Kapital

Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil bli dramatiske. Verden trenger derfor en langt større og raskere omstilling enn det vi tidligere har lagt til grunn. I forrige utgave av Kapital oppfordret Jens Ulltveit-Moe bønder til å legge ned husdyrproduksjon, og produsere tilsvarende mengde kalorier av korn, frukt og grønt, for å kompromissløst kutte CO2-utslipp. Metan­gassen som kommer fra husdyrenes fordøyelse, samt lystgassen fra kunst- og husdyrgjødsel, er svært sterke klimagasser som bidrar til rask oppvarming av atmosfæren. Regjeringens klimapolitikk har som mål “å kutte utslipp raskest mulig og utvikle teknologiske løsninger som gjør det mulig for verden å nå felles utslippsmål”. Men ikke for enhver pris.

Annonse

– Det er en utenkelig tanke, sier Olaug Vervik Bollestad, landbruks- og matminister (KrF), om Ulltveit-Moes oppfordring om å legge ned husdyrproduksjon.

Les også

Jens Ulltveit-Moe med drastisk oppfordring:

– Bøndene bør slutte med husdyr og legge om til grønt

– Jordbruksnæringen med tilhørende næringsmiddelindustri sysselsetter årlig rundt 100.000 mennesker, 49.000 i jordbruket og omtrent tilsvarende i næringsmiddelindustrien. Landbruket har en viktig distriktspolitisk rolle for å opprettholde næringsliv og bosetting i hele landet, og husdyrhold er en helt avgjørende del av dette. Legger vi ned husdyrproduksjon, ødelegger vi en av våre største landbaserte næringer, sier Bollestad.

Senter for klimaforskning, CICERO, skriver i sitt magasin, Klima, at antallet drøvtyggere øker globalt, og med dem også det totale utslippet fra disse dyrene.

– Det innebærer økte utslipp ikke bare av metan­gass fra husdyrenes fordøyelse, men også karbondioksid og lystgass, sier CICERO-forsker Bob van Oort. Metan er en 28 ganger sterkere klimagass enn CO2. Lystgass fra kunst- og husdyrgjødsel har hele 265 ganger sterkere oppvarmingseffekt enn CO2. CICERO forklarer effekten slik: “Metanutslippet er en vedkubbe i peisen, mens CO2 er en panelovn som blir stående på året rundt. Hvis vi kaster en ny kubbe inn i peisen hver gang den den forrige er i ferd med å brenne ut, holder vi varmen konstant. Lar vi den brenne ut vil oppvarmingen forsvinne. Fjerner vi den, blir det kaldere. Det som skjer i dag er imidlertid ingen av delene. Nå kastes det stadig nye vedkubber inn i peisen, raskere enn de andre rekker å brenne ut. Samtidig skrur vi opp panelovnen litt hver dag.” Om metan er en vedkubbe, er det nærliggende å sammenligne lystgass med bensin på bålet.

– Regnestykket er enkelt: Reduserer vi antall drøvtyggere globalt, vil utslippene fra disse gå ned. Reduksjonen vil gi en rask og nedkjølende effekt på grunn av kuttene i utslipp av metan. Samtidig gir det også en mer langvarig effekt, siden vi samtidig kutter i utslippene av karbondioksid og lystgass, og hindrer disse i å hope seg opp i atmosfæren, sier van Oort.


Kapital leses av Norges mest innflytelsesrike ledere, gründere og talenter.

Les 2 artikler gra-tis i uken eller kjøp abonnement fra kr. 169,- pr. måned.

Prøv gratis Bli abonnent Logg inn