Kapital

Én av landets fremste egenkapitalbevisinvestorer, nå avdøde Erik Sture Larre, var helt klar overfor sitt megler- og analytikerkorps da Oslo Børs var preget av tungsinn tidlig på 2000-tallet: – Jeg skal vises store tilgjengelige salgsposter innenfor dette segmentet, var hans klare parole. Larre investerte tungt, og resultatet bare noen år senere var da også saftige kursgevinster og nye solide formueshopp. Og nok en gang er dramatikken her, enda mer tydelig enn for ikke fullt 20 år siden, med det resultat at bankpapirer sendes ned mot nye historiske bunnkurser.

Annonse

Men kursfallene mener vi nå representerer en anstendig kjøpsanledning – i det minste for langsiktige investorer som ønsker, og har anledning, til å fase litt mer av sparepengene sine over på Oslo Børs. Bankene prises på historisk lave P/B-multipler, slik vedlagt prisingsmatrise viser, og til tross for Finanstilsynets oppfordring om at også finansinstitusjoner må gå over sine utbytteplaner, vil eierne likevel bli tilgodesett med gode utbytter i tiden som kommer. Håkon Astrup toppet Kapitals siste rangering over landets beste bank- og finansanalytikere. DNB Markets-analytikeren er også klar på at bankene nå er attraktivt priset:

– Tatt i betraktning den siste tids kursfall så synes vi både SR-Bank, Nord-Norge, SMN og Sparebanken Vest alle er attraktive investeringer. Det kommer til å bli mer krevende i tiden fremover for norske banker drevet av press på rentemarginen og høyere utlånstap, sier han til Kapital. Astrup tilføyer:

– Norske myndigheter har virkemidler både i finans- og pengepolitikken som vil støtte opp under økonomien. Det er også verdt å merke seg at soliditeten blant norske banker har bedret seg markant de siste 15 årene. Dette gjør at bankene er godt rustet til å møte krevende tider, sier han – og legger til:

– Tiltakene vi har sett for å stoppe Covid-19 utbruddet, har gjort at vi er på vei inn i en global resesjon. Dette skaper usikkerhet rundt bankenes inntjening og utvikling rundt utlånstapene. Fallet vi har sett i oljeprisen, har også ført til at mange investorer er særlig bekymret for utviklingen for norsk økonomi og norske banker. Ved inngangen til 2020 var norske banker i en særstilling sammenlignet med andre banker i Europa ved at rentenivået i Norge lå godt over null. Lavere renter har en tendens til å føre til press på bankens inntjening gjennom lavere rentemargin, sier han.

Press på rentenettoen

Bankenes rentenetto kommer altså nå under hardt press, sett i lys av Norges Banks siste rentekutt på 0.75 prosentpoeng til 0.25 prosent. Dette er kjent informasjon, og skal dermed være priset inn i dagens kurser, sier i det minste finansteorien. Pengemarkedsrenten Nibor stuper, med tidvise dagsfall man ikke har sett siden finanskrisen. Og denne renten er viktig, fordi den er helt sentral opp mot hvordan bankene priser boliglånene sine. Pengemarkedsrenten kommer altså ned, dels som følge av Norges Banks rentekutt, de ekstraordinære F-lånene – kombinert med koordinerte tiltak fra andre store sentralbanker. Dette vil til slutt spille seg ut i form av massive kutt i boliglånsrentene – selv om kredittpremiene går i taket, med det resultat at det har blitt mye dyrere for bankene å hente penger i obligasjonsmarkedet. Nibor-kurven må derfor tolkes med en viss varsomhet når man skal spå utviklingen rundt de kommende boliglånsrentene. Banktap? De vil øke klart fremover, også på grunn av de omfattende permitteringene man nå ser sender ledighetsraten til nivåer man ikke har sett på 30 år. Spesielt frykter investorene at bankene må ta store tap innenfor oljenæringen, mener bankanalytiker Joakim Svingen i meglerhuset Arctic Securities:

– Coronautbruddet og oljeprisfallet har rammet sparebankene hardt. For bankene resulterer dette trolig i høyere tap rundt deres direkte oljeeksponering. Også det øvrige bedriftsmarkedet rammes av tiltakene for å hindre spredning. Det blir også økte tapsavsetninger innen personkundeområdet som en følge av utsettelser av avdrag når arbeidstakere blir permittert eller mister jobben og selvstendig næringsdrivende som mister inntekter en periode, sier han til Kapital – og legger til:

– I tillegg resulterer rentekuttene fra Norges Bank trolig i noe press på rentenettoen da de ikke klarer å sette ned snittrenten like mye på innskudd som på utlån på grunn av at mye innskudd (brukskonti, driftskonti etc.) er priset rundt null prosent til enhver tid.

