Generalsekretær Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer

Eiendoms­skatten er usosial og urettferdig

Publisert:7. mai 2018

Boligskatt vs formuesskatt langt på vei en fordelingskamp mellom arbeid og kapital. Taper arbeidstagerne, står den norske selveiermodellen i fare, skriver Morten Andreas Meyer.

Morten Andreas Meyer. Foto: Huseiernes Landsforbund

 

Det pågår en tøff kamp om beskatning av bolig og eiendom. Fagøkonomer hevder at skattefavorisering resulterer i at for mye penger plasseres i eiendom og fortrenger investeringer i annen «viktigere» verdiskapende virksomhet. Kapitaleierne argumenterer langs de samme linjene, men disse har åpenbart et ytterligere motiv: Økt beskatning av bolig og eiendom vil gjøre det lettere å få fjernet formuesskatten. Derfor er boligskatt vs formuesskatt langt på vei en fordelingskamp mellom arbeid og kapital. Taper arbeidstagerne, står den norske selveiermodellen i fare.

Unik norsk modell

Den norske boligmodellen er unik og et resultat av villet politikk. Det har etter annen verdenskrig vært tverrpolitisk enighet om at arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store forskjeller. Det er begrunnelsen for at bolig er favorisert i skattesystemet vårt. Resultatet av politikken er oppsiktsvekkende vellykket. 8 av 10 nordmenn bor i hjem husholdningen eier selv. Mens folk ellers i Europa i stor grad må leie, er vi et folk av selveiere. Det er verdifullt for både individ og fellesskap.

Eierskap til eget hjem skaper trygghet og uavhengighet for folk og familier. Eierskap utvikler ansvar og motivasjon til å ta godt vare på tingene våre. Vi kan gjerne le av nordmenns forhold til eget hjem, vårt engasjement for vedlikehold, oppussing og oppgradering. Men verdien av dette er stor for samfunnet. Gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester gir boligeiere 219 milliarder kroner i omsetning i ulike næringer, og sysselsetter 179.000 årsverk, ifølge en analyse fra 2018. Det fremstår ganske så arrogant å skape inntrykk av at annen verdiskapning enn den som er knyttet til bolig er mer høyverdig og verdifull.

 

Erna Solberg: Skatt for et bærekraftig velferds-samfunn

Usosial skatt

I en blogg om hjem og boligbeskatning er det umulig å komme utenom den kommunale eiendomsskatten. Det er utrolig at den overlever. I Norge har vi høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Det er bra. Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves rettferdig og bygger på prinsippet om at vi skal yte etter evne. Eiendomsskatten bryter med dette prinsippet. Størrelsen på skatten som pålegges eiere av eget hjem har ingen sammenheng med eierens betalingsevne. Eiendomsskatten er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad. Derfor fremstår skatten som urettferdig, usosial og dårlig egnet til å utjevne forskjeller. Slik urettferdighet rammer vanlige folk og familier, og særlig de med lav inntekt. Derfor er det er ikke til å forstå at denne skatten så varmt forsvares av venstresidens politikere som påberoper seg et særlig ansvar for denne gruppen.

Urettferdigheten ved eiendomsskatt stopper dessverre ikke her. Kommunenes store frihet til selv å velge hvordan verdien på boligen skal fastsettes skaper store og tilfeldige forskjeller mellom innbyggerne kommuner imellom, men aller verst mellom skatteytere i samme kommune. Eksemplene på tilfeldig taksering av dårlig kvalitet er mange. Noen opplever å få eiendomsskatt på hundehus, andre på en falleferdig løe. Andre opplever at store svakheter i eiendomsmatrikkelen gir riv ruskende gal eiendomsskatt. Vanlige lønnsmottagere med høy skattemoral og vilje til å bidra mye til det store fellesskapet fortjener ikke å bli behandlet slik.

 

Pensjon: Blakk som 77-åring

Doblet inntektene 

Det er smått utrolig at en urettferdig skatt som ikke er knyttet til betalingsevne og som for mange skrives ut på tilfeldig grunnlag ikke er avviklet for lenge siden. Men det stikk motsatte er tilfelle. Til tross for velmente formuleringer i partiprogram og regjeringserklæringer, har norske kommuner i løpet av regjeringen Solbergs regjeringstid doblet sine inntekter fra eiendomsskatt på bolig fra kroner 3,7 milliarder i 2013 til kroner 7,5 milliarder i 2018. Samtidig er formuesskatten redusert gjennom lavere satser og høyere bunnfradrag. Og norske kommuner har rekordoverskudd og bygger store pengebinger. Som alltid er det oss forbrukere og arbeidstagere med vanlige inntekter som betaler gildet. Vi kan ha en forventning om at dagens regjering manner seg opp og går til Stortinget med forslag om å avvikle den kommunale eiendomsskatten. Men jeg tror det ikke før jeg får se det. Det er synd. Det handler om hjemmet til folk og verdien av å eie sitt eget. Som det står i Håvamål: «Et lite bu er betre enn inkje, heime er kvar mann herre.»