Arbeidsledigheten har kommet opp på et historisk høyt nivå og er nå høyere enn hva tilfellet var under IT-boblen, finanskrisen og under oljeprisfallet for fire år siden. Og selv om organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, venter at veksten i norsk fastlandsøkonomi tar seg klart opp til neste år etter et fall på 3,2 prosent inneværende år, spår de likevel at ledigheten ikke kommer ned. For på vei inn i et nytt år er det langt fra noen optimistiske rapporter som tikker inn fra NAV.
Antallet arbeidssøkere økte gjennom november, og ved utgangen av forrige måned var det registrert 196.000 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Det utgjør 6,9 prosent av arbeidsstyrken. Dette er litt over 9.000 flere enn ved utgangen av oktober.
Les alle prognosene for 20 bransjer og sektorer i det nye året her.
– Strengere smitteverntiltak treffer arbeidsmarkedet raskt. Antallet arbeidssøkere øker for første gang siden april, og ledigheten øker mest for de aller yngste. Det vil ta lang tid før vi er på samme nivå som før pandemien traff oss, og langtidsledigheten er nå på et urovekkende høyt nivå. Det er viktig å jobbe for å unngå langvarig utenforskap blant utsatte grupper, og da ikke minst blant unge voksne, uttalte arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i NAV i forbindelse med fremleggelsen av sine novembertall. NAV tror ledigheten vil holde seg på et høyt nivå to år til.
SSB – venter bedring
Men bildet er ikke entydig mørkt, mener vi. Vaksinegjennombruddet betyr at økonomier etter hvert vil åpne opp igjen, noe som i sin tur stimulerer den økonomiske aktiviteten og derigjennom behovet for mer arbeidskraft. Det er nettopp dette hovedbilde Statistisk sentralbyrå (SSB) nå tegner opp i sine økonomiske hovedlinjer for 2021. De ser for seg en bedring i arbeidsmarkedet i takt med at den økonomiske aktiviteten, målt ved BNP, antas å øke med 3,6 prosent. Med utgangspunkt i SSBs siste arbeidskraftundersøkelse (AKU) ligger ledigheten nå på 5,2 prosent, som de antar vil falle til 4,5 prosent i 2021. Byråets hovedbudskap er at det er bedring i sikte for norsk økonomi, men at situasjonen fremdeles er alvorlig.
I næringslivet vender nå en viss optimisme tilbake, rapporterte nylig analyseselskapet Experian. Basert på deres undersøkelser venter tre av fire bedrifter å ha normal omsetning og bunnlinje i løpet av det kommende året. Og om man ser halvannet år frem, tror hele 90 prosent av bedriftene på normale tilstander. En gjenåpning av økonomier er altså helt essensielt for at ledighetsraten flater ut og etter hvert også kommer ned.
– Så fort samfunnet åpner opp igjen, venter vi et bratt fall i arbeidsledigheten og en sterk økning i aktiviteten, skrev Swedbank i forbindelse med at SSBs detaljomsetningsindeks for oktober viste en overraskende sterk økning.
Reallønnsnedgang
Et langt fra friskmeldt arbeidsmarked vil spille seg ut i form av et svært så magert lønnsoppgjør, antar vi. SSB spår en nominell lønnsvekst på rundt to prosent i år og til neste år, men tror samtidig at inflasjonstakten, målt ved konsumprisindeksen, skyter kraftig fart og kommer opp i 2,9 prosent til neste år. Basert på disse prognosene vil lønnstagere måtte forholde seg til en kommende reallønnsnedgang.
Nylig presenterte Norges Bank resultatene av forventningsundersøkelsen for fjerdekvartal, der et bredt utvalg fra næringslivet gir sine tilbakemeldinger om hva de tenker om den økonomiske marsjfarten fremover. Blant økonomene som ble spurt, ligger inflasjons- og lønnsforventningene til neste år på henholdsvis to og 2,2 prosent. Alle gruppene har lavere lønnsforventninger både til 2021 og fremover, sammenlignet med tidligere undersøkelser. Norges Banks resultater harmonerer godt med SSBs lønnsspådommer for 2021.
Verre – før det blir bedre
NHOs medlemsundersøkelse for november bærer preg av at smittebølgen treffer hardt, og andelen som nå merker lavere etterspørsel, har kommet opp i 56 prosent. Flere rapporterer om en omsetningssvikt på 50 prosent eller mer. Undersøkelsen bærer også preg av at mange bedrifter nå har en anstrengt likviditetssituasjon. Ordresvikten brer dessuten om seg, skriver NHO videre, og legger til at andelen bedrifter som nå frykter konkurs øker. Størst frykt er det blant de mindre bedriftene, og i reiselivsbransjen.
Men samtidig melder Norges Bank at bedriftslederne har fått noe økt tro på egen lønnsomhet. Nå venter over en tredjedel at lønnsomheten stiger det kommende året, opp fra en fjerdedel ved forrige måling. I år er det imidlertid et stort flertall blant bedriftslederne som rapporterer om svekket lønnsomhet. Det er omtrent like mange bedrifter som i år har redusert bemanningen som har økt den, men for neste år er det et lite flertall som tror på økt bemanning, ifølge sentralbanken. Dette styrker oss i troen på et arbeidsmarked i forsiktig bedring, men der lønnsutsiktene er ganske så beskjedne.
