Kapital

Peter Hermanrud holdt et innlegg i Finansanalytikerforeningen i slutten av september. På agendaen var finansiell informasjon, samt utdeling av Stockman-prisen til de beste IR-avdelingene på Oslo Børs. Foredraget til Hermanrud, som sitter i foreningens komite for finansiell informasjon (KFI), handlet om ESG-rapportering. Men den anerkjente aksjestrategen kom også inn på det som hadde vært samtaleemne på morgenmøtet i meglerhuset der han til daglig er sjefstrateg, Sparebank 1 Markets. Det meglerne hadde vært mest opptatt av her, var at et av de større selskapene på Oslo Børs nylig hadde ringt rundt til analytikere i byen som følger aksjen “for å senke forventningene”. Denne praksisen rettet Hermanrud kritikk mot på seminaret.

Annonse
Les også

The winner takes it all:

Børskjempene knuser myggene

– Det var en kritikk av en praksis blant enk- elte selskaper, svarer Hermanrud på spørsmål om han vil utdype.

Han forklarer videre at det er innenfor å gjøre analytikerne oppmerksomme hvis de har gått glipp av noe som har vært kommunisert før. Men når meglere diskuterer under og etter morgemøtet at et selskap ringte rundt for å senke forventningene, vitner det om uheldig informasjonsbehandling, ifølge Hermanrud, som har jobbet i meglerbransjen i flere tiår.

– Jeg har snakket med mange om at dette er sånn det er. Men det er ikke sånn det bør være. Da bør selskapet heller sende ut en melding – en warning , sier Hermanrud. – Det er jo en fare for at plutselig så blir dette ansett som “innside”, advarer han.

Kritisk: Peter Hermanrud liker ikke at selskaper på Oslo Børs ringer rundt for å jekke ned forventningene før kvartalsfremleggelsen. Brian Cliff Olguin
– Det er jo en fare for at plutselig så blir dette ansett som “innside”.Peter Hermanrud aksjestrateg

Gjelder flere

Hermanrud ønsker ikke å gi mer konkrete beskrivelser, fordi han ikke selv har vært til stede i de aktuelle samtalene og hørt hva som ble sagt, og ei heller “hvordan det ble sagt”. Han forklarer at kritikken derfor må anses som generell.

Det må ikke bli sånn at man tar én og én analytiker og justerer forventningene. Det snakkes innimellom om at det er slik. Jeg vet ikke hvem som har fått vite hva, men analytikere, i hvert fall i KFI, snakker om at det er en praksis som ikke er bra, sier sjefstrategen.

Det er et ganske kjent fenomen at mindre selskaper er avhengig av å skaffe seg oppmerksomhet fra analytikere, men Hermanrud snakker om noen av børsens tungvektere.

– Er det snakk om flere av de største selskapene på børsen?

– Ja, det er mitt inntrykk. Det er flere selskaper som har den type praksis, sier Hermanrud.

KFI

Finansanalytikerforeningens komite for finansiell informasjon er satt sammen av ni svært aktive brukere av slik informasjon med formål å forbedre kvaliteten. I sin siste uttalelse, som omfatter en rekke tema, heter det blant annet at “KFI ønsker at konsensusestimater og relevant informasjon/hendelser før et kvartal skal være lett tilgjengelig for alle”. Og videre at de ønsker at “relevant informasjon/hendelser før kvartalet” skal være “lett tilgjengelig på selskapets nettside på et avtalt tidspunkt”. “Analytiker- og investorsamtaler før kvartalet skal kun ta for seg informasjon som er gitt i dette skrivet,” foreslår KFI.

Lar kroppen tale

“Konsensus”, sammenstilling av resultatprognosene til analytikerne, oppdateres i ukene før kvartalsrapportering. I denne perioden det åpenbart også lurt for aktive investorer å gjøre seg opp en formening om forventningene er realistiske. Selskaper som skuffer blir som kjent gjerne straffet med kursfall på børsen, og positive overraskelser gir aksjekursen et løft.

