Kapitalt

Fremtid for alle?

Er vi klare for eksponentiell vekst?

Volkswagens "The Sedric", ble avduket på CeBIT International Fair i Hanover i sommer. Foto: Scanpix DPA

Den eksponentielle fremtiden betyr at endringene vil skje i stadig økende hastighet. I denne sammenhengen blir ofte fokuset rettet mot alle utfordringene fremfor alle de mulighetene slike endringer vil medføre, skriver Arild Spandow, CEO i Amesto Group.

Jeg skal ikke underslå de mange etiske dilemmaer som vil møte oss på denne ferden, men denne artikkelen dreier seg ikke om dem. Det er imidlertid naturlig og menneskelig å bli skeptisk og bekymret over hurtig endring når det er vanskelig å forutse alle konsekvenser.

Arild Spandow. Foto: Amesto

Teknologisk nyvinning

For mange som jobber tett på den teknologiske utviklingen fortoner skepsisen til fremtiden seg som både unødvendig og ubegrunnet. For dem ligger svarene på mange av de grunnleggende problemene vi har i verden i dag nettopp i teknologien. De jobber uavbrutt med teknologisk nyvinning for å finne løsninger på verdens problemer, og for hver trussel forbundet med digitaliseringen ser de et dusin positive utfall.

Det handler ikke bare om teknologien vi pakker inn i datamaskinene våre. Det handler også om sammensmeltingen mellom teknologi, medisin, biologi og kjemi. Biologer bruker nå datakraft til å lære seg alt om livets DNA. De kan både gjenskape, og endre livets byggesteiner. Kjemikere skaper nye materialer vi aldri har hatt tilgang på tidligere, og teknologi bidrar til nye løsninger på verdens energibehov.

Les også

Norges første humanoide robot i omsorgstjenesten:

Fremtidens by: Møt roboten Pepper

Paradoksalt

Det er derfor paradoksalt at når man diskuterer selvkjørende biler, så problematiserer man teknologiens evne til å ta valg dersom bilen havner i en situasjon der den må velge mellom å kjøre på et barn eller et eldre ektepar. Faktum er at bilulykker i dag tar livet av 1,3 millioner mennesker hvert år, og mellom 30- 50 millioner blir skadet. Klarer vi å redusere dette til noen få tusen, ved innføringen av selvkjørende biler, blir en slik diskusjon fort hypotetisk.

Vi vet at det vil ta 300 år å dekke verdens legebehov. Det jobbes i dag med teknologi med potensiale til å eliminere alle kjente sykdommer.

Biologer kan endre DNA sammensetningen til et menneskelig embryo, slik at alle potensielle sykdommer elimineres. Vi kan produsere høyintelligente supermennesker som lever til de er 150 år gamle, og allerede innen 2025 regner man med at forventet levealder øker med mer enn ett år for hvert år som går etter dette …

Les også

Stavanger er forsøkskaninen:

Fremtidens by: Slik skal byen bli smart

Tankekraft

Vi kan allerede nå bruke tankekraft til å styre proteser, og det er kun et tidsspørsmål før vi vil kunne dyrke biologiske erstatninger for lemmer og indre organer. Forsøk på å dyrke frem hjerte er allerede underveis, og den første grisen med et biologisk dyrket hjerte eksisterer allerede. Nanoteknologi vil kunne produsere absolutt alt og vil være vår viktigste ressurs.

Innenfor energi spås det at solkraft vil kunne levere så mye energi at kostnaden for denne vil være tilnærmet null. Vi har allerede klart å utvikle teknologi som kan rense luften for CO2, og atomreaktorer som kan hente ut de resterende 99,3 prosent av energien i atomavfallet fra tradisjonelle atomkraftverk (et atomkraftverk henter ut 0,7 prosent av energien den har tilgang på).

Les også

Verden vil bestå av 600 superbyer:

– Verden vil bestå av 600 superbyer

Fremtiden og teknologi

Vår fremtid er uløselig knyttet til teknologi. Den vil integreres i våre kropper og våre sinn, og således vil verden bli en hybrid av menneske og maskin. Vi går i en retning der menneske og teknologi smelter sammen, bokstavelig talt.

Det er lett å bli skremt av dette. Faktum er at vi allerede er godt på vei. Mobilen er allerede en forlengelse av hjernen, vi bruker den til å huske hva vi skal, kommunisere med hverandre, ta vare på minner, finne vår fremtidige partner og regne ut kompliserte regnestykker. Funksjoner som var forbeholdt oss som mennesker fra tidenes morgen. At vi til slutt vil integrere alt dette inn i hjernen vår blir da bare en naturlig konsekvens av denne utviklingen.

Den store bekymringen

Den store bekymringen for dagens fremste teknologer ligger ikke i det etiske dilemma om hvorvidt vi skal gå i denne retningen eller ikke, men i hvilken grad den teknologiske utviklingen vil være tilgjengelig for alle. Vi kan fort komme i en situasjon der de teknologiske mulighetene forbeholdes noen få, og der vi får et samfunn delt mellom de som har tilgang, og de som ikke har. Som William Gibson sier det: «Fremtiden er her allerede, den er bare ikke jevnt fordelt».

Det handler om å sikre at fremtiden blir tilgjengelig for alle.