Kapitalt

Gir aktivt forvaltede fond en merverdi?

I floraen av norske aksjefond har du mange valgmuligheter. Investeringsstil som vekst, verdi, store og små selskaper og indeksfond. Hvilke aksjefond bør du velge?, spør Morten Schwarz i Forte Fondsforvaltning (454)

For noen år tilbake tok jeg Porteføljeforvalterstudiet i regi av Norske Finansanalytikeres Forening/NHH og skrev en analyse av norske aksjefond som fokuserte på forskjellen mellom aktive fond og referanseindeksen. Vi vurderte avkastning og risiko i ti norske aktivt forvaltede aksjefond i perioden 2005–2014. Vi fant også at samtlige fond leverte meravkastning i forhold til fondsindeksen, OSEFX over perioden. I delperiodene 2005–2009 og 2009–2014 var avkastningsvariasjonene mellom fondene større.

– Trenden fortsetter i år, det er nå store forskjeller mellom de aktivt forvaltede fondenes evne til å skape meravkastning.

Lavere standardavvik

Samtlige fond har hatt en høyere avkastning og et lavere standardavvik enn referanseindeksen i perioden vi analyserte. For delperiodene er det større forskjeller. Spesielt når finanskrisen i årene 2008 og 2009 inkluderes. Standardavviket er relativt likt, mens avkastningsforskjellene er større for fondene. Variasjonen i meravkastningen måles i tracking error (TE). TE uttrykker den aktive risikoen til fondet, sett i forhold til OSEFX. Fondenes TE i tiårsperioden varierer fra 2,61 til 10,65. Kan dette implisere at enkelte av forvalterne ser ut til å ha blitt mer forsiktige etter finanskrisen basert på TE-beregninger?

Les også

Blogg: Skatt- et risikoelement:

Er styret bevisst sitt ansvar?

Forvalteres evne til verdiskapning kan måles med informasjonsraten, IR. IR er meravkastningen pr. enhet volatilitet. TE og IR avgjør relativ avkastning. Det vil si at en TE på fire multiplisert med IR på 0,5 gir to prosentpoeng meravkastning til andelseieren. De aktivt forvaltede fondene i undersøkelsen genererer alle en positiv IR i tiårsårsperioden, i intervallet 0,08–0,68 etter kostnader. Bare to av ti fond har høyere IR i siste delperiode 2009–2014 enn i hele tiårsperioden. Har markedene blitt mer effisiente? Trenden fortsetter i år, det er nå store forskjeller mellom de aktivt forvaltede fondenes evne til å skape meravkastning.

Ser vi på investeringsstrategier, er momentum en strategi som har gitt en god avkastning i hele måleperioden. Kanskje positive og negative trender varer en stund?

– Forvalters dyktighet synes viktigere enn forvaltnings-stil for å skape meravkastning over tid.

 

Utvelgelse av fond

Utvelgelse av fond og forvalter som skaper en positiv informasjonsrate over tid, har en signifikant betydning for investors oppnådde avkastning. I valget mellom aktivt forvaltede norske aksjefond og norske indeksfond vil det være mulig for andelseier å få en høyere risikojustert avkastning med aktivt forvaltede fond. Forvalteren må imidlertid evne å skape en positiv IR over tid, og TE bør ikke være for lav eller for høy. En veldig høy TE vil kunne skape en risiko for at treffprosenten blir lavere, så forvalteren kan risikere en lav eller negativ IR.

Undersøkelsen viste at fond med liten forvaltningskapital synes å ha større sannsynlighet for å skape høyere avkastning enn fond med stor forvaltningskapital. Forvalters dyktighet synes viktigere enn forvaltningsstil for å skape meravkastning over tid. Et aktivt forvaltet norsk aksjefond kan over tid gi andelseier en meravkastning i forhold til et norsk indeksfond, gitt at forvalteren klarer å skape positiv IR. Lykke til med fondsvalget!