Kapitalt

Statlig kapitalfloke mot en løsning?

Dette må til hvis Norge skal hevde seg

Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

Antallet vekstbedrifter vokser raskere enn kapitaltilgangen, og mange potente oppstartsbedrifter forsvinner ut av Norge. Statlig vekstkapital matchet av private kan løse floken. Men det må tenkes stort og langsiktig, skriver Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia.

Norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Globalt ser vi at oppstartsbedrifter gjør seg gjeldende som innovasjonsledere. Skal Norge hevde seg i dette globale kappløpet, kreves styrket satsing på skalering og vekst, slik at mer av verdiskaping og fremtidsrettede arbeidsplasser tilfaller Norge.

Det investeres 6 ganger mer i såkalte scaleups i Sverige sammenlignet med Norge Håkon Haugli, Abelia

Les også: - Argentum har abdisert

 

Langt dårligere enn Sverige

Scaleup Europe Norway-rapporten fra 2017 viser at det investeres 6 ganger mer i såkalte scaleups i Sverige sammenlignet med Norge og dobbelt så mye i Danmark og Finland. Sverige har suksess med sine vekstbedrifter. I absolutte tall er vårt naboland rangert som nummer 4 i Europa, bak vesentlig større land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Norge er på 13. plass – og paradoksalt nok har det mest kapitalrike landet i Europa nå bedre tilgang på vekstbedrifter enn tilgang på risikokapital, sammenlignet med resten av Norden og EU.

Det er ikke mangel på tilbudssiden av gode selskaper, men et underutviklet kapitalmarked for denne type selskaper. Dette bekreftes av Kapitaltilgangsutvalget, som konkluderer med at utfordringen er størst for potensielle vekstbedrifter med et behov på mellom 5 og 20 millioner kroner, basert på kilder som OECD og Invest Europe.

Stor pengesekk

Et tiltak som raskt og med stor presisjon kan løse floken, er forslaget om et spesialisert statlig fond-i-fond-mandat i såkorn- og venturefasen. Enkelt forklart er dette én stor pengesekk som kan deles inn i mindre pengesekker for å stimulere til flere private investorer – uten at man trenger gjentatte politiske vedtak, lange budsjettprosesser og stadig nye ESA-notifiseringer. Kapitaltilgangsutvalget har foreslått dette, men i meget begrenset omfang: en milliard kroner og en tidshorisont på tre år. Innen såkorn- og ventureinvesteringer generelt, og livsvitenskap og avansert teknologiutvikling spesielt, er tre år altfor kort tid. Abelia mener denne størrelsen bør femdobles, og tidshorisonten må være mye lenger, som i våre naboland som har større suksess med å få frem flere og større vekstbedrifter. Kortsiktige løsninger har aldri fungert i venture – det er en øvelse for tålmodige og kompetente kapitalister. Det gjelder også staten.

Innen såkorn- og ventureinvesteringer  er tre år altfor kort tid Håkon Haugli, Abelia

Kapitaltilgangsutvalget foreslår å plassere det nye statlige fond-i-fond-mandatet i Investinor, men i siste utgave av Kapital uttaler Investinor-sjef Haakon Jensen at “utfordringen er at en slik overføring raskt kan føre til opphold i nyinvesteringsaktiviteten i Investinor”. Problemet er at forslaget kun går ut på å flytte på litt over en milliard internt i Investinor, som da vil få to mandater: et direkteinvesteringsmandat og et fond-i-fond-mandat, begge uten nødvendige muskler. Dette fremstår som en halvtenkt løsning med lave og kortsiktige ambisjoner. Investinor kan vise til gode resultater som direkteinvestor etter 2013, da sektorfokuset ble myknet opp og de sto fritt til å velge de beste vekstselskapene. Så hvorfor fikse et velfungerende Investinor?

Avkastningen må reinvesteres

Det beste vil være å se til svenske Saminvest, et fond-i-fond-selskap med 5,3 milliarder SEK i forvaltningskapital og et eksplisitt mandat om å få frem flere nye private såkorn- og venturefond. Fondene forvaltes av personer med sterk investeringskompetanse og gjerne med seriegründererfaring, som selv må investere i fondene. Saminvest aktiverer mer privat kapital og fungerer som en katalysator som tar risiko og fornyer venturemarkedet på fremtidsrettede områder.

Hvis Investinor skal fungere med et fond-i-fond-mandat, må målet være at avkastningen reinvesteres i investeringssykluser på om lag 10–12 år. Det gjør at selskapet ikke vil belaste statskassen, noe som passer fint med strammere norske statsbudsjetter fremover. Nettopp derfor bør ikke starten være for beskjeden. Grunnlagsinvesteringen bør tas nå.

Verdien av statens samlede forretningsmessige eierskap i norske bedrifter var ved utgangen av 2016 anslått til 715 mrd. kroner. Et meget beskjedent nedsalg i statlig eide selskaper er fornuftig og kan enkelt finansiere et norsk Saminvest, som vil matches av minst det dobbelte av private investorer allerede ved første fondssyndikering. Multiplikatoreffekten på privat kapital trolig vil bli mellom 8 og 10-gangeren på sikt. Dette vil kunne gi over 40–50 milliarder til sterkere vekst i flere vekstbedrifter, flere kunnskapsjobber og økte skatteinntekter. Vinn-vinn-vinn, der altså. Blir Torbjørn Røe Isaksen næringsministeren som løser kapitalfloken?