Selskapsledelsen kan i denne fasen ha et motiv for å holde forventningene nede, mens analytikerne ønsker å ha mest mulig informasjon til sine kunder.

Detaljer ned til kroppsspråk og tonefall tillegges vekt i analytikernes samtaler med enkelte børsselskaper, forteller markedsaktører til Kapital.

Hvis en talsmann for et notert selskap sier:

– Husk at det har vært sommerferie.

– Det har vært veldig dårlig vær den siste tiden.

– Råvareprisen har falt.

Da har han eller hun ramset opp nærmest banale fakta og gamle nyheter. Men en analytiker kan fange opp et signal om at forventningene er for høye før kvartalsrapporten, f.eks. fordi det utelukkende er negative ting som trekkes frem.

Klar formaning: Investor og tidligere aksjeanalytiker Ole Petter Kjerkreit oppfordrer selskaper til å sende varsel fremfor “snike ut” budskapet Ivan Kverme
– “Snik-profit warnings” synes vi ikke er så bra.Ole Petter Kjerkreit investor

Snik-varsler

Ole Petter Kjerkreit, som er et annet av ni medlemmer av KFI, støtter Hermanruds kritikk: – “Snik-profit warnings” synes vi ikke er så bra, sier han.

Kjerkreit, som var analysesjef i ABG Sundal Collier før han for noen år siden gikk over til å bli kapitalforvalter og senere privat investor, tror at IR håndteres mer profesjonelt blant selskapene på Oslo Børs enn for 15–20 år siden, men at det fortsatt skjer ting som ikke bør skje.

– Det blir ikke sagt noe så eksplisitt at det faller under “innside”, men enkelte kan havne i en gråsone, særlig hvis de føler at estimatene er for høye. I stedet for å snike ut budskapet på kamuflert vis, via en ringerunde, så får de heller sende ut en melding som alle får, oppfordrer Kjerkreit.

“Guider” ned

Forvalter Jan Petter Sissener sier det hender han blir kontaktet av meglerhus som sier at de har snakket med IR i et selskap som “ringer rundt og guider ned”.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt det, sier Sissener, som har bygget opp flere meglerhus i Norge, før han startet sitt eget forvaltningsselskap for ti år siden.

Sissener kaller børsselskaper med slik praksis “ekstremt uprofesjonelle”.

– Profesjonelle selskaper hadde sendt en børsmelding der det står at analytikernes forventninger synes å ligge noe høyt.

– Har dette blitt bedre eller dårligere de siste ti årene?

– Det har blitt bedre når selskaper skal presentere seg på konferanser og slikt. Da børsmeldes det og legges ut presentasjon på hjemmesiden. Men akkurat det du er inne på, er nok noe som henger igjen i enkelte selskaper.

Børsen gir råd

Børsen har utarbeidet egne retningslinjer for IR-kontakt med analytikere Her heter det at “selskapet bør som utgangspunkt ikke kommentere direkte på estimater og analyser. I den grad selskapet mener at analytikere eller markedet har for høye eller for lave estimater og ønsker å gjøre oppmerksom på dette, skal det skje i form av børsmelding,” og videre:

“Konkrete faktafeil knyttet til forutsetninger som ligger til grunn for analyser og estimater selskapet tidligere har offentliggjort, kan imidlertid påpekes.”

For snart fem år siden foreslo advokat Atle Degré i et intervju med Finansavisen at Oslo Børs innførte såkalte stilleperioder i IR-anbefalingen for å unngå spekulasjoner om at noen har bedre informasjon enn andre opp mot rapporteringen. “(…) ikke bare dem som klarer å tolke kroppsspråket til finansdirektøren tett mot rapporteringen,” sa Degré, som er tidligere juridisk direktør på børsen.

