Kapital

Tech ·  Kunstmesternes skjulte “knep”:

Synsproblemer og illusjonsteknikk bak mange av verdens fremste kunstverk

2) Leonardo da Vinci (1452–1519): Utoverskjeling (eksotropi). Når han slappet av, kunne ett øye se på motivet og ett på maleriet. Det kan ha gitt ham den unike evnen til å få frem dybdevirkning på billedflaten. Bildet: “Ginevra de Benci” (som 16-åring). Foto: NTB scanpix/shutterstock Foto: NTB scanpix/shutterstock © Hegnar Media
Publisert:16. mars 2020

For ditt øye ser maleriet annerledes ut enn for kunstneren. Kanskje var det tilsiktet, kanskje ikke.

Leonardo da Vinci, Rembrandt, van Gogh. Man føler seg nesten snytt når man ser verkene til de store mestere – og samtidig vet at det de så da de beskuet det ferdige maleriet, var noe annet enn det du ser, som igjen er forskjellig fra det jeg ser.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Bli abonnent fra kr. 169,- pr. måned.

Bli abonnent Logg inn