Kapitalt

Oslo byråd for miljø og samferdsel

I 2030 tar jeg selvkjørende transport til jobb

– Studier anslår at kombinasjonen av delte og selvkjørende kjøretøy fører til at fremtidens biler kan benyttes opptil 10 ganger mer enn dagens personbiler, skriver Lan Marie Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

En mandag i 2030 står jeg som vanlig opp om morgenen og gjør meg klar til å dra på jobb. Akkurat denne dagen har jeg bestemt meg for å ta bussen. Eller, buss og buss. Jeg blir hentet av en selvkjørende buss som kommer for å hente meg hjemme når jeg er klar til å dra. Fordi det er mange færre biler på veiene, slipper jeg å bli stående i kø i morgenrushet og kommer raskt frem til jobb.

– Den selvkjørende bussen går selvsagt på strøm, så jeg reiser med ekstra god samvittighet.

Lenge har det vært sånn i Osloregionen at den enkleste, raskeste og mest behagelige måten å reise, er med kollektivtransport, sykkel eller gange. Tiden før 2015, da det knapt fantes sammenhengende sykkelveier i Oslo, virker fjern.

Samtalen i den selvkjørende bussen på vei til jobb denne morgenen handler om det smått utrolige at noen politikere på 2010-tallet mente at det prosjektet vi skulle bruke aller mest penger på, var en gigantisk ny motorvei inn til byen. «Tenk at det var mulig at noen faktisk på ramme alvor ville bruke 40 milliarder kroner til å bygge mer motorvei inn til Oslo», sier min sidekamerat.

Den selvkjørende bussen går selvsagt på strøm, så jeg reiser med ekstra god samvittighet. All kollektivtransport i Oslo og Akershus ble utslippsfri og stillegående for lenge siden. Fossilfri ble den allerede i 2020. Tiden hvor mange hundre tusen innbyggere bodde i områder med høy luftforurensning er blitt en fjern fortid.

Byene leder an

– I 2017 fraktet Ruter mer enn 16 millioner flere reisende i Oslo enn året før.

Få ting er mer spennende enn å drive med klima- og miljøpolitikk i byer, og utviklingen går raskt. Vi vet at byene i verden står for 70 prosent av klimautslippene. Det betyr også at løsningene ligger her. I byene er det en direkte sammenheng mellom det som er bra for klima, og det som gjør byene bedre å bo i.

Oslo er ikke så stor i verdenssammenheng, men vi kan likevel spille en viktig rolle i å teste nye løsninger og vise verden hva som fungerer. I 2019 skal Oslo være Europas miljøhovedstad, og det er en god anledning for både innbyggere og næringsliv til å vise frem alle de gode løsningene vi har i byen vår.

Historisk kollektivsatsning i Oslo

Kollektivtransport er en helt sentral del av det grønne skiftet. Aldri i Ruters historie har vi sett en større økning i antall kollektivreiser i Oslo. I 2017 fraktet Ruter mer enn 16 millioner flere reisende i Oslo enn året før. Samtidig er biltrafikken for første gang på mange år på vei nedover, med over 500.000 færre passeringer hver måned gjennom bomringen.  At stadig flere reiser miljøvennlig bidrar til en mer inkluderende by, der astmatikere og barn kan puste fritt, klimautslippene går ned, og de som virkelig trenger bilen slipper å stange i kø.

I 2017 kom de første batterielektriske bussene til Oslo, og våre ambisjoner for videre elektrifisering av bussparken er store. Elbusser bråker ikke, og de er mer behagelige å sitte på med, samtidig som de ikke slipper ut eksos og partikler. For å bidra til raskest mulig reduksjon av klimagassutslipp fra kollektivtrafikken skal det ved nye anbud og kontrakter stilles krav om nullutslippsteknologi dersom driftsmessige og økonomiske rammer tillater dette.

– Byrådet har satt av en halv milliard kroner til å styrke tilbudet de neste årene.

De neste årene skal vi fortsette å utvide antall avganger. Byrådet har satt av en halv milliard kroner til å styrke tilbudet de neste årene. Dessuten investerer vi tungt i morgendagens baneløsninger, som sammen med selvkjørende busser og et enda mer kundetilpassede tilbud, skal transportere mange flere i fremtiden. For tiden er vi i full gang med å ruste opp gater i sentrum og med å kjøpe nye trikker, som samlet vil øke trikkens passasjerkapasitet med hele 40 %. Byggestart for Fornebubanen nærmer seg med stormskritt og vi har satt full fart i planleggingen av ny t-banetunnel. Samlet snakker vi om mange titalls milliarder kroner som skal investeres de neste årene i Oslos kollektivsystem. Det er samlet den største oppgraderingen siden t-banen i sin tid ble bygget.

God mobilitet gir frihet

Samferdselspolitikk handler ikke bare om miljø. Mobilitet er et grunnleggende behov og sentralt for livskvaliteten for deg og meg. Transport er et viktig element i å generere positive effekter for økonomien og samfunnet ved å gi befolkningen tilgang til varer, tjenester, arbeid og fritidsaktiviteter.

Alle ønsker å ha mest mulig frihet og fleksibilitet til å kunne leve sine liv. Vi vet at de reisende vil ha et enkelt, effektivt og pålitelig tilbud, som gir dem friheten til å reise når vi vil, fra der de er, til dit de skal. Transport er bare et verktøy, ikke målet i seg selv.

– Studier anslår at kombinasjonen av delte og selvkjørende kjøretøy fører til at fremtidens biler kan benyttes opptil 10 ganger mer enn dagens personbiler.

I dag ser vi en begynnende vilje til å dele kjøretøy i større grad, der de unge er mindre opptatt av å eie bil enn tidligere generasjoner. Bildeling har gått fra å være et nisjemarked, til å vekke kommersiell interesse hos alle de store bilprodusentene og bilutleiefirmaene. Selvkjørende kjøretøy vil fases gradvis inn, mye av teknologien er allerede implementert i dagens nye kjøretøy. Studier anslår at kombinasjonen av delte og selvkjørende kjøretøy fører til at fremtidens biler kan benyttes opptil 10 ganger mer enn dagens personbiler.

For å få enda flere til å gå, sykle og reise kollektivt, holder vi på å gi befolkningen et mer sømløst mobilitetstilbud som gir tilnærmet samme reisetid, frihet og fleksibilitet som med bil. Utforsking og testing av delingsbaserte tjenester og nye mobilitetsformer blir viktig fremover. Færre kjøretøy, gir reduserte utslipp og frigjort areal. Selvkjørende kjøretøy gir de aller største samfunnsgevinstene når de er satt i system.

Det har vært en rivende utvikling i kollektivtransporten de siste årene, men frem mot 2030 tror jeg denne kommer til å skyte fart enda mer. Selv om biler og busser i fremtiden vil kunne kjøre seg selv, er det viktig at vi som fellesskap likevel har en hånd på rattet. Hvis vi ikke styrer utviklingen, vil selvkjørende biler fort kunne fylle byene våre med enda mer trafikk enn i dag. Vi må sørge for å utnytte teknologien til gjøre det bedre å bo i byen for alle.

Tilbake til 2030

Den selvkjørende bussen nærmer seg jobb. Ut av vinduet ser jeg noen roboter som leverer varer til en butikk i sentrum. Et eldre ektepar sitter på en benk i sola, drikker en kopp kaffe, og smiler til hverandre. Jeg går av bussen, og tenker at det er ganske så flott å bo i en grønn og åpen storby som Oslo.