Flere av de store selskapene praktiserer stilleperiode, selv om det foreløpig ikke er noe de er pålagt. Se for øvrig svar fra selskapene på spørsmålet om dette under.

Mens børsen gir sine anbefalinger, reguleres selskapenes taushetsplikt først og fremst av verdipapirhandelloven, der sanksjonene omfatter både bøter og fengselsstraff (se fakta).

IR-anbefalingen

Er utarbeidet av Oslo Børs i samarbeid med Norsk Investor Relations Forening, og er basert på deres felles oppfatning av beste praksis innen rapportering av finansiell og annen IR-informasjon. Flere av de temaene i anbefalingen er nærmere regulert av lover og regler. “Vi vil presisere at anbefalingen ikke erstatter disse. Anbefalingen er på enkelte punkter mer omfattende enn regelverket for å ivareta målsetningen om at selskapene skal gi relevant, samlet og oppdatert informasjon,” heter det.

Tilsynet undersøker

Finanstilsynet opplyser til Kapital at det har undersøkt saker hvor det er fremmet påstander om at børsnoterte selskaper påvirker analytikere til å endre sine estimater for fremtidige finansielle rapporter, for å søke å unngå at markedet blir overrasket over resultatet til selskapet når dette blir offentliggjort.

– Dette skal særlig ha aktualisert seg der selskapet sannsynligvis har svakere resultater enn det markedet forventer, sier Anne Merethe Bellamy, direktør for markedstilsyn.

– Har noen blitt sanksjonert på noen måte de siste fem år?

– Vi kommenterer på generelt grunnlag ikke utfallet av våre undersøkelser, men kan opplyse at det ikke foreligger dommer eller offentlige vedtak direkte knyttet til eller begrunnet med slike undersøkelser siste fem år, svarer Bellamy.

Hun legger til at tilsynet ikke er kjent med at det er en utbredt praksis der selskaper påvirker estimatene, men at det ikke betyr at slike saker kan utelukkes.

Taushetsplikt

Ifølge Finanstilsynet vil kontakt med analytikere der selskaper påvirker analytikere til å endre sine estimater, i forkant av at den finansielle rapporten offentliggjøres, kunne være i strid med verdipapirhandelloven § 3-4 om taushetsplikt og tilbørlig informasjonshåndtering. Dette fordi informasjon om foretakets resultater normalt vil utgjøre innsideinformasjon etter samme lovs § 3-2. Brudd på bestemmelsen om taushetsplikt kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

– Skulle det være mistanke om at innsideinformasjon ikke behandles tilbørlig eller at dette gis til uvedkommende, vil Finanstilsynet undersøke slike saker og eventuelt anmelde dette til politiet hvis det er tilstrekkelig mistanke om at et lovbrudd har skjedd, sier Bellamy.

Selskapene svarer

Kapital sendte kommunikasjonsavdelingene og IR-kontakten i de største selskapene på Oslo Børs fem spørsmål i lys av kritikken fra KFI. Se faktarammer for hva selskapene svarte på følgende:

  1. Praktiserer dere “stilleperiode” før kvartalsrapportering i dag? I så fall hva innebærer dette for deres selskap?
  2.  Kjenner dere igjen beskrivelsen fra KFI om at det finnes en praksis blant store selskaper på børsen som er uheldig med hensyn til likebehandling av informasjon?
  3. Hvordan er deres egen erfaring med ringerunder før kvartalsrapportering? Fungerer det bra, eller er det noen utfordringer som dere vil trekke frem?
  4. Ser dere behov for å endre noe i egen praksis i lys av kritikken fra KFI eller andre forhold?
  5. Er det behov for endringer i reglene? Bør det f.eks. bli anbefalt fra børsen eller obligatorisk med “stilleperiode”?
Bård Glad Pedersen, informasjonsdirektør

Equinor

Bård Glad Pedersen, informasjonsdirektør

1. Vi har stilleperiode mellom 9 og 14 dager før kvartalsrapportering og har klare rutiner for denne perioden. Dette er perioden fra tall for kvartalet rapporteres fra kontrollerapparatet til de legges frem i kvartalsrapporten.