Les også

Utbyttene blir etter alle solemerker redusert, etter Finanstilsynets klare oppfordringer:

– Dette har nok også vært negativt for sektoren, selv om pengene ikke blir borte av at de blir igjen i banken i stedet for å betales ut som kontantutbytte til aksjonærene. Vi mener det er klokt av bankene å moderere utbyttene noe i lys av store endringer i de makroøkonomiske utsiktene, sier Svingen videre.

Vi mener det er klokt av bankene Joakim Svingen Arctic Securites

Arctic Securities-analytikeren trekker særlig frem egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nord-Norge:

– I utgangspunktet er vi positive til alle fire bankene på dagens prising, men SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN og Sparebanken Vest vil nok lide mer hvis de svake utsiktene i oljemarkedet vedvarer. Dette er en følge av direkte olje- og offshoreeksponering, samt regioner avhengig av oljesektoren. Derfor ser vi mest oppside i SpareBank 1 Nord-Norge av disse bankene nå.

– Tatt i betraktning den siste tids kursfall så synes vi både SR-Bank, Nord-Norge, SMN og Sparebanken Vest alle er attraktive investeringer. Håkon Astrup DNB Markets

DNBs skjebne viktig for sparebankene

Kursutviklingen til de fire bankene vi her trekker frem, er naturligvis avhengig av hvordan DNBs aksjekurs utvikler seg på Oslo Børs. Ikke alle analytikere er begeistret over DNB på dagens kurser, som siden årsskiftet er ned med rundt, i skrivende stund, 30 prosent. Danske Bank har en salgsanbefaling på DNB, kanskje særlig på grunn av en oljeavhengig norsk økonomi som vil måtte bety økte utlånstap i tiden som kommer. Utbyttegraden nedjusteres derfor nå til 50 prosent for både 2020 og 2021, kombinert med reduserte forventninger om nye tilbakekjøp av egne aksjer.

– I dagens prising av DNB-aksjen legger markedet inn en forventning om at banken skal tape et sted mellom 50 til 100 milliarder kroner. Det er ganske usannsynlig, uttalte nylig analytiker Christoffer Adams i Kepler Cheuvreux, til Finansavisen. Etter seneste tids voldsomme kursfall har han nå en kjøpsanbefaling på DNB. Han peker blant annet på at i kriseåret 2009 tapte DNB 0,69 prosent på sine utlån, dagens børsprising indikerer ni ganger større tap. Dagens børsverdi impliserer dessuten følgende, mener Adams:

– Dersom man ikke mener en tapsbølge er en grunn til den lave prisingen, og fastholder at den prisingen er riktig, må man legge til grunn at egenkapitalavkastningen skal bli mye lavere enn bankens kapitalkostnad. Det er heller ikke sannsynlig, uttalte bankanalytikeren videre.

Dersom DNB-kursen nå stabiliserer seg rundt 100-streken, gir det ytterligere støtte for egenkapitalbevisene vi her trekker frem.

Stresset sektor

Banksektoren på Oslo Børs er under hardt skyts, naturligvis. Inkludert nisjebankene, selvsagt: Målt som andel av bankenes friske egenkapital utgjør problemlånene en bekymringsfullt høy andel, mener kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating, et synspunkt nylig omtalt i Finansavisen. Han har analysert de nordiske nisjebankene innen forbruksfinansiering, og dommen er klar – nisjebankene står foran økt mislighold.

– Et annet problem er at ingen vil investere basert på fundamental analyse, uttalte meglersjef for highyield-obligasjoner, Kenneth Casper Edvardsen i SpareBank 1 Markets, til Finansavisen for bare kort tid siden. Foranledningen var at pressede investorer sender kursene på highyield-obligasjoner i utforbakke ettersom man i en presset likviditetssituasjon selger det som selges kan. En tilsvarende trend er naturligvis gjeldende også for fondsselskapene med brede aksjeposter på Oslo Børs. Netto tilføres fondene nå for lite frisk sparekapital til å kunne møte de løpende innløsningsforpliktelsene i den andre enden, med andre ord må gode bankpapirer selges for å sikre en noenlunde tilstrekkelig likviditet. Dette salgstrykket har på kort tid også bidratt til å sende egenkapitalbevispapirene på Oslo Børs saftig ned. Med andre ord vil bankene vi her trekker frem kunne bli enda litt billigere, men når børsen på ett eller annet tidspunkt stabiliserer seg, er vi ganske så overbevist om at mange bankfundamentalister allerede er posisjonert i sparebankpapirer som i månedsskiftet mars/april 2020 ble handlet på historisk lave prisingsmultipler. En tilsvarende strategi er kanskje vel verdt å ta?


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Bli abonnent fra kr. 169,- pr. måned.

Bli abonnent Logg inn