt å gjøre i internasjonale sammenhenger er ofte et skjønnsspørsmål. Men det er liten tvil om at forskjeller i måten vi opptrer på har betydning når vi skal gjøre internasjonale forretninger. En god internasjonalist evner å tilpasse seg til andre kulturer. Det betyr ikke at man skal tre inn og bli en del av en annen kultur. Men man skal kunne tilpasse sin væremåte slik at de kulturelle forskjellene ikke blir stående i veien for et fruktbart samarbeid med mennesker fra andre kulturer. Slike kunnskaper og ferdigheter faller inn under begrepene kulturell sensitivitet og kulturell kompetanse. Men for å få til dette kreves det egeninnsats.

Les også

Kulturforskjeller

Det er for eksempel store forskjeller mellom norsk og japansk kultur, og disse forskjellene må man kjenne til før man skal møte japanere på et profesjonelt nivå. Man må også kjenne til sin egen kultur og hvordan denne kulturen kommer til uttrykk i sin egen væremåte. Det er nemlig ens egen væremåte man enklest kan justere. Ett eksempel: Den japanske, kulturelt tilegnede måten å hilse på, med dype ærbødige bukk, er noe fremmed i en norsk, egalitær kultur der vi er opplært til å «ikke stå med lua i hånda». Det riktige i en slik situasjon er at man i stedet for å ta japaneren kraftig i hånden og se ham rett i øynene, som vi ville gjort i Norge, i stedet gir et forsiktig, men tydelig håndtrykk og forsøker oss på å bukke med hodet. Ved å møte mennesker på deres kulturelle banehalvdel signaliserer man både respekt, åpenhet og imøtekommenhet. Dette er dyder som er viktige for å oppnå resultater.

I internasjonal sammenheng er det som regel kommunikasjonen på tvers av kulturer som skaper de største utfordringene. Måten vi kommuniserer på er dypt rotfestet i den kultur vi kommer fra, og ettersom kulturer er forskjellige, er også måten vi kommuniserer på ulik. Disse forskjellene er det viktig å være klar over når vi kommuniserer.

Verbal kommunikasjon

Den viktigste formen for kommunikasjon er den verbale. I den verbale kommunikasjonen er ulike språk som regel hovedutfordringene, men i dagens moderne verden vil man som regel enes om et felles språk (som regel engelsk eller ett av de andre store verdensspråkene) eller eventuelt bruke tolk. Men om en enes om et felles språk, er det fortsatt en rekke fallgruver. Ett eksempel er tonefall, som varierer sterkt i ulike kulturer. Høyrøstet tale er noen steder tegn på selvsikkerhet og trygghet, mens andre oppfatter det som brautende og uhøflig. Også verbale symboler og språklige finesser skal man være forsiktig med når den verbale kommunikasjonen skal nå frem til mennesker fra en annen kultur. Humor, ironi, overdrivelser og annet som krever stor språklig kunnskap kan lett misforstås hos mottager.

Ikke-verbale kommunikasjon

Men vel så viktig som verbal kommunikasjon er den ikke-verbale kommunikasjonen. Mens man i Norge (og de fleste europeiske land) gjerne ser hverandre inn i øynene når vi snakker sammen, kan det oppleves som påtrengende og aggressivt i andre kulturer. Spesielt skal man være oppmerksom på kjønnsforskjellene. I noen kulturer er det helt OK at menn ser hverandre i øynene, mens det er andre regler for øyekontakt mellom kvinner og menn. Gestikulering er et annet viktig område. De ulike måtene vi bruker hender (og ben) på når vi kommuniserer, kan raskt skape problemer. Vårt positive tegn med «tommelen opp» er i enkelte kulturer svært uhøflig. Det samme gjelder å sitte med bena i kors og vise skosålen – helt OK i Norge, svært uhøflig i en rekke arabiske land. Med mindre du er sikker, bør du holde gestikulasjon på et moderat nivå. Også den fysiske avstand vi holder til våre medmennesker er forskjellig i de ulike kulturer. Mens man ikke skal la seg overraske av at en arabisk mann gjerne holder hånden til en annen mann dersom man skal krysse en gate, er den slags helt uaktuelt i asiatiske kulturer. Og igjen er det store forskjeller mellom den avstand menn og kvinner holder i ulike kulturer. Til og med en enkel gest som å håndhilse mann til kvinne er helt uaktuell i noen kulturer.

Les også

Det multilaterale samspillet

Uansett hvilke fora en opererer i, enten det er det multilaterale samspillet innad i de store internasjonale organisasjoner, eller det er det bilaterale forhold mellom enkeltbedrifter, så handler internasjonale relasjoner i bunn og grunn om relasjoner mellom mennesker. Det er mennesker som står bak avtaler som forhandles frem, som snakker og diskuterer løsninger på felles utfordringer. Og alle disse menneskene har sin egen kulturelle bakgrunn. Derfor er kulturforståelse og evnen til å omgås og samarbeide med mennesker med ulik kulturell bakgrunn helt avgjørende dersom man skal lykkes i sin internasjonale aktivitet.

Det lille slipset er et interessant symbol på kulturforskjeller, selv mellom folk som står hverandre nær. På hjemmesiden til det danske kjempekonsernet Novo Nordisk har hele toppledelsen slips. På hjemmesiden til det like internasjonaliserte selskapet Telenor er konsernledelsen slipsløse. Det er ikke tilfeldig. Begge selskaper har nok hatt vurderinger av hvordan man ønsker at sin ledelse skal fremstå. Og det at man velger ulike veier er ikke nødvendigvis riktig eller galt, men man skal være bevisst de valg man tar.