Før stilleperioden har vi kontakt med analytikere og sender e-post med “invitasjon til konsensus” med informasjon, som også legges åpent på våre nettsider. I etterkant av denne utsendelsen besvarer vi konkrete spørsmål knyttet til denne.

I stilleperioden er vi ikke proaktive overfor investorer og analytikere. Vi hverken avholder møter, gir selskapspresentasjoner og eller har ringerunder i denne perioden. Dersom det er hendelser som skjer i stilleperioden som er meldepliktig, vil dette bli kommunisert ut, men kvartalsspesifikk informasjon blir ikke diskutert. Dersom det kommer ny informasjon som er relevant for kvartalet, vil dette sendes til samtlige analytikere samtidig, eksempelvis Oljedirektoratets produksjonstall. Vår innhentede konsensus publiseres på våre nettsider og sendes på e-post til analytikere en uke før resultatfremleggelsen.

2. Nei. Vi har fått gode tilbakemeldinger på vårt arbeid med konsensus og at vi sørger for lik informasjon til alle. Vi ønsker ikke kommentere hva andre selskaper gjør eller ikke gjør.

3. Som forklart over, vi hverken avholder møter, gir selskapspresentasjoner og eller har ringerunder i stille perioder før kvartalsrapportering.

4. Vi er ikke kjent med kritikk av vår praktisering av kommunikasjon i forkant av kvartalsfremleggelser.

5. Vi kan etter vår oppfatning operere ryddig innen dagens regelverk, og har ikke vurdert behov for endring av dette.

 

Rune Helland, IR-sjef

DNB

Rune Helland, IR-sjef

  1.  Ja. Fra dagen før vi har konsoliderte kvartalstall.
  2. Nei.
  3. Vi oppfatter at ringerunden før kvartalet fungerer godt. Vi gir kun informasjon som vi har gitt til markedet tidligere (ingen ny informasjon) og eventuelt markedsinformasjon som er offentlig tilgjengelig (som for eksempel boligomsetning). Dette er en service for å minne analytikerne om det vi har sagt tidligere og som kan ha effekt på kvartalet. Samtidig får IR feedback fra analytik- erne på hva de er mest opptatt av i forbindelse med kvartalet.
  4. Nei.
  5. Nye EU-regler (MAR) forventes å komme i første halvår 2020.

 

Thor Giæver, IR-direktør

Yara

Thor Giæver, IR-direktør

  1. Ja, det gjør vi. Retningslinjene ligger ute på nettsiden.
  2. Nei, dette er ikke praksis i Yara. Som du kan se i retningslinjene, vil vi ikke kommentere på hverken marked eller selskapets aktiviteter fra kvartalet er avsluttet, inntil vi offentliggjør resultatene.
  3. Vi har ikke “ringerunder” som beskrevet ovenfor, og Yara-analytikere vet at vi ikke kan snakke med dem i “closed period”. Våre retningslinjer er utformet nettopp for å unngå utfordrende situasjoner som f.eks. å få spørsmål om markeds- eller resultatutviklingen når kvartalsresultatet foreligger men ikke er publisert.
  4. Nei, vi opplever at vår praksis fungerer godt, og at det ikke er denne KFI retter kritikk mot.
  5. Vi har gode erfaringer med bruk av “stille periode”.
Elise Andersen Heidenreich, direktør for IR og kommunikasjon

