Kapitalt

Bloggen: Roller på jobben:

Avklar forventningene

Trond Albert Skjelbred, partner i NOR PR.

For å få fornøyde kunder og kolleger bør du avklare hvilke forventninger de har til deg og dine leveranser, skriver Trond Albert Skjelbred, partner i NOR PR.

I januar startet en ny partner i vårt byrå. Før sin første arbeidsdag hadde han invitert samtlige ti ansatte i selskapet på kaffe, en til en-samtaler og dannet seg et inntrykk av hvem de var, hva de kunne og hvordan de hadde det på jobb. På et av disse møtene fikk han et veldig overraskende, men befriende ærlig svar.

Han spurte: «Hva kan jeg gjøre for at du skal trives på jobb?».

«La meg være i fred», var svaret.

Dialogen

Jeg synes denne dialogen er interessant. Den er ubehagelig og litt urytmisk der og da, men samtidig helt nydelig. Disse to personene, som ikke hadde møtt hverandre tidligere, var og er diametrale motsetninger og det ble kirurgisk avklart med to setninger. Mange ville nok blitt fornærmet av en slik resolutt respons på et åpent, vennlig og velmenende spørsmål, men ikke vår nye mann. Han tok det til etterretning, men slapp ikke tanken på at kollegaen likevel var en fin mann selv om de var ulike. Nå har det gått et halvt år og forskjellene dem i mellom har blitt enda tydeligere. Men, de har gjensidig respekt for hverandre.

Vår nye mann er amerikansk i sin væremåte og i Norge blir det ofte misforstått. Han gleder seg oppriktig over andres suksess og ser frem til å møte nye mennesker. Han brenner etter å tilføre sine kunder verdi, han gleder seg som et barn til en samtale over en kaffe med en ny relasjon og han sier det. «Åja, der har vi selgeren!», var den umiddelbare og litt uventede responsen han fikk av en potensiell kunde på ett av disse møtene. En liten time etterpå skjønte vedkommende at vennligheten og inderligheten var ekte og det ble til slutt en god samtale.

Les også

Kjøre på og være seg selv?

Spørsmålet jeg sitter med er følgende: Bør vår mann endre atferd og tone ned sin fremtoning eller bør han kjøre på og være seg selv – selv om andre måtte tro at han spiller en rolle?

Mitt svar er at han må være seg selv. Selvsagt. Men, han er rådgiver og avhengig av kunder og da er det ekstra klokt å søke råd hos andre som har gått opp løypen før ham. Når det gjelder ønsket om å tilføre verdi så er det kanskje ikke noe man trenger å fronte, i hvert fall ikke i innledningen av et kundeforhold. Det tar kunden for gitt. Og dessuten er det bedre å vise det enn å snakke om det.

Noe av det viktigste jeg har erfart etter snart 25 år som rådgiver er viktigheten av stillhet. Det er ingen overraskelse at vår nye mann misliker stillhet.

Men det er i det stille øyeblikket, etter at du har sagt hvor mye noe koster, hvilket ambisjonsnivå man bør legge seg på eller hvilken retning noen bør gå, at beslutningen tas. De tre, fire, fem pinlige sekundene i stillhet er det ikke du som skal bryte. Det er da kunden sier «Ja, da sier vi det sånn» eller «La oss heller gjøre det på en annen måte».

Hjelpe sin kollega

Denne nye partneren vår, la oss kalle ham Lars Henrik, er en usedvanlig mann. For et par uker siden kjørte han hjem til en kollega for å bytte et av hennes nye baderomsmøbler. Hun hadde nettopp flyttet inn i en leilighet i tredje etasje uten heis og oppdaget til sin store fortvilelse at møbelet var for stort. Lars Henrik brukte tre timer denne ettermiddagen, i 30 graders varme, på å hjelpe sin kollega. Uken etter mister en annen kollega noen glass i gulvet på jobben like før et møte og det ligger knust glass utover gulvet. «Jeg må bare ordne opp i et problem jeg har», hører jeg Lars Henrik si, før han bryter opp fra sine egne gjøremål, og rydder opp for sin kollega.

Les også

Denne uken bar han egenhendig inn og ut alle møblene fra et kontorlandskap til et kontor fordi det var besluttet i partnerskapet. Ingen hadde tatt seg tid til å utføre det kjedelige arbeidet, men Lars Henrik hadde stått opp ekstra tidlig og alt var fikset da kollegene kom på jobb. Og sånn går dagene. Hele tiden overrasker han. Hele tiden byr han på seg selv. Hele tiden skinner han som en sol. Skal han slutte med det bare fordi vi nordmenn er vant til å være mer bakpå, ta det litt roligere, være litt mer forsiktige?

Jeg holdt nylig et foredrag om hvordan lykkes som konsulent, basert på boken med samme navn. Der sa jeg at det snakkes mye om å være den beste utgaven av seg selv. Jeg vil snu på det. Hvordan kan din tilstedeværelse bidra til at andre er den beste utgaven av seg selv? Jeg nevnte en barndomsvenn av meg på dette foredraget og at jeg trives 10-15 prosent mer når han er i rommet. Han trenger ikke en gang si noe. Kun hans blotte tilstedeværelse er nok. Slik er det med Lars Henrik også.

Klart han skal være seg selv! Nå er det avklart.