Det hersker ingen, eller liten, tvil om at det norske boligmarkedet snart har lagt bak seg et år som har blitt langt sterkere enn om vi ikke hadde fått Covid-19-viruset og den påfølgende pandemien.
Sentralbankens beslutning om å sette styringsrenten i null har gitt rekordmange boligsalg og høy prisvekst. Selv om ikke en eneste bolig skulle bli solgt i Norge i desember, hvilket er totalt utenkelig, vil uansett rekorden allerede være slått. For i siste halvdel av november i år ble det rekordstore antall boligsalg fra 2019 passert. Det var det nok ikke mange som så for seg i vår.
Les alle prognosene for 20 bransjer og sektorer i det nye året her.
For boligsalget bremset kraftig opp og prisene falt i mars og april, i takt med myndighetenes innstramminger og restriksjoner etter som coronapandemien spredte seg som ild i tørt gress i mange av verdens land. Norges Bank kom raskt på banen, og satte renten ned til et historisk lavt nivå for å motvirke en økonomisk nedgang som følge av det herjende viruset. Det ga en kraftig boost til boligmarkedet – aldri før har det vært solgt så mange boliger i løpet av et år. Og den store etterspørselen har hatt en tydelig effekt på prisene – med tosifret prisvekst i Oslo i løpet av et år.
Boliglånforskriften bremser opp
Hovedstaden leder an prisgaloppen med en 12-måneders vekst på 10,4 prosent i november, mens Bergen og Trondhjem ligger litt under det nasjonale gjennomsnittet med prisvekst på henholdsvis 7,5 og 6,8 prosent. Selv i Stavanger, der boligprisene ikke har økt mer enn 9,1 prosent det siste tiåret, har de steget med 4,2 prosent i løpet av de siste 12 månedene.
For året samlet ligger Oslo an til en prisvekst på rundt 11 prosent, mens landet som helhet befinner seg noe bak på rundt 7–8 prosent.
Før pandemien var det ventet en langt mer nøktern økning etter to år med moderat prisutvikling. Sjeføkonom i Prognosesenteret, Nejra Macic, tror to prosent ville vært realistisk uten coronakrisen. Men selv om prisene har skutt fart som følge av historisk lave renter, er vi langt unna en ny boligprisbonanza à la 2016, mener hun.
– Vi er ikke i nærheten av 2016-tilstander ennå. Da hadde vi 26 prosent 12-månedersvekst i Oslo i desember, mens vi nå ligger an til rundt 10 prosent, sier Macic.
Hovedårsaken til at det ikke er mer eksplosivt nå er boliglånsforskriften, som setter et øvre tak på gjeldsopptaket og prisveksten, ifølge sjeføkonomen. Hvordan markedet vil utvikle seg videre avhenger i betydelig grad av denne.
For lavt tilbud – større prispress
Når det gjelder året vi snart går inn i, er det ikke ventet en like stor prisvekst som i 2020, først og fremst fordi det ikke vil komme flere rentekutt. Boligekspertene Kapital har snakket med, ser en mulighet for at sentralbanken heller fremskynder renteoppgangen som er ventet i 2022 til høsten 2021, noe som vil virke avkjølende på markedet.
På den andre siden er enkelte områder preget av en lavere tilbudsside, noe som taler for større press på prisene. Dette gjelder spesielt i hovedstaden, for i Oslo vil det ferdigstilles færre nye boliger enn hva det beregnede demografiske behovet er. Derfor ventes en sterkere prisvekst her enn i resten av landet.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener pandemien har gjort nordmenns boliginteresse enda større, ettersom vi er så mye hjemme. Også dette vil ha en positiv virkning i tiden fremover. I tillegg peker han på økt kjøpekraft til bolig grunnet mange kroner spart som følge av avlyste utenlandsferier, nedstengte restauranter og et nærmest ikke-eksisterende kulturliv.
Dersom det skulle komme nye smittebølger, er han ikke særlig bekymret for boligmarkedet.
– I motsetning til i mars og april vil det ha liten innvirkning. Folk har vent seg til å leve med corona og vet at vi klarer å håndtere den på en måte som ikke gir stor skade på økonomien eller boligmarkedet.