Orkla

Elise Andersen Heidenreich, direktør for IR og kommunikasjon

  1. Vi har ingen offisiell stilleperiode, men i praksis unngår vi kontakt med investormarkedet de siste tre ukene før resultatfremleggelse. I tillegg nevnes at konsoliderte økonomiske resultater i forbindelse med kvartalsrapportering alltid behandles som innsideinformasjon, med de konsekvenser det har.
  2. Vi er ikke kjent med at det finnes en slik praksis, men det er et tema vi har bevissthet rundt nettopp med tanke på likebehandling av informasjon.
  3. Vi praktiserer en ordning der IR-avdelingen tilbyr alle våre analytikere et møte i god tid før kvartalsresultatet foreligger. Hensikten med dette møtet er å gå igjennom offentlig kjent informasjon som er relevant for kvartalet, som for eksempel allerede annonserte kjøp og salg av selskaper. Ved å avholde disse møtene i god tid før resultatfremleggelsen unngår vi henvendelser fra analytikere tett opp mot kvartalspresentasjonen.
  4. Vi opplever at vår nåværende praksis fungerer godt, og synes vi har funnet en strukturert og ryddig måte å interagere med analytikerne på om offentlig kjent informasjon som er relevant for kvartalet.
  5. I utgangspunktet er vi av den oppfatning at dagens regelverk har tilstrekkelig klare rammer for analytiker- og investorkontakt. Vi er imidlertid ikke negative til at det gis anbefaling/regler om innføring av stilleperiode fra børsen.

 

Kim Galtung Døsvig, IR-kontakt

Mowi

Kim Galtung Døsvig, IR-kontakt

– Vi begynte med “Trading Update” i form av børsmelding etter Ila-krisen i 2008 hvor vi rapporterer alle hovedtallene for foregående kvartal. Trading Update blir publisert rundt den 15. dagen etter kvartalsslutt. Med andre ord er perioden vi kjenner kvartalsresultatet til hovedtallene er kjent i markedet meget begrenset. I denne 15 dager lange perioden praktiserer vi “stilleperiode” hvor vi ikke kommuniserer med markedet.

– Dersom det oppstår en spesiell hendelse i løpet av kvartalet, eller i “stilleperioden”, gjør vi en eksplisitt vurdering på om dette i seg selv utløser et behov, og/eller plikt til å sende en separat børsmelding. Et eksempel på dette i nær tid er børsmeldingen vi sendte på søndag 13. oktober, hvor det ble annonsert at 10 av våre 57 konsesjoner i Øst-Canada er midlertidig suspendert.

– For øvrig følger Mowi Oslo Børs’ IR-anbefaling.

 

 

Kjetil Bakken, IR-direktør

Aker BP

Kjetil Bakken, IR-direktør

  1. Vi praktiserer stille periode de siste to ukene før rapporteringsdato. Dette innebærer at vi minimerer ekstern kontakt med investorer og analytikere.
  2. Vi har ikke oversikt over hva andre selskaper gjør. For oss i Aker BP er likebehandling et ufravikelig prinsipp. Vi praktiserer stille perioder, og vi har etablert praksis med å sende ut en pressemelding 1–2 uker før rapporteringsdagen hvor vi opplyser om produksjon og salg, samt andre forhold som kan være relevante for kvartalsrapporten.
  3. Vi praktiserer ikke ringerunder.
  4. Vi oppfatter det slik at denne kritikken ikke rammer oss.
  5. Likebehandling er et grunnprinsipp som er godt forankret i eksisterende lover og regler. Det er derfor etter vårt syn ikke behov for nye regler, men kanskje for en økt bevisstgjøring blant de noterte selskapene.

 

 

Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef

Telenor

Hanne Knudsen, kommunikasjonssjef

  1. Ja, vi praktiserer stilleperiode. Denne starter dagen før datterselskapene rapporterer til konsern og konsoliderte tall er tilgjengelig, og varer til kvartalsrapporten legges frem. Stilleperiode innebærer at ansatte i konsernet som har tilgang til konsoliderte resultater avstår fra å delta på arrangement og er restriktive med å gi kommentarer om finansiell utvikling.
  2. Telenor mener at rutiner er i henhold til god Investor Relations-praksis. Vi har ingen formening om andre selskapers policy og informasjonshåndtering.
  3. Telenor IR sender i begynnelsen av siste kvartalsmåned ut en liste over offentlig tilgjengelig informasjon, “Things to be aware of”. Listen sendes til IRs mailingliste og legges ut på vår webside. Analytikere og forvaltere som ønsker det inviteres til “pre quarter calls” basert på denne listen, der Telenor IR besvarer spørsmål og gir avklaringer basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Pre quarter calls gjennomføres i forkant av stilleperioden.
  4. Nei, vi mener at Telenor har en god praksis på dette området.
  5. Telenor har ingen formening om behov for endringer av reglene på dette området.

 

Halvor Molland, informasjonsdirektør

Norsk Hydro

Halvor Molland, informasjonsdirektør

  1. Vi praktiserer en stilleperiode på 14 dager før resultatfremleggelse, der vi ikke har kontakt med investorer/analytikere eller gjør intervjuer med sentrale ledere i selskapet som vi vurderer kan berøre resultatet.
  2. Vi kan bare svare for vår egen del. Hydros IR-avdeling er tilgjengelig for kontakt utenfor stilleperioden og håndterer spørsmål relatert til allment kjent informasjon i markedet.
  3. Vår IR-avdeling svarer på spørsmål utenfor stilleperioden, og er da tilgjengelig for spørsmål relatert til allment kjent informasjon.
  4. Vi vurderer jevnlig vår praksis og justerer der det er nødvendig, men vi ser ikke at det fremkommer noe nytt i det du skriver som gjør at vi vil endre praksis.
  5. Stilleperiode funger bra for oss, men vi vil la børsen vurdere eventuelle behov for å gjøre dette obligatorisk.

Gjensidige

Mitra Hagen Negård, IR-direktør

  1. Vi har en fast praksis på dette. Stilleperioden begynner første dagen etter endt kvartal. Datoen annonseres på vår hjemmeside under finansiell kalender, i tråd med Oslo Børs’ IR-anbefaling. Og praksisen er forklart i vår IR-politikk, som også er publisert på vår hjemmeside.
  2. Det er vanskelig å uttale seg om andre selskapers praksis. Når det gjelder Gjensidige, er likebehandling av markedsaktørene et sentralt prinsipp for våre IR-aktiviteter. Dette er også nedfelt i vår styrevedtatte IR-politikk.
  3. Det fungerer bra. Vi er tilgjengelige for henvendelser fra markedet frem til stilleperioden starter. Og når det gjelder dialogen, har vi en tydelig og streng praktisering av å begrense dette til kun å omfatte informasjon som er kjent i markedet.
  4. Vi mener vår praksis er god og i tråd med regulatoriske krav, anbefalinger og grunnleggende prinsipper for kontakt med markedet. Vi følger naturligvis med på utviklingen på dette feltet, men ser på det nåværende tidspunkt ikke behov for å endre politikken eller praksisen på dette området.
  5. Det regulatoriske rammeverket hva gjelder informasjonshåndtering for noterte selskaper er hensiktsmessig slik vi ser det. Det kan dog være hensiktsmessig å inkludere anbefaling om stilleperiode i børsens IR-anbefaling.

Les også:

Oslo Børs:

Fem aksjer for fredelige dager

Mange utbytteaksjer har blitt priset opp vel kraftig på Oslo Børs, men her er fem med minst fem prosent direkteavkastning, i hver sin sektor, som man kan shoppe inn til jul uten at det koster det hvite ut av øyet.

4 min lesetid

Rekordstort norsk oppkjøpsfond på gang:

FSN Capital jakter 15 mrd.

Frode Strand-Nielsen og hans FSN Capital er i markedet for å hente inn hele 1,5 milliarder euro, tilsvarende 15,3 milliarder kroner, til selskapets sjette oppkjøpsfond. Om Strand-Nielsen & Co. lykkes, blir dette tidenes største norske oppkjøpsfond.

2 min lesetid

Andre leser også: